– Spørsmålene stilles på vegne av pasientene

– Vi driver journalistikk og ønsker balanse og motstemmer, skriver Jarle Mjøen.

Illustrasjonsbilde  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Meninger

Undertegnede er vel hjemme etter en lengre ekspedisjon på vidda på ski og med pulk, i stor grad utenfor dekning for mobiltelefonen. I løpet av mine dager på fjellet, har det haglet inn med beskyldninger om uredelig og faglig kritikkverdig journalistikk av Altaposten, ofte personifisert ved undertegnede. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å kommentere dette, men noe av det som framkommer kan ikke stå uimotsagt.

Først av alt litt om mitt utgangspunkt som journalist siden 1981, med noen års avbrekk som informasjonsansvarlig i Alta kommune. Mitt ønske er å få løftet fram og belyst forhold i samfunnet, samt skape debatt. Ikke minst mener jeg det er en del av medias samfunnsoppdrag å gi de som populært benevnes som «nederst ved bordet», en stemme.

I denne debatten er det viktig å få fram ulike argumenter gjennom kritiske spørsmål, ikke minst overfor systemer og personer med makt og innflytelse. Denne samfunnskritiske inngangen har nødvendigvis ikke blitt applaudert av alle, og det har blitt en god del mindre hyggelige telefonsamtaler, gjerne på kveldene. Har også fått karakteristikker i sosiale medier som har vært over kanten. Undertegnede er blitt beskyldt i ulike stadier for å tilhøre og løpe ærend for nærmest alle partier fra SV til Frp. Sånn er nok hverdagen for mange journalister.

Kritikk er ikke hyggelig, men har heldigvis ikke ødelagt nattesøvnen. Personlig kritikk er noe som følger med saker som vekker engasjement. I sykehussaken har denne kritikken vært til å leve med. Det har vært langt vanskeligere å få sove etter å ha møtt pårørende, familie og ofre for et system som underkjenner behovet for akutt hjelp når sykdom og skade rammer. Det er historiene om manglende akuttilbud på sykehusnivå, og helsetap på grunn av samtidighetskonflikter som har gjort at pasienter med høyeste prioritet har måttet vente i flere timer på luftambulansen. Det mest skremmende er pasienter som er sendt en omvei til Hammerfest sykehus før de har blitt transportert videre til UNN. I noen av tilfellene har resultatet blitt veldig ille. Det har vært umulig å ikke bli berørt av historiene.


Politikk, retorikk og helsejournalistikk

Er det urettferdig av Kirsti Bergstø å beskylde Altaposten for kampanjejournalistikk i sykehus-saken, spør Ole David Østli.


Systemkritikk

Motivet for å fortelle historiene er selvsagt ikke et angrep på helsepersonellet ved lokalsykehuset vårt i Hammerfest. De gjør sitt beste, under svært vanskelige forhold, og fortjener nye og bedre sykehuslokaler. Pasientene fra Alta er heldig å kunne dra nytte av mange av disse ved Klinikk Alta som ambulerende leger, eksempelvis kirurgene og ortopedene Houman Sharani og Thoralf Enge. Men pasientene i Alta-regionen ønsker mer av Enge, Sharani og deres kolleger. Eksempelvis at kapasiteten blir så stor, at når en ung jente kommer inn med armbrudd, og et sterkt oppgradert røntgentilbud fastslår brudd som nå kan gipses lokalt, så kan kontrollen foretas i Alta og gipsen fjernes her når bruddet er grodd.

Dette er ikke tilfelle, og ofte to til tre ganger tur-retur sykehuset i Hammerfest, som enkelt og med stor kostnadsbesparing kunne vært unngått. Etter min oppfatning et viktig søkelys på systemet, som forhåpentligvis kan gi endringer. I dag belaster reise til Hammerfest sykehusøkonomien hardt, og ikke minst gir systemet den enkelte pasient ekstra og unødvendig belastning. Det er viktig at dette belyses systemkritisk, et eksempel på det samfunnsoppdrag media etter min mening har.

Kampanjejournalistikk?

Noe av det jeg reagerer mest på i Ole David Østlis forsøk på å stemple meg faglig som en kampanjejournalist, er hans «bevis» på dette. Han viser til mitt sitat fra kommentaren om «at det tilbudet som er kommet ved Klinikk Alta ville vært noe helt annet dersom ikke Altaposten hadde avdekket gjentatte forsøk på skalere ned...». Han tviler på om dette er sant, men synes det er storveis om dette stemmer. Ole David, du er herved invitert på kontoret mitt, hvor jeg kan dokumentere med saker hvor Altaposten har avdekket at tilbud som er lovet etablert, er blitt redusert, trenering av kapasitetsøkning og manglende bemanning.

Du framstiller dette som negativ kampanjejournalistikk, men det er verken negativt eller kampanje. Det er journalistikk. Vi har vært svært nøye med å slippe til Finnmarkssykehuset med grundige tilsvar. Vi har også vært de første til å lage sak når Finnmarksykehuset har oppgradert tilbudet, eksempelvis bemanning og utvidet åpningstid på billeddiagnoseavdelingen. Eller når Finnmarkssykehuset fikk på plass en fast øre-nese-hals-spesialist, eller en fungerende slagalarm.

De siste månedene har vi vært opptatt av å dekke alle spektre av saken, fra stortingsbehandlingen av sykehusplanen, blant annet ved å synliggjøre hva de ulike partiene mener, lokalt og nasjoinalt. Vi  har laget flere titalls saker om positive framskritt ved Klinikk Alta. Vi har også problematisert om nye Hammerfest sykehus er stort nok og vi har sett på hvordan Korona-situasjonen og været påvirker tilbudet. Vi har også sett nøye på sykehusøkonomien, inkludert prehospiltale tjenester og  psykiatrien.

Nå handler det blant annet om Finnmarkssykehuset vil fortsette driften med tomme senger ved klinikken, utover de 14 som kommer til høsten. Hva skjer når Alta kommune etter planen trekker ut fire eller seks av plassene (fire er allerede sagt opp, eller varslet sagt opp) for å drifte dem ved Alta omsorgssenter? Sengeavdelingen har 20 plasser. Alta kommune betaler 9,6 millioner kroner for seks av disse. Her har kommunikasjonssjef Eirik Palm uttalt til Altaposten at det skal gjennomføres et møte med Alta kommune, og at Finnmarkssykehuset mener det vil være mest ryddig å gjennomføre møtet før de kommenterer ytterligere hvorvidt alle 20 sengene skal i drift. Det er nærliggende å se på hva inntektstapet fra kommunale bidrag betyr for sykehusbudsjettene. Et annet moment er hvorvidt det er kapasitetsproblemer ved sengeavdelingen, det vil si at pasienter fra sykehuset som er medisinsk klarert, og har ønsket seg til sengeavdelingen i Alta, ikke har fått plass.

Ladet billedtekst?

Så til en annen forunderlighet i Østlis innlegg. Han drar fram en billedtekst i en sak hvor Kirsti Bergstø var utfordret på hva SV bør stemme til Sp/Frp-forslaget om føde- og akuttavdeling i Alta. Billedteksten: «Kirsti Bergstø sier nei til å gi en tredel av pasientene i Finnmark tilgang til fødeavdeling og akuttilbud. Her sammen med Runar Sjåstad som over mange år har vist forståelse for å gi 25.000 i Alta-regionen sikkerhet for liv og helse med akuttilbud og fødeavdeling.» Billedteksten oppsummerer fakta fra saken når det gjelder Bergstø, når det gjelder Sjåstad er han (uskyldig) med på arkivbildet (tatt under en annen debatt). Han har i en rekke intervjuer og samtaler med Altaposten gitt uttrykk for forståelse og medfølelse for de som rammes i Alta-regionen, men har av ulike grunner ikke kunne gå for akutt- og fødeavdeling her. Hva er ladet i billedteksten, at Bergstø sier nei, eller at Sjåstad har forståelse?

Krever tilpasning

Østli framfører et resonnementet om at Altaposen må tilpasse journalistikken, slik at den skal overbevise politikere i Hammerfest og resten av Finnmark om 25.000 innbyggere i Alta-regionen må få et sykehustilbud nærmere enn 14 til 28 mil. En slik tilpasning er kampanjejournalistikk. Jeg og Altaposten driver journalistikk; det betyr at vi stiller spørsmålene som må stilles, uavhengig av hvilke svar vi får, og hvilken effekt de har.

Derfor stiller vi spørsmål til Kirsti Bergstø som nestleder i SV, Jonas Gahr Støre og Bjørnar Skjæran i ledelsen av Ap, Carl-Erik Grimstad og Trine Skei Grande i Venstre og helsepolitikerne Kjersti Toppe (Sp), Ingvild Kjerkol (Ap) og Åshild Bruun-Gundersen (Frp). Spørsmålene er ofte skriftlige, men med en vedlagt dokumentasjon for grunnlaget for det vi spør om. Dermed kvalitetssikres ikke bare spørsmål og svar, men også grunnlaget for spørsmålene. Da er det en fordel om vi blir gjort oppmerksom på feil eller unøyaktigheter i spørsmålene, eventuelt hvis de mener at premissene er feil.

Det er en urimelig påstand at Altaposten har gjort journalistikken til et politisk våpen, og at vi ikke formidler politikernes budskap og hva de står for. Tvert om gjøres mye for å kvalitetssikre at intervjuobjektene får sine budskap og meninger presist fram. Det hender nærmest ikke at jeg har en sak intervjuobjektet ikke aktivt tilbys å lese saken før den publiseres, ikke bare sine egne sitater, men hele saken. Og da med oppfordring til å komme med endringer i sitat eller foreslå andre endringer ut over sitatsjekk.


– Kjenner meg igjen i kritikken

– Når kunne vi lese en kritisk artikkel i Altaposten om realismen i å få tre sykehus til Finnmark, skriver Ingalill Olsen


Ingalill Olsen sier i et annet innlegg at Altaposten ikke har vært villig til aktivt å søke informasjon og speile de som ikke vil ha sykehus i Alta. Hun er også opptatt av at Venstre og Frp har sluppet billig unna sine løfter etter at de ble en del av regjeringen. Jeg har selv laget sak med Ingalill Olsen som hovedkilde, der vinklingen nettopp er løftebrudd, og svært sterke påstander mot de to nevnte partiene. Meg bekjent har hun fått alle muligheter, både på debattsidene og også til å komme ut med sine meninger og oppklaringer i artikkelform. Jeg har aktivt tatt kontakt med henne en rekke ganger for å få hennes oppfatning i saker, og kan ikke se at jeg har fått tilbakemelding på feilsiteringer eller vridning av innholdet.

Altaposten har også speilet hvorvidt det er økonomisk bærekraftig med tre sykehus i Finnmark, spesielt i lys av rapporten til Oslo Economics. Så vil det kontinuerlig pågå en debatt om bærekraft er det eneste parametre for finansiering av helsetjenester. I forlengelsen av dette diskuteres gjerne foretaksmodellen og det demokratiske underskuddet mange kjenner på ved en slik organisering.

Stilt opp

Når det gjelder sykehussaken har jeg en rekke eksempler på at både helseminister Bent Høie, flere av Ap-toppene, samt andre toppolitikere har tatt kontakt for å få belyst hva de står for, eller kommentert konkrete saker. Jeg har strukket arbeidsdagen langt inn i frihelger for å videreformidle budskapet fra toppolitikere, samt at jeg har åpnet for å jobbe i påsken for å videreformidle hvorfor enkelte ville stemme nei til sykehus i Alta i Stortinget. Vi ønsker balanse og motstemmer.

Jeg er deler ikke Ole David Østlis oppfatning av at Altaposten kun skriver for innbyggerne i vår region. Vi registrerer at vi aktivt leses både i Stortinget, Youngstorget og på partikontorene i Oslo. Både av de som vil ha sykehus i Alta og de som ikke ønsker det.

Jarle Mjøen

Politisk redaktør

Altaposten