– Kjenner meg igjen i kritikken

– Når kunne vi lese en kritisk artikkel i Altaposten om realismen i å få tre sykehus til Finnmark, skriver Ingalill Olsen

Tidliegere leder i Finnmark Ap, Ingalill Olsen (Ap).   Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Meninger

SVs nestleder Kirsti Bergstø har tatt bladet fra munnen og påpekt Altapostens journalistikk overfor de som ikke gir helhjertet støtte til Altapostens store sak; sykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling til Alta.

Som tidligere leder i Finnmark Arbeiderparti gjennom 12 år kjenner jeg meg igjen i Bergstøs oppfatning av Altapostens holdning og behandling av de som ikke gir svar avisen ønsker.

Finnmark Arbeiderparti har vært og er opptatt av å få bygget nye og moderne sykehus både i Hammerfest og Alta. Samtidig har Finnmark Arbeiderparti vært en pådriver for desentralisering av spesialisthelsetjenester både til Alta og Karasjok ved Samisk helsepark.

Finnmark har med sine 75.000 innbyggere, kun befolkning til ett sykehus, men areal og avstander til mange. Heri ligger Finnmarks dilemma.

Det er selvfølgelig legitimt å jobbe for sykehus til Alta. Det skulle bare mangle. Mitt innlegg er ikke ute etter å begrense folks rett til å påvirke vedtak og jobbe for bedre helsetjenester. Det er bra at vi alle bruker vår demokratiske rett, og ethvert demokrati ønsker engasjement velkommen. Denne debatten som Bergstø reiser handler ikke om sykehusplassering, men om Altapostens dekning av saken. Opptrer Altaposten som avis i god presseetisk ånd med kritisk journalistikk hvor alle syn kommer til uttrykk, eller driver avisen kampanjejournalistikk med en hensikt, å påvirke i sykehussaken? Hvis svaret er at det drives kampanjejournalistikk vil de som har divergerende syn med avisen systematisk fremstilles i et negativt lys. Det er på dette feltet jeg kjenner meg igjen i Bergstøs kritikk av avisen og jeg mener at det er nødvendig å drøfte formen og resultatet av den.

Når kunne vi lese en kritisk artikkel i Altaposten om realismen i å få 3 sykehus til Finnmark med 75 000 innbyggere? Vil det være samfunnsøkonomisk mulig å få til? Vil det være mulig å skaffe fagfolk til 3 fullverdige sykehus i Finnmark? Jeg har i hvert fall aldri lest en sykehusrelatert artikkel i Altaposten som forholder seg til den virkeligheten vi som nasjonale politikere må forholde oss til. Jeg sier ikke at det er umulig, men det vil bety at statsbudsjettet må overføre store summer fra andre poster for å kunne utvide antall sykehus i Norge.

Det å være talsmann for et parti som Bergstøs SV eller mitt Arbeiderparti, er å forholde seg til demokratiske prosesser og i dette tilfellet hva partiet har som vedtatt årsmøtepolitikk med hensyn til helsepolitikken i Finnmark. Det har i hvert fall for mitt vedkommende falt Altapostens journalist tungt for brystet, og man fremstilles som man vil Altas innbyggere noe vondt. Det har til tider vært en surrealistisk opplevelse.

Journalisten setter tonen, og kommentarfeltet følger opp. Jeg har til og med lest i kommentarfeltet at hvis noen døde i ambulanse ved stengt veg på Sennalandet var Ingalill Olsen ansvarlig for det. For en som bor i enden av fv 889 og med en stengningsrate som ingen Altaværing kan forestille seg, var det drøy kost.

For meg et dette ett av eksemplene på hva kampanjejournalistikk kan ende i.

Jeg vil presisere at denne saken ikke omhandler meg. Jeg mener at vi alle er tjent med å kunne diskutere på et saklig grunnlag, kjempe for det vi mener er rett og det hver og en av oss er opptatt av. Vi er alle ansvarlig for debattklimaet og hva vi selv setter på trykk. Avisen har i tillegg et overordnet ansvar for å presentere en sak fra alle sider, ikke systematisk å presentere de med et divergerende syn ensidig negativ. Da er man langt unna faglig, god journalistikk.

Jeg kan nevne et annet eksempel, som har rammet både AP og SV med stadig «fordømmelse» av standpunkt i sykehussaken, mens Altaposten ikke bruker samme metode overfor de parti som var på skamløs velgerjakt i Alta og lovet sykehus til byen. Både FRP og Venstre har sittet i en flertallsregjering, uten å levere på sine lovnader. Her kan vi virkelig snakke om valgflesk. Den manglende kritikk skyldes kanskje avisas redaksjonelle standpunkt, men særlig ærlig fremstår det ikke.

Kampanjer må gjerne drives av enkeltpersoner med stort engasjement, partier og organisasjoner. Det vil styrke og utvikle våre samfunn! Aviser med pressestøtte og respekt for seg selv skal ettergå kampanjer, myndigheter og mennesker med makt og myndighet, og bidra til at vi alle kan ta kvalifiserte og opplyste valg.

Ingalill Olsen

Stortingsrepresentant (Ap)