Skudd for baugen i paradiset

– Hvor lenge man kan være i paradis når de nye fylkespolitikerne går løs på budsjettet med ljåen, spør Altapostens redaktør på lederplass.
Meninger

Tidligere i vinter hadde Altaposten en reportasje fra Myreng gård, der unge og uredde Martin Øyen Rødberg var klar til å overta bestefarens gård med melkekyr og kjøttproduksjon på Årøya. Unggutten var mer enn klar til å ta ansvar for matproduksjonen, i det han betraktet som selve paradiset.


Martin (22) overtar gården på Årøya

Myreng gård på Årøya er Martin Øyen Rødbergs paradis – og nå hjem og fremtid.


Spørsmålet er hvor lenge man kan være i paradis når de nye fylkespolitikerne går løs på budsjettet med ljåen, uten å gjøre en nærmere vurdering av hva det innebærer å innstille fergesambandet mellom Mikkelsby på fastlandet og Kongshus på Årøya. Fylkesrådet bestående av Ap, SV og Senterpartiet kan umulig ha med seg forhistorien inn i gårsdagens møte, men vi krysser fingrene for at fylkestinget kommer unnsettende til, selv om de tre partiene har makta og flertallet.

Mange er ukjent med det parlamentariske systemet som nå råder i Troms og Finnmark fylkeskommune, og da kunne det være fristende å konkludere med at løpet er kjørt. Vi tror imidlertid partiene i ukene framover vil måtte gjøre nye og grundige vurderinger. Årøya i Altafjorden har tradisjonelt sett levert varene så det holder, enten det er jordbruk, fiske eller andre næringer som har opptatt beboerne. I tillegg er det vel kjent at en større reiselivsaktør i lang tid har hatt planer om aktivitet på øya, men uten infrastruktur vil også det være et umulig eventyr.

Finnmark fylkeskommune skuslet bort millioner på sine «grep» ved forrige korsvei, til tross for år med advarsler om at hurtigbåtene ikke egne seg for transporten. Det endte med retrett og ny kontrakt med Skaget, som etter alle målemerker sikrer gode tjenester for innbyggerne. Vi håper også de gjør en grundig avveining i forhold til det statlige tilskuddet. I forrige runde ville den gamle fylkeskommunen miste 19 millioner i tilskudd ved fergekutt.

Vi forventer at administrasjonen gjør et grundig forarbeid, før det endelige budsjettet undertegnes 15. juni, slik at ikke millionene havner i Årøysundet.

At Troms og Finnmark fylkeskommune ville få en økonomisk blåmandag er forsåvidt ingen overraskelse, men de bør også ta en runde på hvilke prinsipielle holdninger de skal legge for dagen i den videre drift. Blant annet i forhold til idealene om spredt bosetting, der man helt reelt går inn og ser på konsekvensene av hva det innebærer at småsamfunn fratas hurtigbåtanløp i eksempelvis Vestre Loppa.

Selvfølgelig bør det prioriteres og avveies – og det finnes en smertegrense for alt, men det trengs en dialog om konsekvensene for hvert eneste sted på «kuttelista». Det bør ikke være en sekkepost med dødsstempel på. Blant annet hvilke alternativer som finnes, for eksempel anløp ved signal og avbøtende tiltak for de som driver næring.

Vi tror de fleste synes de dramatiske kuttforslagene kom som lyn fra klar himmel – og frykten er stor for at Loppa-ordfører Stein Thomassen får rett – at dette er aktiv dødshjelp for mange småbygder.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør