– Hvorfor vil ikke Ap ha barnefamilier i Tverrelvdalen?

– Det handler ikke om prioritering av planleggingsressurser, men om vilje til å realisere boligtomter, skriver politisk redaktør Jarle Mjøen i denne kommentaren.

Kvitberget og Svenbakken ble av kommunestyret i 2011 enstemmig tatt inn i arealplanen og skulle gi nærmere 100 boligtomter de neste årene.  Foto: Jarle Mjøen

Meninger

Som journalist siden 1981 har jeg med interesse fulgt Alta kommunes boligpolitikk tett. Det være seg debatten om privat utbygging, eller satsing på kommunale felt med selvkosttomter, for å dempe et prisnivå som har løpt løpsk.

Spesielt har fradelingssakene satt sine spor. Unge familier, som helt opp til 10 år, har kjempet mot byråkratiet med vekslende resultat. Med fallende fødselstall og utfordringer i forhold til folketallsvekst, er bolyst helt avgjørende for Altas utvikling. Uten at det blir lagt til rette for de unge med både eneboliger og leiligheter, har vi mislyktes med å skape bolyst.


Kommunestyret:

Kvitberget-løsning vedtatt 18-17

Det varte ti minutter, uten at noen visste om feltet skulle skrotes eller realiseres med 100 tomter.


Nei til boligbygging

Ut fra mine obeservasjoner forsøkes det å historieforfalske status og utvikling i boligpolitikken. Det er ikke valgene og løsningene som er mitt ankepunkt, men mangel på fakta i argumentasjonen.

Arbeiderpartiets tidligere gruppeleder, og en av dagens mest sentrale Ap-politikere, Ole Steinar Øtlyngen, slipper katta ut av sekken i en sak iFinnmark søndag 17. mai. Sett i sammenheng med hans uttalelser i kommunestyre og planutvalg, framstår han med et ønske om å bremse boligbyggingen i Tverrelvdalen. Mange oppfatter at Ap over tid har blitt en motkraft til å realisere det boligpotensialet som enstemmig ble vedtatt i arealplanen i 2011.

Det er overraskende. Ikke minst for oss har hatt som oppgave å videreformidle historiene til unge familier som desperat har lett etter eneboligtomt til en rimelig pris i Alta Øst, eller Tverrelvdalen.

Når store felt i arealplanen fra 2011 har blitt liggende i skuffen på rådhuset, har det medført at innbyggerne har sett etter andre løsninger. Resultatet er press på dyrkbar mark, og at stadig flere unge familier vurderer å flytte fra Alta fordi lovnader om å tilrettelegge for bolyst og utvikling ikke følges opp. Altaposten har hatt en rekke artikler om dette, fra ulike nærområder som er i samme situasjon.

I Tverrelvdalen har fokuset fått ekstra stor oppmerksomhet fordi alternativet til lovnadene i arealplanen fra 2011 er åpenbar. Det er å gå til mamma og pappa, eller besteforeldre, å be om tomt. Fradelingstomt gir en rimelig økonomisk inngangsbillett til husdrømmen i tillegg til nærhet til familien. I det politiske miljøet i Alta har det heldigvis vært stor forståelse for å finne gode løsninger for disse familiene, som for noens del har kjempet både fire og fem år mot byråkratiet for å boligdrømmen realisert.

Boligfelt popper opp over hele Alta?

Kravet om å realisere vedtatte planer omtales altså av en av profilene i Ap som «kranglingen i Tverrelvdalen». Han vil heller ha fokus på felt som ifølge han er i ferd med å poppe opp over hele Alta. Østlyngens hilsen til de som nærmest alle døgnets 24 timer har vært opptatt av hvordan de skulle løse sin egen boligkrise, har naturlig nok skapt reaksjoner. Alliansen av bønder, unge familier på tomtejakt, skolefolk og ledere av lag og foreninger, har reagert med vantro.

De har stått sammen for å få realisert Kvitberget boligfelt med så mange tomter at tomteprisen gir reelle muligheter for etablering, og opplever at ordførerpartiet mener de er urimelige og er årsaken til at kommunen ikke har lykkes med å få fram kommunale felt i vest og øst.

Selv om det er tungt økonomisk løft å bygge sin egen enebolig, klarer mange unge dette gjennom stor egeninnsats og byttearbeid med slekt og venner. De er imidlertid helt avhengig av at tomteprisen er på et akseptabelt nivå.

Dette er familier som vil være sjanseløs dersom det kun hadde blitt 17 tomter i Kvitberget å fordele feltkostnadene på. Ole Steinar, kanskje på vegne av Ap, uttalte i kommunestyret at tomtekostnadene ikke var et argument for å velge en annen løsning, selv om tomteprisen ble på over to millioner kroner.

Det ble begrunnet med at det finnes mange nok i Alta-samfunnet som hadde muligheten og var villig til å betale en så høy pris, fordi tomtene var svært attraktive.

Mange har trodd på festtalene til Ap, at dette er et parti for de mange, ikke for de få. Kan disse virkelig ha tatt så feil?


– Ikke krav om sikring

Geoteknisk ekspertise enige om områdestabilitet åpner for utbygging.



Nytt felt gir 15 etterspurte boliger

Tøllefsvei boligfelt har vært på planen siden 1981, ble vedtatt i 2009 og er nå klar for realisering.



– Presser opp prisene

Sp hevder kommunen sender prisene i været ved å holde igjen kommunalt boligfelt.


Strategi for skolenedlegging?

Arbeiderpartiet har blitt utfordret i planutvalget hva den egentlige grunnen er for at de har jobbet mot å utvide et felt, som er nærmest fritt for konflikter. Der bøndene og jordvernerne er først i heiegjengen. Hvorfor Ap vil ha få og dyrest mulig tomter?

Kan den egentlige årsaken til å si nei til barnefamilier være at det ligger en langsiktig strategi bak om å seigpine skolen slik at den kan legges ned? Den tidligere gruppelederen hiver bensin på dette bålet av mistillit med måten han går ut i media på. Så langt har ikke Alta Ap evnet, eller ønsket, å korrigere inntrykket og svare på spørsmålene som er reist.

Et uhyre knapt politisk flertall sikret imidlertid realisering av Kvitberget. Det ble argumentert med at feltet i en utvidet utgave vil gi en jevn tilgang av elever, unger i barnehagene, aldersbestemte utøver på lagene i Tverrelvdalen IL og unge musikanter til korpset. Mange av Østlyngens partikamerater synes dette er veldig bra, og har lovet å stå sammen med bygda i kampen for å bevare skolen i Dalen, inkludert ungdomstrinnene.

Det er en ærlig sak for politikere å vrake nærskoleprinsippet, og jobbe mot å sentralisere skolene i Alta. For de aller fleste innbyr klare standpunkt til respekt, uansett om man er enig eller uenig. Debatten blir imidlertid unfair dersom en vil bruke boligbygging, eller manglende boligbygging, for å nå dette målet. Det blir ekstra provoserende for svært mange av de som nå reagerer, når påstanden i tillegg er at Tverrelvdalen er og har vært tilgodesett med boligressursene. Faktum er at det ikke er noen akutt fare for overetablering. Heller tvert om dersom vi ser på utviklinigen i perioden tilbake til 2011.

Fakta om Tverrelvdalen

2011 inngikk Alta kommune en kontrakt med innbyggerne, gjennom arealplanen. To store felt, Svennbakken/Fallsen og Kvitberget, samt et mindre felt på Øvre Mannsverk (syv tomter), skulle realiseres. Feltene skulle i utgangspunktet være private felt, men kommunen måtte etter stort press overta Kvitberget og deler av Svenbakken/Fallsen.

Manglende vilje (og kanskje også evne) til å realisere arealplanen har som vi alle kjenner til medført mange fradelingssaker i Tverrelvdalen. Bondelaget har blitt den store stygge ulven. Bøndene har ment at boligpresset må løses med andre verktøy enn fradeling. Ikke en eneste kommunal selvkosttomt i Kvitberget eller Svennbakken er realisert. Tidligere plansjef i kommunen, Berit Erdal, så tidlig i arealplanperioden at viljen til å framskaffe felt og eneboligtomter manglet, og at det skapte et uhåndterlig tomtepress. Derfor foreslo hun i planutvalget at Tverrelvdalen skulle særbehandles i positiv forstand med tanke på fradelinger og enkeltsøknader. Det for å sikre at boligbyggingen i Tverrelvdalen ikke stoppet helt opp.

Ap har ansvaret

Etter ni år, halvparten av tiden med Ap i maktposisjon, er altså løsningen til Ole Steinar Østlyngen å gire ned boligbyggingen i Tverrelvdalen. Takke nei til en historisk mulighet til å skape en boligreserve med attraktive tomter for hele Alta. I stedet for Kvitberget, har Ap pekt på Svenbakken/Fallsen. Feltet ble som sagt lovet i arealplanen i 2011. Det er godt gjort å lansere feltet nå i 2020 som en nysatsing. Et alternativ til et annet vedtatt felt, når Svennbakken/Fallsen faktisk ble lovet allerede i 2011.

For Alta Øst er 40 eneboligtomter på Bangjordet kjærkomment, men løser ikke tomtekrisen. Med et utvidet Kvitberget boligfelt, i en trinnvis utbygging, ville det gitt viktige bidrg i mange år framover, selv om dette ikke ville vært nok til å ta unna for etterspørselen. Feltet ville vært viktig for hele Alta, og da spesielt for de som bor byens østlige områder.

Det som svir mest for innbyggerne på østsiden er ikke den manglende viljen til en framtidsrettet og helhetlig politikk, hvor nærområdene utvikles til å bli en viktig del av Alta. Det er at Ap bruker tid og krefter på å gjøre en del av Alta til en gjøkunge som spiser andre ut av reiret. Faktum er at Tverrelvdalen er i samme situasjon som Talvik, Øvre Alta og Rafsbotn. Alta kommune har i liten, nesten ingen grad, klart å komme opp med rimelige kommunale selvkosttomter de siste 10 årene i nærområdene.

Forhåpentligvis får Talvik, hvor man har jobbet nesten like lenge som med Kvitberget, endelig byggeklare tomter. Det samme i Øvre Alta, og kanskje også i Rafsbotn, dersom det er politisk vilje. Erfaringene fra Bang-jordet med bruk av privat konsulent til å gjøre detaljplanlegging er gode, og kostnaden som inngår i selvkosten kom på rundt 400.000, eller 4000 kroner fordelt på de 100 boenhetene. Det handler ikke om prioritering av planleggingsressurser mellom de ulike stedene. Det handler om vilje til å realisere feltene.


– Eventyrlig boligbygging

Ap-lederen hevder at boligproduksjonen aldri har vært bedre enn under rød-gult-grønt styre.


Balansert utbygging

En balansert utbygging er å både kunne tilby leiligheter og rimelige eneboligtomter, i både øst og vest. Det er bred politisk enighet om at randsonen skal ha eneboligbebyggelse, mens sentrumsnære områder skal bebygges i høyden og med konsentrert bebyggelse. Heldigvis ser det ut til at Skoddevarre boligfelt med 120 boenheter kan løses i løpet fem år, i beste fall. Det er kraftig på overtid.

Det er mulig jeg tar feil, men ingenting tyder på at lovnaden om at «det til enhver tid skal være ledige selvkosttomter til rimelig pris», skal kunne innfris i løpet av de neste ti år. Å legge skylden på andre for å ikke lykkes er enklest, men ikke særlig konstruktivt.

Alta trenger politikere som ikke skaper splid mellom øst og vest som politisk virkemiddel, men i stedet evner å ta selvkritikk. Alta kommune har ikke lykkes med sin boligpolitikk med tanke på eneboligbebyggelse, og det er viktigste årsak til at vi har rekordhøy tomtepriser i Alta.