Byggesaken på Seiland

– Grov og tendensiøs, mener nasjonalparkstyret.

Styret i nasjonalparkstyret for Seiland.  Foto: Arkiv

Meninger

Vi viser til artikkel i Sagat 12. mai og leder samme dag, begge signert redaktør Geir Wulff. Her fremsettes det grove beskyldninger og direkte faktafeil om en byggesak i Seiland nasjonalpark, kun basert på utbyggers framstilling av saken. Seiland nasjonalparkstyre kalles et «naziparkstyre», uten at Wulff har kontaktet oss i styret eller gitt oss mulighet til motsvar.

I Sagat framstilles det som om utbygger ikke har fått lov til å vedlikeholde et eksisterende bygg. Dette er ikke riktig. Vedlikehold av bygninger er selvsagt tillatt i nasjonalparken. Kulturminner er selvsagt vernet mot skade og ødeleggelse. I denne saken har imidlertid utbygger revet det eksisterende bygget, og satt opp et helt annet bygg. Utbyggerne er særdeles tydelig på at det bygget de rev ned, ikke var verdt å ta vare på. I klagen skriver de at bygningen som ble reist i 1950 og som de rev i 2019 «var også ellers betydelig ulik den opprinnelige/originale Ostebua oppført i 1902-10. 1950 versjonen av Ostebua hadde ikke samme form, materialvalg, oppdeling, vindu og dørplassering, taktekking m.v., og den representerer derfor heller ikke i dag det bevaringsverdige sjøsamiske kulturminnet.» I deres uttalelse skriver de at «Det er Ostebua slik den var før brenningen i 1944 som er minneverdig,  ikke den feilaktige kopi av bygget  som ble søkt gjenreist like etter 1945 og senere restaurert i 1978.» Bygningen fra 1950 kunne derfor, etter utbyggers mening, rives ned sommeren 2019. 

Tiltakshaverne satte så opp et nytt bygg sommeren 2019. Bygget bærer ikke preg av å være et forsøk på å restaurere et eldre bygg. Det brukes nye materialer, gulvet er isolert, veggene er klargjort for isolering, ytterdør er av nyere type, takvinkelen er mindre enn det som er vanlig på eldre bygg. Det er ikke søkt verken til nasjonalparkstyret eller Hammerfest kommune om denne byggingen. Det tidligere bygget var et uthus uten vinduer og med en smal dør i front, og på telefon til nasjonalparken opplyser tiltakshaver at han ønsker å søke om bruksendring. 

I Sagat fremstilles det som om Seiland nasjonalparkstyre behandlet denne saken i et hastemøte pr telefon. Dette er ikke riktig. Saken ble behandlet grundig og bredt i et fysisk styremøte 26. september 2019. Styret var samstemt sitt vedtak om at det nye bygget måtte fjernes. Regelverket for nasjonalparken gir ikke rom til å sette opp nye private bygninger. Ved slike vedtak skal tiltakshaver alltid få et forhåndsvarsel med mulighet til å uttale seg. Forhåndsvarsel ble sendt, og tiltakshaver uttalte seg. Styret fikk uttalelsen til gjennomlesning i forkant av neste møte. Dette møtet ble av praktiske grunner holdt pr telefon. Styret var samstemt i at det ikke var kommet fram nye vesentlige opplysninger i saken, og sto fast på vedtak om retting. Derfor ble det et kort møte. At møtepapirene er «hemmelige» skyldes at de av personvernhensyn er unntatt offentlighet.

Rundt jul 2019 dukket det opp en branntakst fra 1925, som forteller om hvordan Ostebua/Vuostaviisti så ut. Den viser at bygget som ble ført opp sommeren 2019, ikke likner særlig på den opprinnelige Ostebua. Tiltakshaverne skriver i sin klage at de godt kan rive det de satte opp sommeren 2019, hvis de da får et løfte om at de kan sette opp Ostebua i stedet. Denne nye bygningen skal da være et fredet sjøsamisk kulturminne. I tillegg søker de om å sette opp et naust for å kunne drive sjøsamisk laksefiske.  

Ordlyden i Sagats artikkel er gjennomgående grov og tendensiøs. Nasjonalparkstyret sammenliknes med nazistene. Vi trodde ikke vil skulle behøve å minne om at nazistyret var kjennetegnet av fangeleirer, tortur og henrettelser. En utvanning av begrepet «nazistyre» er også et hån mot dem som virkelig opplevde dette. 

Vi som er medlemmer i nasjonalparkstyret er oppnevnt av Miljødirektoratet, etter forslag fra kommuner, fylkesting og Sameting. Vi må operere innenfor gjeldende lover og regler for nasjonalparken. Det samme gjelder nasjonalparkforvalter. Styret må også ta hensyn til likebehandling og presedens. Dersom en person får tillatelse til å sette opp et privat byggverk basert på et minne fra før krigen, så må alle i samme situasjon få tillatelse. 

For Seiland/Sievju nasjonalparkstyre er det viktig å formidle Seilands sjøsamiske historie og identitet, spesielt siden Seiland tilhører en region som ble hardt rammet av fornorskningspolitikken. Styret har en bevisst strategi for å synliggjøre samisk språk i forvaltningen, og har opp gjennom årene tatt initiativ til flere prosjekt for å samle inn informasjon og kartlegge kulturminner i nasjonalparken.

Seiland/Sievju nasjonalparkstyre

Kjetil Romsdal

Brita Julianne Skum

Sigurd Jentoft Pedersen

Geir Ove Bakken

Karl-Tore Andersen