Reform under angrep

– Regjeringen kan ikke ta denne reformen på hælen, mener Altaposten på lederplass.

Troms og Finnmark fylkesting.   Foto: Illustrasjonsbilde.

Meninger

Regjeringen har nok å henge fingrene i når det gjelder korona-pandemien og konsekvensene av de tøffe tiltakene, men fram mot stortingsvalget i 2021 bør ikke regionreformen tas på hælen lengre, verken når det gjelder desentraliserte oppgaver eller det pedagogiske arbeidet med å skape forståelse for det politiske grepet.

En del oppgaver er allerede overført fra stat til fylke, spesielt innenfor samferdsel, der en rekke administrative funksjoner kommer nærmere brukerne, slik hele ideen var. Regionene får ansvar for fylkesveinettet, FOT-rutene, bredbånd og fiskerihavner, i tillegg til områder som innovasjon, integrering og naturvern.

Overføringen av oppgaver framstår likevel som veldig fragmentert, slik at det er vanskelig å presentere de politiske grepene som veldig omfattende. På toppen av det hele har man nå på vårparten skrinlagt mer strukturelle grep, som barnevernstjenester og kulturoppgaver, områder som ville monnet i denne sammenhengen.

Så kan man samtidig påpeke at oppgaver ikke må flyttes, hvis alle involverte ser at dette vil svekke tjenesten. Da bør man trekke i bremsene av hensyn til brukerne, som tross alt er det viktigste med hele sammenslåingen.

Det faktum at dagens valgdistrikt blir beholdt i 2021 er i tråd med løftene som ble gitt ved flere anledninger under debatten i Finnmark, så her bør verken tilhengere eller motstandere flagge. Spørsmålet er hvordan distriktene blir seende ut om noen år, for eksempel etter 2025 eller 2029,  og vårt tips er at det blir lengre mellom folk og makta. Det vil etter hvert være naturlig at fylkesgrenser og valgdistrikt blir identiske, så vi ser ikke poenget med å underkommunisere denne demokratiske endringen.

Uansett hva som måtte skje av spillfekteri mellom tilhengere og motstandere av reformen, vil det bli harde fronter et drøyt år. Flertallet på Stortinget må etter valget ta stilling til en reversering, vel vitende om at det er vanskelig å rygge og gi gass samtidig. For Troms og Finnmark kan resultatet bli stillstand. Det skyldes en dårlig prosess, men kanskje også de ekstremt harde frontene, etter vår mening basert på overdrevne forestillinger om fylkeskommunenes rolle.

På litt lengre sikt kan kampen like gjerne være starten på slutten på denne kolossen av et forvaltningsledd, der flere oppgaver rett og slett egner seg best helt nærmest brukerne, nemlig i kommunene.