– Jeg går ut fra at Strifeldt visste at han stemte for svekket lønnsomhet

– Ulovlig kvotesalg hvitvaskes, skriver Arne Pedersen.

Styreleder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.  Foto: Johan Isak Niska

Meninger

Til stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt fra FrP og Alta.

Bengt Rune Strifeldt stemte for regjeringens kvotemelding i stortinget. Han kjente til de negative samfunnsmessige konsekvensene det har fått ved at fangsttillatelser på norske fiskeslag kan kjøpes og selges. Særlig er Finnmark blitt rammet av dette.

Jeg går ut fra at Strifeldt visste at ved å stemme for regjeringens kvotemelding svekket han lønnsomheten til norsk fiskeindustri og den samlede norske fiskeflåte og at han vet at handel med fiskekvoter er ulovlig.  Når man øker trålernes andel av det vi totalt har lov å fiske på av torsk, sei og hyse da øker man også mengden fisk, som sendes ubearbeid ut av landet.

Nå nærmer det seg at 50 prosent av total fangst på torsk, hyse og sei går til utlandet for bearbeiding.  Dette forsterker utviklingen mot at norsk fiskeindustri blir ulønnsom. De mangler råstoff. En kornbonde, som kjøper en ny og mer effektiv skurtresker til erstatning for en fullt brukbar maskin, får dårligere lønnsomhet fordi åkeren ikke er blitt større. Han kan redde seg dersom han får politikernes hjelp til å overta naboens åker.

Det finnes ikke flere uutnyttede fiskeslag, men man bygger likevel opp en ny havfiskeflåte over 28 meter. Kvotene man må ha til dette kan bare bygges med kvoter tatt fra kystflåten.  Å flytte kvotene til havfiskeflåten skulle være en tidsbegrenset ordning. Den perioden er iferd med å utløpe og sjark- og kystkvotene skulle tilbake. Dette går Strifeldt ikke med på, han mener kvotene må få bli i havfiskeflåten og stikk i strid med alle tidligere politiske lovnader.

Den samlede norske fiskeflåte blir ulønnsom, med mindre man faser ut kyst- og sjarkflåten ved å ta kvotene derfra. Det finnes ikke nye fiskeslag, som kan dekke inn investeringene til ny havfiskeflåte. Også denne flåten leverer mange av sine fangster til fryseanlegg og foredling i utlandet.

Det er i strid med norsk lov med kjøp og salg av kvoter. Det skjer likevel. Det er de rikeste, som benytter seg av tilbudet fra myndighetene til å kjøpe fiskekvoter. Det er også i strid med lovens intensjon, fordi det er bare aktive fiskere som kan ha fiskekvoter. Dette er for lengst smuldret opp uten at loven er endret.  Også det her vet Strifeldt.

Det er slik at det ulovlige kvotesalget "hvitvaskes" av fiskeridirektoratet på en finurlig måte, som gjør at departementet og FrP nekter for at det foregår kvotehandel. De hevder at "teknisk sett" er det kjøp og salg av fiskebåter som foregår.

Handelen fungerer slik at den, som selger båten, selv fortsatt blir å beholde båten (dette er ikke en skrivefeil). Kvotene derimot blir igjen hos den, som på papiret kjøpte båten, men som ikke beholder den.

Det er dette, som får saksordfører for kvotemeldingen Tom-Christer Nilsen (H) og FrP til å hevde at vi «teknisk sett» ikke har kvotehandel i Norge. Det er kjøp og salg av fiskefartøy og det har vi alltid hatt.

Kvotegjelden har nådd en svimlende høyde på om lag 22 milliarder kroner totalt. «Teknisk sett» er det altså båtene, som selges ifølge regjeringspartiene og FrP, og ikke kvotene. Men i bankens lånepapirer for kvotegjeld er det kvotene som er pantsatt og ikke båtene.

Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt fra FrP og Alta vet alt dette.

Arne Pedersen, leder

Norges Kystfiskarlag