– I et levende demokrati må alle stemmer høres

Irene Ojala forteller i denne kronikken at de har to annonsesider i Aftenposten i forbindelse med behandlingen av sykehusplanen tirsdag.

I dagens utgave av Aftenposten er denne dobbelsiden med reklame.  Foto: Faksimile

Meninger

Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023 skal behandles tirsdag 12 mai – og vi har en melding til våre folkevalgte. I Aftenposten, 11 og 12 mai, kan du lese en annonse fra organisasjonen Pasientfokus i Alta. På vegne av pasienter i Alta og Kautokeino ber vi om at politikere på Stortinget 12. mai stemmer JA for fødeavdeling og akuttfunksjoner til Alta, slik det framkommer i forslaget til Frp og Sp: «Stortinget ber regjeringen utvide spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta med en fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner. Det må legges til grunn at det blir bygget nytt sykehus i Hammerfest og at sykehusene i Finnmark samarbeider i en nettverksmodell for å gi hele befolkningen et likeverdig helsetilbud av god kvalitet.»

Alta-regionen, Alta og Kautokeino, har med studenter, rundt 26.000 innbyggere. En region med den desidert største befolkningen i Finnmark. Alta er byen med flest fødende og flest eldre i Finnmark. En regionen med lengst vei til akuttsykehus og fødeavdeling i Norge – allikevel har Stortinget bestemt at det skal brukes 2,5 milliarder kroner av fellesskapets midler på et sykehus i Hammerfest – uten noen som helst konsekvensutredning ei heller en sårbarhetsanalyse for Finnmark med en fremtid med klima i endring.

I et levende demokrati må alle stemmer høres

Koronakrisen har ført til at det nesten ikke går fly fra Finnmark til Oslo. Vi kan derfor IKKE stille utenfor Stortinget den 12. mai for å vise vår styrke og vår fortvilelse over at politikere ikke lytter til gravide, fødende, syke og eldre i en sak som handler om arbeidende kvinner og menns, deres barn og foreldres liv. I et levende demokrati må alle stemmer høres. Derfor annonserer vi. Det er viktig å bemerke at norsk helselovgivning gjelder for samtlige i Norge – det finnes ingen unntak i lovene som sier at folk fra Alta og Kautokeino må vise solidaritet med arbeidsplasser til Hammerfest med en sykehusstruktur som ikke er forenelig med liv. Slag- og hjertepasienter opplever tidstap grunnet omveien til Hammerfest. Forsinkelsen fører til prognosetap, helsetap, uføretrygd – og i noen tilfeller død.

Når pasienten fra Alta og Kautokeino, etter ni døgn på rundreise i Finnmark til Hammerfest eller Kirkenes, endelig kommer til riktig behandlingssted ved Universitetssykehuset, UNN, i Tromsø får pasienten ofte høre at «Du kommer for seint. Vi skal gjøre det vi kan, men du skulle vært her for en uke siden.»

Det er ingen som har dødd sier foretaksledelsen ved Finnmarkssykehuset – med støtte fra Helse Nord og helseminister Bent Høie. Men når pasienten dør på operasjonsbordet står det at blodproppen løsnet og førte til død. Det står INGEN steder at pasienten døde fordi legene i Alta sendte pasienten omveien til Hammerfest eller Kirkenes – en omvei som er den utløsende årsaken til tidstap - med påfølgende helsemessig forverring med død som endestasjon for et liv som kunne vart i flere tiår fremover.

Hvilken enkelt sak ville samle 231.164 av befolkningen i Oslo til å ta til gatene?

Det er altså få fødende i Norge som har lengre reisevei til fødeavdelingen enn innbyggere i Alta og Kautokeino. Finnmark har landets høyeste andel uplanlagte fødsler utenfor institusjon, dette må vi gjøre noe med. I 2017 gikk 7.000 av 20,600 mennesker i Alta-regionen i tog for konsekvensutredning for ny sykehusstruktur for Vest-Finnmark. Det vil si at 1/3 av befolkningen gikk i tog. Hvilken enkeltsak ville samle 231.164 av befolkningen i Oslo til å ta til gatene?

Ny kunnskap er viktig. Siden 2017 har Stortingspolitikere mottatt 21000 postkort med historier fra befolkningen i Alta om ulike utfordringer lang vei – utilgjengelig for folk har påført dem. Pasientfokus har formidlet dette gjennom over 40 møter. Samtlige politikere har fått en egen brosjyre om utfordringer for pasienter i Alta og Kautokeino. Men politikere på Stortinget og i regjering møter kunnskap med en arrogant holdning om at ny kunnskap ikke ønskes – fordi beslutningen er tatt.

Finnmark har Norges tøffeste og lengste reiseveier – særlig om vinteren. Koronakrisen avslører utfordringer når samtlige respiratorer er plassert i Hammerfest – en by som er stengt bak Vest-Finnmarks Ring 3. Når veiene i Vest-Finnmark er vinterstengt kan opp til 36.000 mennesker i Vest-Finnmark stå helt uten tilgang til akutt- og fødeavdeling samt respiratorer.

De argumentene som Ap og Høyre brukte for to sykehus på Helgeland, er ofte argumenter ganger to for Finnmark. Det som skjer i Finnmark vil i fremtiden brukes som argument for at heller ikke Kristiansund får opprettholde fødeavdelingen. Går det an i Finnmark, ja så går det også i Kristiansund på Nordmøre. Slik kan vi ikke ha det.

Meldingsrapport fra Statens Vegvesen for tidsrommet 1.10.2019 – 5.5.2020 sier følgende: Fjellovergangen E6 Sennalandet må passeres for pasienter som skal til sykehus fra Alta og Kautokeino. Sennalandet har vært midlertidig stengt: 57 ganger med en varighet på 13 dager 13, timer 1 min. Den har vært Kolonnekjørt i samme periode: 98 ganger som tilsvarer 19 dager, 3 timer og 6 minutter.

RV 94 Skaidi – Hammerfest er en veistrekningen har vært midlertidig stengt 39 ganger i til sammen 7 dager, 11 t og 30 min. I tillegg har RV 94 vært kolonnekjørt 17 ganger som tilsvarer 7 dager, 11 t og 30 min.

I tillegg var veistrekningen E6 Hatter kolonnekjørt 23 ganger i til sammen 3 d, 13 t, 14 min (85.2 timer). Midlertidig stengt: 30 ganger tilsvarende 8 d, 2 t, 30 min (194.5 timer)

I dag og i morgen, 11. og 12. mai, har Pasientfokus en to siders annonse i Aftenposten. Vi har den fordi dagens storting og regjering har gjort Alta-regionen til en unntaksregion – der norsk lovgivning ikke er viktig og der fødende kvinner blir sendt ut på hasardiøse reiser i forbindelse med fødsler. Det kan ikke fortsette slik.

Hvor mye er et liv i Alta og Kautokeino verdt for politikere på Stortinget?

Alta mangler fødeavdeling med akuttfunksjoner. Det vil koste rundt 800 millioner kroner å få det på plass. 800 millioner fordelt på 26.000 mennesker vil si at hvis Stortinget sier ja til fødeavdeling med akutt til Alta, vil vi bruke 30.800 kroner pr. pasient for å sikre deres fremtid. 30.800 kroner for et liv i trygghet.

Hvis Stortinget stemmer nei til fødeavdeling med akuttfunksjoner 12. mai sier vi i Alta ja til fødeavdeling og akuttfunksjoner – og vi bygger fødeavdeling med akuttfunksjoner selv – og ingen kan stoppe oss. Det er en menneskerett – og plikt – å redde liv. Det vil ikke være enkelt, men det vil være riktig.

På vegne av befolkningen i Alta og Kautokeino

Irene Ojala

leder Pasientfokus