Jeg vil påstå at nettbrett bør varmt omfavnes. De gjør langt mer enn å erstatte blyant og papir

– Nettbrett i skolen er i god takt med tiden og tilfører langt flere fordeler enn ulemper, skriver Gjermund Abrahamsen Wik.

Oppvekst- og kultursjef Rikke Raknes på et tidligere besøk ved Elvebakken skole, hvor elevene har brukt Ipad siden 2015. Gjermund Abrahamsen Wik mener nettbrett i skolen er i takt med tiden.  Foto: Kita Eilersten

Meninger

Innføring av digitale nettbrett i skolen er et gjentakende tema for diskusjon. Den elektroniske plastfjøla fyrer opp debatten hos de som anser dette som det offentliges svar på casino- og spillehaller i Las Vegas for våre barn. En pur kilde til uvettig underholdning og nok en grunn til å sitte stille. Å sitte i ro gjør vi for mye av i landet vårt, såpass at det er forbundet med uhelse. Derfor mener noen at nettbrett må forbys i skolen.

Arbeidsverktøy

Jeg vil påstå at de digitale berøringsskjermene bør varmt omfavnes. De gjør mer enn å erstatte blyant og papir. Langt mer.

I skolen – er nettbrettet ment å være et arbeidsverktøy. 5-klassingen hjemme fikk sitt nettbrett da han begynte i første. Det var skepsis utbredt blant oss voksne. Skolen beroliget med at nettbrettene skal ikke erstatte – men være et tillegg til vanlige undervisningsformer. Her skal også skrives i vanlige kladdebøker med bokstavhus og analog skrift.

Et normalkull med elever bruker omtrent første skoleår på å lære bokstaver, ord og setninger for så å få til prosessen «å lese» til sommeren. Historien viste fort at med hjelp av nettbrett var målet nådd allerede til jul. Et halvt års forsprang.

Nettbrett gir muligheter til å presentere fagstoffet sitt. Hvert nettbrett har både kamera og mikrofon. «Finn fire blå ting på rommet ditt, ta bilde av dem og vis dette for de andre i gruppa di i morgen». Her læres både det faglige og hvordan gjengi dette for andre. Når elevene jobber med oppgaver kan læreren bruke sitt eget lærernettbrett og hente opp elevenes arbeid fortløpende på sin skjerm. Gode eksempler kan vises i plenum på storskjerm.

Lekser løst på nettbrett blir lastet opp, slik at læreren kan gi tilbakemelding etter kort tid. Den kan være skriftlig – eller muntlig i form av en lydfil. Uttale på engelsk gjør eleven ved å lese inn teksten. Dialogen og oppfølgingen fortsetter med andre ord utover klasseromstiden. Som forelder får jeg varsel på mail når en lekse er levert inn og tilbakemelding gis. Ved middagsbordet samme dag kan jeg si til arvingen «Den brøkregningen jobbet du veldig godt med».

Ved å bruke film kan elevene enklere produsere fortellinger av det de har lært faglig, mer enn tidligere. Elevene kan oppnå en dypere og mer kompleks læring fremfor i større grad ren overflatelæring (les i en bok – husk og forstå). Barna kan i større grad skape sammen i grupper som produsenter og være instruktører for hverandre.

Hentes kunnskap fra internett må man være påpasselig. Kritisk kildegransking har stort fokus i skolen. «Fake news» er et begrep som trenger sin motvekt. Våre barn blir flinkere til systematisk å skille digital fantasi fra fakta.

Skaper bevissthet

Da elevene skulle ta bilder i skolegården av andre barn i ulike aktiviteter – spurte de alltid om lov først. Skolen skaper en økt bevissthet rundt godt nettvett. Jeg har enda til gode å bli spurt av noen voksne om det samme, dersom jeg tilfeldigvis ramlet inn i fokusområdet til en digital kameralinse.

Heller ikke uventet løste nok skoler med høy grad av digital tilrettelegging den siste hjemmemåneden lettere enn de som ikke var like godt vant til det. Det nye verktøyet gir altså mange nye muligheter i undervisningen, men er styrt av en voksen hele tiden. Det kan ikke brukes fritt til å «gå på internett» om det skulle friste.

Stillesittingen som pågår er heller ikke større enn den tidligere klasseromsundervisningen.

Hjemmebruk er dessverre for ofte relatert til «fri bruk». Barn bruker primært fritid på nettbrett til å spille spill og se videoer på Youtube, viser forskning. Skolens nettbrett lar ikke eleven laste noe ned. Det utelukker tilgang til uønskede spill, noe enhver familie bør vurdere på private nettbrett.

Tiden foran skjerm utenom lekser er den vi foreldre finner problematisk. Det kan oppfattes som unødig stillesitting. Anlegg for fysisk aktivitet, som gymsaler og parker, innbyr lett til bevegelse for unge. Ble en skjerm tilbudt samtidig så forskere at aktiviteten sank med 47 %. Små skjermer er lett å ta med seg og tiltrekningskraften så stor at fysisk aktivitet taper konkurransen.

Fordel med god dialog

Barn som bruker mest tid på nettbrett har mer konflikter med sine foreldre. Det forsterkes ytterligere der foreldre velger streng grensesetting og forbud. De foreldre som kommer heldigst ut, er de som lykkes i å ha en fruktbar dialog med barna. Anbefalingen er å sitte sammen og dele skjermopplevelse, bli enige om hva fornuftig bruk er og hvor mye tid som kan brukes.

Vi voksne sitter selv på skjerm – og blir fort dårlige eksempler. Å lese nyheter, mail, sjekke aksjekurs eller nettbank – er unnskyldninger som barn ikke opplever rettferdig. Vår jobb som foreldre er å være forbilder og sette forutsigbare grenser. Trenger nettbrettet å bli med hjem fra skolen i helgene? Det blir hvertfall en mindre fristelse når vi alle tross alt trenger litt fri fra skjermene.

Nettbrett i skolen er i god takt med tiden og tilfører langt flere fordeler enn ulemper. Den private hjemmebruken er den vi alle trenger å bli utfordret på.

Gjermund Abrahamsen Wik

Masterstudent i folkehelsevitenskap, NMBU