Et nasjonalt mål at alle områder skal ha like mye smitte?

Uansvarlighet er bare en høflig antydning av hva man kan mene om politikken som er blitt ført, skriver Tor Mikkelsen.

Det gjør ikke saken bedre at man over år har kjørt en nasjonal bedriftsøkonomisk politikk med stykkfprisinansiereing av sykehusene – helseforetaksmodellen, skriver utflyttet altaværing Tor Mikkelsen. 

Meninger

Befolkningen i Alta og Kautokeino har ingen grunn til å være trygg på - eller ha tillit til - at myndighetene/forvaltningen har oversikt over situasjonen i Finnmark. Utbyggingen av sykehus i Finnmark er et klart tegn på det. Da er det bra at lokalt ansvarlige i denne situasjonen tar fatt i dette problemet for å berge egen befolkning best mulig, en helt naturlig reaksjon på politisk hestehandel og maktmisbruk som kan koste liv når denne type krise oppstår. Slik ansvarlig lokal myndighet/ forvaltning har jeg stor forståelse for og støtter fullt ut. De svekker ikke tilliten til at det blir utført kvalitetsmessig god kriseledelse på nasjonalt nivå i Norge nå. De forbedrer bare kvaliteten på denne ledelsen.

Det handler om at det største befolkningsområdet i Finnmark er avskåret fra forsvarlige akutt-tjenester ved uvær og pandemi, uten sykehus og uten respirator. Ingen ting av dette er uventet. Det er en villet politisk utvikling. Man kan se på den grafikken som brukes oftest nå, forløpet av smitte med to varianter, forsiktige tiltak med mange smittede plutselig, eller at man kjører tidlig (?) kraftige tiltak og får et mer langstrakt forløp. I siste variant er målet at man ikke skal ha flere alvorlige sykdomsforløp til enhver tid enn helsetjenestene kan takle. I alle disse grafene er det en vannrett strek som illustrerer nivået på tilgjengelige helsetjenester/plasser i krise. I Alta kan du plassere denne streken nesten helt i bunnen. Dette er villet og uakseptabel politikk. Den vil koste flere liv hvis ikke de lokalt ansvarlige foretar kraftigere grep enn nasjonale myndigheter gjør. Det kan da ikke være et nasjonalt mål at alle områder skal ha like mye smitte?

Det gjør ikke saken bedre at man over år har kjørt en nasjonal bedriftsøkonomisk politikk med stykkfprisinansiereing av sykehusene – helseforetaksmodellen. Det skal produseres helse og friske mennesker. Resultatet er en betydelig reduksjon av antall sengeplasser og den kapasitet og kompetanse som kreves i en slik krise. Dette på tross av klare advarsler i fagrapporter om landets kriseberedskap. Den vannrette streken i grafene ligger for lavt og det er en villet politikk. En forsterkende effekt ser vi også av at vi har gjort oss avhengige av lavtlønssland i produksjon og tilgang på innsatsfaktorer i legemiddelindustrien.

Legemiddelindustrien er et kapitel for seg. De fokuserer på medisiner som kan gi maksimal profitt i kjøpesterke markeder. Medisiner til de lidelser og sykdommer som er mest vanlig i fattige land, er ikke så interessant. Forskning og utvikling er ofte helt eller delvis finansiert av det offentlige, og når produktet er klart, blir det til så høye priser at kun de rikeste har råd til å kjøpe. Akkurat nå ser vi tegn til total mangel på magemål ved prissetting av nødvendig utstyr for koronakrisen. Opp til 1400 kr for en liter desinfeksjonssprit !!! (jeg var heldig og fikk tak i til 350 kr) Kanskje bør utvikling og produksjon av legemidler være monopolisert og et offentlig ansvar. Vin og brennevin selges i Norge gjennom et statsmonopol ut fra et folkehelseperspektiv, men ikke medisiner. Skjønn det den som vil! Profitten i dagens store legemiddelselskaper er svært høy. Det kan man enkelt se når de inviterer leger med på smøretur kamuflert som seminar. Da ser det ut til at det er vanskelig å få utgiftene til å strekke til, ingen ting er for dyrt.

Sammen med en eksplosiv økning i reising og fysisk kontakt over hele kloden, så er dette en sikker oppskrift på katastrofe. Du finner få fagfolk som tror at dette er siste gang vi vil få oppleve noe slikt. Utarming av naturen for så å erstatte den med industriell dyre- og matproduksjon vil uvegerlig føre til flere virusmutasjoner med fare for smitte til- og mellom mennesker. Vi har bare sett begynnelsen.

Uansvarlighet er bare en høflig antydning av hva man kan mene om politikken som er blitt ført. Dette har foregått over lang tid, men akselererende nå med en ubegripelig tro på vekst og markedets velsignelser. Samtidig har man en nesten religiøs forventning om at teknologi skal løse dette med et trylleslag. Kloden vår klarer seg adskillig bedre uten, enn med, mennesker. Det må vi snart fortså.

Tor Mikkelsen

Utflytta altaværing