Helseministeren tømte fjellet for folk, mens intet blir sagt om den fortvilte situasjonen for folk i Altaregionen

– Norske politikere har ikke rigget Norge for kriser. Norske politikere fører ikke en konsistent politikk, skriver Irene Ojala i Pasientfokus.

Helseminister Bent Høie (H).   Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Meninger

Som velger forventer jeg at politikere går til valg på en konsistent politikk – en politikk uten selvmotsigelser. Koronavirusets inntog i Norge har ført til kriser som viser at våre folkevalgte ikke har planlagt Norge for kriser. Selvmotsigelsene står i kø. Det selv i en tid hvor FNs klimapanel har varslet at klimaendringene de kommende årene vil få katastrofale utslag i form av mer uvær, mer nedbør, vind, matmangel og klimaflyktninger på vandring. Om du eller jeg mener klimakrisen er menneskeskapte er ikke viktig. Saken er at norske politikere, helt siden Brundtland rapporten ”Vår felles fremtid” (1987), har signert klimaavtaler i Rio, København og Paris. Men allikevel - fra 1987 har samtlige regjeringer i Norge vært mest opptatt av Business as usual.


Norske politikere har gitt byggetillatelser til operahus, hoteller, store signalbygg og sykehus i vannkanten slik planen er i Hammerfest, samt fylt bygdene med hyttelandsbyer i fjellskråninger. Ingen politikere har sørget for tidsriktige klimaanalyser for en verden i endring. Så kom koronakrisen – og satte politikere i panikkens beredskap. Når hyttefolket har reist hjem fra bygda er det flere områder som viser at Helseministerens handlinger er selvmotsigende. For hva skjer egentlig med samfunnssikkerhet i Finnmark i ei tid med Stengt vei og korona ?


Tall fra Statistisk Sentralbyrå, SSB, viser at det bor rundt 26 200 mennesker, inkludert 2000 studenter i Altaregionen som omfatter Alta, Kautokeino. I sykehusbyen Hammerfest bor det cirka 11 500 mennesker. Fra Alta til Hammerfest er det 140 kilometer mens Kautokeino ligger 280 kilometer sør for Hammerfest. Det er ingen flyplass i Kautokeino. Det vil si at hvis en fra Kautokeino syk, eller skal føde vil bli fraktet i ambulansebil 280 kilometer i over fire timer før pasienten ankommer det såkalte lokalsykehuset sitt. Mellom Altaregionen og Hammerfest ligger det en fjellovergang som heter Sennalandet. Med dette som bakgrunn kan vi se på meldingsrapporten fra Statens vegvesen for 1.10.2019 – 14.3.2020.


På to måneder har veien til sykehuset i Hammerfest vært stengt i 308 timer

Uværet har stengt «sykehusveien» over Sennalandet og Kvaløya i 13 døgn.


Sennalandet var midlertidig stengt: 34 ganger med en varighet på til sammen 7 dager, 8 timer og 31 minutter (176,5timer). Kolonkjøring i samme periode: 56 ganger som tilsvarer 9 dager, 20 timer og 54 minutter. EV6 Sennalandet binder altså befolkningen i Vest-Finnmark til lokalsykehuset i Hammerfest.


RV 94 Skaidi – Hammerfest er den siste strekningen ambulansebiler må kjøre for å komme til Lokalsykehuset på Kvaløya. Veistrekningen har vært midlertidig stengt 25 ganger i samlet 90,9 timer dvs. 3 dager 18 timer og 53 minutter. I tillegg har RV 94 vært kolonnekjørt åtte ganger med en varighet for hele perioden 1dag 11 timer og 19 minutter.


Uten en eneste konsekvensutredning har Storting og Regjering bestemt at lokalsykehuset i Vest-Finnmark skal bygges i Hammerfest – byen uten mot havet som er utilgjengelig for befolkningen i øvrige Vest-Finnmark. Når Lokalsykehuset er utilgjengelig skaper det utrygghet hos befolkningen. Jeg er altså en av velgere i Norge som forventer at politikken som føres av Storting og regjering er konsistent - uten selvmotsigelser. Særlig når Stortinget har gitt Regjeringen blankofullmakt til å styre landet slik de vil de kommende seks måneder.


Fasiten viser at for å opprettholde samfunnssikkerheten tømte helseministeren fjellet for folk, mens intet blir skrevet eller sagt om den fortvilte situasjonen folk i Altaregionen er i. Stengte veier, trussel om koronasmitte fører ikke til at Finnmarksykehuset, Helse Nord eller Helseminister Bent Høie sørger for noen endringer for samfunnssikkerheten i Altaregionen.


Vi i Pasientfokus hører stadig at Altafolk skal slutte å syte. ”Dokker har jo flyplass” Men er det slik? Luftambulansekrisen i Norge det siste året viser at liv har gått tapt grunnet mangelfull og kriseforfulgt luftambulansetjenester. Tirsdag denne uken meldt IFinnmark at Babcock hadde fem ansatte i karantene. Driftssjef Hilde Sjurelv i Babcock sa at det bare var et tidsspørsmål før luftambulansetjenesten rammes av koronaviruset. Hva da med befolkningen i Altaregionen? En region som har godt over dobbelt innbyggertall versus Hammerfest.


Covi-19 er et smittsomt lungevirus. Allikevel er ikke Klinikk Alta tilgodesett med en respirator. Altaposten stilte spørsmål til Finnmarkssykehuset om hvordan de organiserer intensivpleie i forbindelse med koronavirus til fagsjef Harald G. Sunde. Alt går som før er svaret – altså ”Business as usual. ” Sunde formidler videre til avisa at Hammerfest sykehus har i dag fem respiratorer og fem anestesiapparater. I tillegg har Finnmarkssykehuset bestilt to respiratorer til som skal til Hammerfest sykehus. Hammerfest, byen som er utilgjengelig for de fleste menneskene i Vest-Finnmark skal altså ha sju respiratorer i tillegg til fem anestesiapparater, mens klinikk Alta, Som er ansvarlig for 1/3 av Finnmark ikke tilgodeses med en eneste respirator. Ordet ”ingen” er et vanskelig ord når farer trur. Men det ser ikke ut til å bekymre helseminister Bent Høie og hans regjering. Ei heller helse og omsorgskomiteen på Stortinget.


Koronafrykt i Babcock, uværsstengte veier og ingen respiratorer i Alta: Rådmannen er bekymret

Finnmarkssykehuset konsentrerer intensivvirksomheten i vest til Hammerfest. Det skaper utrygghet i fylkets største by.


Ikke misforstå: Det er viktig at innbyggere i Hammerfest har sykehus, respirator og det som skal til for å trygge innbyggere i Hammerfest samt befolkningen i bygdene langs kysten som kan komme til Hammerfest sjøveien. Men en slik båtberedskap er ikke mulig å opprettholde for hele Vest-Finnmark.


Norske politikere har ikke rigget Norge for kriser. Norske politikere fører ikke en konsistent politikk. Deres løfter og gjennomføringsevne er full av motsigelser både i hyttebygder i sør og for befolkningen i Vest-Finnmark

For fremtiden må Norge planlegges ut fra fremtidens behov. Enten folk blir invitert til å bygge hytter på landet eller bor i Finnmark. For det er jo en gang slik at ras, flom eller magesyke kan ta oss uansett hvor vi bor- og kriser inntreffer plutselig. Vi velgere må kreve at politikere går til valg på en politikk uten selvmotsigelser. Som velger forventer jeg meg intet mindre.

Irene Ojala, Pasientfokus