Det er uverdig og utmattende at vi vanlige mennesker må ta jobben politikere er valgt for å gjøre

– Alta Ap burde fokusert på de gravide, syke og sårbare slik at Arbeiderpartiets ledelse viser at de ser pasientene i Alta sine behov for likeverdige tilbud, skriver Irene Ojala.

VIL STEMME BLANKT: Irene Ojala.  Foto: Privat

Meninger

Andelen av den norske befolkning som er aktive medlemmer av politiske partier har gått ned de siste årene. I følge levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå, SSB, 2017 oppgir kun sju prosent av befolkningen over 16 år at de er medlem av et politisk parti. Men kun to prosent av den norske befolkning sier at de er politisk aktive medlemmer. Det er disse to prosentene av den norske befolkning som lager partiprogrammer, finner villige politiske kandidater – som vi – hele det norske folk får bruke som valgmeny til Stortingsvalget i 2021.

Arbeiderpartiet i Alta hadde årsmøte sist uke. I følge Altaposten var det flere viktige saker som ble diskutert. Ap-topp Bjørnar Skjæran ble "bombardert med krav om støtte fra Jonas til forslag om fødeavdeling og akuttilbud til Alta.” Tidligere ordfører, Odd Arne Rasmussen for AP i Alta uttalte på samme årsmøte følgende: "Får vi ( Alta AP; min anmerkning) ikke hjelp i form av klare vedtak fra Ap i Stortinget nå vil vi ikke bare tape ordførerposisjonen, men også miste et historisk grep om innbyggerne."


Tryglet Jonas om sykehushjelp:

– Ap mister grepet om Alta uten hjelp i sykehussaken

Ap-topp Bjørnar Skjæran ble bombardert med krav om støtte fra Jonas til forslag om fødeavdeling og akuttilbud.


Nå er det slik at det ikke er så viktig om ordfører i Alta kommer fra AP. Det er heller ikke viktig for syke mennesker eller gravide om AP mister et "historisk grep om innbyggerne" i Alta. Det er mer interessant at pasienter fra Alta-regionen ikke opplever prognosetap og uførhet grunnet omveien til et lokalsykehus som ikke er rigget for å løse fremtidens utfordringer. Det er viktigere at friske kvinner får føde i Alta - og de som trenger ekstra medisinsk assistanse får føde på et sykehus som har alle fasiliteter tilgjengelig når problemer oppstår. I stedet for at AP ber Bjørnar Skjæran komme med løfter som skal gi AP sitt lokallaget i Alta makt - var det muligens viktigere å fokusere på gravide, syke og sårbare slik at Arbeiderpartiets ledelse viser at de ser pasientene i Alta sine behov for likeverdige tilbud slik ulike helselover i Norge legger føringer for - og som AP sine helsepolitikere sier de ønsker å oppfylle.

Det er kanskje på tide å minne Alta Arbeiderparti om at de før kommunevalget i 2019 gikk høyt på banen og sa seg villig til å investere opp mot 600 millioner kroner, av kommunens midler, til bygging av lokaliteter – for så å leie byggene ut til Helse Nord for drift. Tidsrammene ble satt til 2023 – to år inn i neste stortingsperiode. Det er på tide at Arbeiderpartiet i Alta gjør som de sier. Løftene de gav hadde ingen betingelser om støtte fra partiledelsen i Oslo. Det var en klart løftet til velgere i Altaregionen.

Alta Arbeiderpartiet sine løfter til velgere i Alta må derfor få konsekvenser for hvordan Alta arbeiderparti fremstår på årsmøte for Troms og Finnmark Arbeiderparti og på det kommende landsmøtet for Arbeiderpartiet senere i vinter. Skal Alta Arbeiderparti ha noen som helst troverdighet i egen kommune ved kommende valg må de faktisk være modige og stå samlet med folket i henhold til sine avgitte løfter. Hvis ikke Ap i Alta gjør det – kan fremtiden for Alta Arbeiderparti gå fra rødt til sort.

Dagens sykehusstruktur i Vest-Finnmark ivaretar ikke befolkningens rettigheter til lik behandling. Det er uverdig og utmattende at vi vanlige mennesker må ta jobben politikere er valgt for å gjøre – slik at norsk lovgivnings intensjon om lik behandling for alle i Norge – også skal gjelde for folk i Altaregionen.

For velgere er det viktig å ha i tankene at kun to prosent av den norske befolkning sier at de er politisk aktive medlemmer. Fra disse to prosentene finner partiene selv fram til villige politiske kandidater – som vi velgere får som valgmeny til Stortingsvalget i 2021. I demokratiet Norge har vi altså et magert grunnlag å velge fra. Om Norge har et levende demokrati er faktisk et spørsmål som vi velgere bør tenke grundig over.

Irene Ojala

Pasientfokus