Hvordan sikrer vi kompetansen for framtidens Nord-Norge?

– UiT skal fortsette å løse samfunnsoppdraget vi er gitt, skriver rektor Anne Husebekk.

Rektor Anne Husebekk ved UiT.  Foto: Bjarne Krogstad

Meninger

UiT Norges arktiske universitet (UiT) har mer enn 50 års erfaring med å løse sitt samfunnsoppdrag – å bygge kompetanse om og for landsdelen og være en drivkraft i nord. Etter flere fusjoner er UiT både et tradisjonelt breddeuniversitet og et flercampusuniversitet som tilbyr utdanninger på ti ulike steder i Nord-Norge. Ved inngangen til det nye tiåret har vi 16.700 studenter fordelt på mer enn 250 studieprogram.

Ap-leder Jonas Gahr Støre uttalte under sitt besøk i Nord-Norge tidligere i år at det er et kompetansegap i næringslivet i nord, og at universitetene bør ha en sterkere rolle i regional utvikling. Jeg vil påstå at UiT allerede gjør mye for den regionale utviklingen, blant annet gjennom å ha tett kontakt med arbeidslivet. Denne uka arrangerer vi det første av tre Peter F. Hjort-seminarer denne våren; i Alta 26. februar, i Narvik 18. mars og i Tromsø 19. mars. Seminarene er et initiativ for å styrke verdiskapingen i nord gjennom tettere samarbeid mellom arbeids- og næringsliv og fagmiljøene ved UiT. Dette er en årlig møteplass der næringsrettede problemstillinger drøftes, og der grunnlaget for verdiskaping og innovasjon legges gjennom kunnskapsutveksling, nettverksbygging og samarbeid.

UiT tilbyr utdanninger innenfor så godt som alle fagområder; samfunnsfag, juridiske fag, humanistiske fag, marine fag, kunstfag, økonomiske og administrative fag, naturvitenskaplige fag, ingeniørfag, sikkerhetsfag, språkfag, reiselivsfag, lærerutdanninger, medisin, odontologi, helse- og omsorgsfag. Utdanningene er forskningsbaserte og gis med utgangspunkt i robuste fagmiljøer. Slik bidrar utdanningene våre til å dekke kompetansebehov som arbeidslivet i Nord-Norge har, på både kort og lengre sikt.

De kortsiktige behovene – et par år fram i tid – kjenner vi fra undersøkelser som kartlegger rekrutteringsutfordringer i både offentlig og privat sektor. Den største mangelen på arbeidskraft i Norge er i de to nordligste fylkene, og det er stor mangel innen de fleste næringer; bygg og anlegg, transport, overnatting og service, eiendomsdrift og tjenesteyting, undervisning, helse- og sosialsektoren. De fleste sektorer og bransjer i landsdelen sliter med rekruttering. På kort sikt er altså ikke situasjonen at vi utdanner til feil bransje, men at vi, som sektor, utdanner for få kandidater.

Derfor ser UiT det som svært viktig å tilby tilrettelagte, fleksible studier, for å møte kompetansebehovene i nord og utfordringen knyttet til at ungdomskullene blir mindre. Det er nødvendig med et godt tilbud innen etter- og videreutdanning og at folk kan ta utdanning der de bor. I vår strategi har vi nedfelt at vi skal legge til rette for fleksible og nettstøttede undervisningsformer, og 32 prosent av studentene ved UiT tar i dag et slikt studium. 16 prosent av dem er samlingsbaserte, 11 prosent er nettbaserte, og fem prosent er desentraliserte.

De langsiktige kompetansebehovene er det vanskeligere å si noe om. Endringer i næringslivet kan skje raskt. De senere årene har vi sett det innen både industri, bygg- og anlegg, ingeniør- og IKT-fag. Vi står overfor en teknologisk omveltning som vil omdanne samfunnet vårt – og arbeidslivet – på måter vi foreløpig ikke ser rekkevidden av. Derfor er det behov for at flere velger naturvitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige utdanninger, samtidig som det fortsatt vil være behov for arbeidskraft innen de store, offentlige yrkene som helse, omsorg og skole. Mange av disse studietilbudene finnes allerede ved UiT.

UiT er langt framme innen forskning på teknologi som maskinlæring, Internet of Things, 3D-printing, robotisering, big data og VR. Men også satsing på bærekraftige løsninger vil bli stadig viktigere drivere for endringer i samfunnet og næringslivet. Her har UiT flere store forskningsmiljøer, som sikrer at kandidater får utdanning og kompetanse som er relevant for næringsliv og offentlig sektor i nord. Eksempler på slike er ARC, et tverrfaglig forskningssenter innen fornybar energi og håndtering av klimagasser, blant annet gjennom samarbeidet med Finnfjord smelteverk og Smart Senja, som skal forsyne Husøya med tilstrekkelig fornybar energi.

Et annet kompetanseprosjekt er knyttet til elektrifisering av transportsektoren. UiT er også de første som kjøper el-fly til en flyverutdanning, der målet på sikt er å kunne lade flyene primært med solcelleenergi. Ny teknologi gir ikke bare mer og bedre spisskompetanse men skaper også et behov for å kunne tilegne seg ny kunnskap, ha dybdeforståelse og evne til kritisk refleksjon, kunne omstille seg raskt og ha evne til kommunikasjon og samarbeid. Alt dette er noe vi trener våre studenter til og forbereder dem på, blant annet gjennom et tett samarbeid med arbeidslivet. I vår strategi har vi nedfelt at vi skal ta i bruk nye pedagogiske virkemidler og studentaktive læringsformer, integrere kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i utdanningene, bidra til at studentene kommer i kontakt med forskning, nærings- og arbeidsliv i løpet av studietiden og utvikle studieporteføljen og utdanningskvaliteten vår i dialog med arbeidslivet.

Vi gjør kontinuerlige vurderinger av både sammensetningen av studieporteføljen og innholdet i denne for å sikre at vi bruker studieplassene rett i forhold til fremtidige behov. Vi vet at våre kandidater raskt får seg jobb i ulike bransjer og sektorer, og sju av ti tar seg jobb i landsdelen, innenfor alle sektorer. 32 prosent av våre uteksaminerte kandidater jobber i staten, 31 prosent i en kommune eller fylkeskommune, 35 prosent i privat sektor og to prosent i ideelle organisasjoner.

For å sikre den nødvendige dialogen mellom næringslivets behov og våre utdanningstilbud, skal vi sørge for tette og vedvarende koblinger mellom næringslivet og våre forskningsmiljø, som også involverer studentene. I dette ligger både nødvendigheten av at fagmiljøene åpner opp, at studentene søker ut og at næringslivet er villige til å rekruttere på en litt annen måte enn de tradisjonelt har gjort. Ved UiT har vi analysert omfanget av kontakt og dialog med offentlig og privat arbeidsliv.

Vi ser at kontaktflatene er brede, og det er et svært utbredt samarbeid mellom våre utdanninger og arbeidslivet i landsdelen. Samtidig ser vi noen klare utfordringer: Samarbeidets form og omfang varierer, og det er ulike tradisjoner for samarbeid mellom ulike fag. Det er eksempelvis utviklet lengre og flere typer samarbeid med offentlig virksomhet enn privat. Derfor har UiT satt seg noen overordnede, langsiktige mål for utdanningssamarbeid med arbeidslivet som innebærer at vi ytterligere skal styrke kontakten med arbeidslivet, arbeidslivsrelevansen i utdanningene, næringslivskontakten og vårt regionale utdanningssamarbeid. Peter F. Hjort-seminaret er én av de viktige arenaene i denne sammenhengen.

UiT skal fortsette å løse det samfunnsoppdraget vi er gitt også med de utfordringene vi står foran. Vi skal bygge kompetanse for og om landsdelen og være en drivkraft i nord.

Anne Husebekk

Rektor, UiT Norges Arktiske Universitet