– Som aktiv fisker har jeg spesielt merket at rødåta er borte fra fjordene

– Det som nå er skremmende er at loddebestanden sliter veldig for å tilnærme seg tidligere nivå, skriver Torbjørn Olsen.

Rødåte.  Foto: Cecilie Broms/ Havforskningsinstituttet

Meninger

Dette er ikke filosofi. Det er fakta. Fakta får man alltid fra fagfolk.

Etter å ha fått være tillitsmann i fiskernes organisasjoner i 25 år, så naturlig nok får en litt med seg underveis. 25 år i representantskap på fylkesplan, 2 år i Troms Fiskarfylking, 23 år i Finnmark Fiskarlag, innbefattet 2 landsmøter, alt i Norges Fiskarlag. Styremedlem i Norges Sildesalgslag i 4 år. Videre 4 år styremedlem i Norges Råfisklag.

Det er alltid forskere på høyeste nivå som redegjør for tilstanden i havet når det gjelder fisk og alle fiskeslag. Der er det uendelig mye å lære. Det viktigste for et rikt liv i havet er rent hav, næringsstoffer og temperatur. For en god årsklasse starter det alltid på 0. Såkalt 0-gruppe, 0-8 mnd; det er fagspråket for alle fiskeslag, som alt annet liv, kanskje også på land. Det kan være en lang reise for yngel for alle fiskeslag.

Nettopp derfor er det viktig at skal det bli en rik årsklasse må mat og åte være tilgjengelig på hele reisen til oppvekstområdene. Som aktiv fisker siden 1950 til 2019 har jeg spesielt merket at rødåta er borte fra fjordene og de nære kystområder, en kan godt si allerede for 30 år siden. Det beste bevis ser man først og fremst på seien, men like mye på sild. Sommersilda, det lille som er igjen har lite eller ingenting av rødåte i juni-juli og august. Dette var helt bombesikkert for 20-30 år siden. Da måtte silda stå i lås 2-3 uker for og kunne saltes fordi åta måtte gå ut av magen og av fisken. Det samme for seien, den måtte stå i poser minst 1 uke før levering til filet. Som fersk mat måtte den sløyes umiddelbart etter at den ble fanget.

Så over til lodda. En laksefisk på 12-15 til 20 cm alt etter alder.

Lodda har alltid variert veldig i bestandsstørrelse. Det er et mønster som er spesielt for lodde. Det kan være fra en veldig stor bestand til helt på bunnivå. I 50-, 60-, 70- og 80-årene kunne det være store mengder lodde helt fra Torsvåg til Grense Jakobselv. Andre år igjen bare på Øst-Finnmark. Det som nå er skremmende er at loddebestanden sliter veldig for å tilnærme seg tidligere nivå. Det samme er situasjonen i mindre grad med Island hvor loddefiske er redusert voldsomt, og bare tillatt for islendingene.

Takket være at Russland har stoppet loddefiske i Barentshavet og ved Finnmarkskysten i fordelingssamarbeidet med kvotefastsettelsen. Som kjent er Norges Fiskarlag stadig hardt presset av Fiskebåt; den store ringnotflåten, for å være med også her. Det kan være mange årsaker til en meget og unormalt lav loddebestand. Som kjent er det mange mager som skal mettes i Barentshavet. Det er hval og sel i tusentall som nesten ikke beskattes. I tillegg pr i dag en svær torskebestand samt alle andre hvitfiskbestander.

Det som er mest alvorlig og skremmende, er at fiskeriministeren har utstedt 8 trålkonsesjoner for fiske etter rødåte. Dette er et direkte kunnskapsløst grep for og tilfredsstille en grådighetskultur i næringen, og må trekkes tilbake. Med andre ord grovt uansvarlig. Rødåta er den viktigste først i næringskjeden, nemlig for 0 gruppen for alle fiskeslag. Det første år som yngel og larve. Er kysten vår så rein som vi tror, med en oppdrettsnæring fra syd til nord? Om det er noe ureint så seiler det øst med strømmen. Tar Mattilsynet vannprøver inntil laksemærene eller kikker de bare om laksen lever? En dykker var nylig nede under et oppdrettsanlegg. Med seg hadde han en stang på 7 meter som uten å trykke hardt gikk til endes i skit under mærene.

På dypere vann fra 80 til 100-200 meter spres alt over området og er umulig og kontrollere, men det er fortsatt i havet. eller er jeg idiot? Ja, det mener alle som er pressetalsmenn for anleggene. Alle de andre selv på kontorene vet dette. Det fiskes tusenvis av tonn undermål sei på 4-5 hg med snurrevad og not. Det fiskes med tusenvis av undermåls garn etter kveite som tar kveita som er 4-5 til i hovedsak 20-35 kg. Det såkalte breiflabbgarnet, som ikke er ulovlig og selge og kjøpe, men de står i sjøen allikevel der det ikke finnes breiflabb.

Hvor er inspektørene fra Fiskeridirektoratet når det fiskes og når det selges. Uniformen har de på hele tiden og den er tung å bære. Lønna får de selvfølgelig. Mattilsynet liker ikke mye fiskelukt, litt blod og smuss, så stenger de opptil flere måneder. Det kunne i de fleste tilfeller være nok med en eller to dagers vask, dermed minst mulig problem for både kjøpere og fiskere som avslutning.

Torbjørn Olsen, fisker