Kunnskapsbasert sykehusstruktur

– Det foreligger et regelverk og et omfattende utredningsarbeid bak de vedtak Altaposten gjerne må være uenig i, skriver Frank Bakke-Jensen (H).

Nye Hammerfest sykehus. 

Meninger

Kjære redaktør Rolf Edmund Lund.

Ber om å få dette innlegget i sin helhet inn i din avis. Ser det kan virke noe langt, men all den tid kritikken går på at vi ikke innhenter kunnskap forventer jeg at dere lar all relevant informasjon tilflyte debatten.

Altaposten ved politisk redaktør Jarle Mjøen forsøker seg på en historie om at Høyre og jeg ikke søker kunnskap hvis det ikke passet vårt syn. Han kobler da Troms og Finnmarks uttalelse om å konsekvens-utrede Lo-Ve-SE, med vår linje om å holde oss til den vedtatte utredningsmodellen for sykehustjenester. Det paradoksale budskap fra Altaposten er at den vedtatte utredningsmodellen førte til et så godt resultat på Helgeland at den må man se bort fra i Finnmark. Her er det nok heller Altaposten som underkjenner kunnskap som ikke støtter deres syn.


Høyre, partiet som velger kunnskap når det passer dem

– Frank Bakke-Jensen er i full kollisjon med egen retorikk, avhengig av om han snakker om miljøvern eller helse, mener politisk redaktør Jarle Mjøen.


Kort videre om den kunnskapsinnhentingen som ligger til grunn for valg av sykehusstruktur i Finnmark. Informasjonen er hentet fra Helseministerens brev til ansvarlig komite på Stortinget under deres behandling av sak om utredning av sykehusstruktur i Vest-Finnmark.

Overordnede krav om planer og rapportering

Helseforetaksmodellen legger til grunn at de regionale helseforetakene har et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i sine respektive helseregioner. De regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene som de eier. De regionale helseforetakene har utarbeidet strategidokumenter med visjoner og mål, strategier og overordnede planer for utvikling av regionens tjenestetilbud. Disse tar blant annet hensyn til demografisk utvikling, sykdomsutvikling, fordeling av oppgaver mellom helseforetakene og samlet kapasitetsbehov. Prioriteringer skjer gjennom årlige budsjetter og arbeid med og rullering av økonomisk langtidsplan, basert på nasjonale og regionale føringer og innspill fra helseforetakene.

Som omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019), skal helseforetakene ha en overordnet plan som grunnlag for å gjennomføre endringer og utviklingstiltak. Vesentlige tiltak kan ikke gjennomføres før de er innarbeidet i en slik utviklingsplan og vedtatt i tråd med gjeldende beslutningsprosedyrer. Utviklingsplanen er en operasjonalisering av overordnede planer og strategier, og skal gi et fremtidsbilde av utviklingen for helseforetakets virksomhet og bygninger.

Før Stortinget vedtok Nasjonal helse- og sykehusplan i 2016, var retningslinjer for utviklingsplaner forankret i veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter.

Ifølge veilederen skulle hovedelementet i utviklingsplanen være virksomhetsdelen. Denne skulle beskrive status for helseforetakets aktivitet og virksomhet, og gi grunnlag for å beskrive endringer i virksomheten og tallfeste det framtidige aktivitetsnivået og kapasitetsbehovet. Virksomhetsdelen av utviklingsplanen skulle også skissere mulige endringer i oppgavefordeling og sykehusstruktur, organisering og driftsøkonomi, samt mulige konsekvenser av slike endringer.

Den bygningsmessige delen av utviklingsplanen skulle bygge på virksomhetsdelen av planen og være underordnet denne. Den skulle ifølge veilederen dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter og begrensninger for framtidig bruk. Planen burde også vise hvordan bygningsmassen kunne utvikles for å bidra til effektiv drift, og hvordan krav til miljø og andre samfunnskrav kunne ivaretas. På grunnlag av dette ville en kunne definere nødvendige tiltak og tilhørende investeringsbehov.

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt til grunn at helseforetakene skal ha minst like gode kvalitetssikringssystemer som andre statlige byggeprosjekter, selv om det er valgt en annen metodikk enn det som følger av KS1- og KS2-metoden som ligger til grunn for statlige investeringer over 750 mill. kroner. Det skal i helseforetakene gjennomføres ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KSK) for investeringer med forventet kostnad over 500 mill. kroner.

Helseforetakene har ingen generell foreleggelsesplikt for de enkelte prosjektene. Som en del av styringsdialogen skal det for store prosjekter (med forventet kostnad over 500 mill. kroner) foreligge en konseptrapport og KSK, som sammen med de regionale helseforetakenes vurderinger, legges fram for departementet. Dette danner grunnlag for en eventuell lånesøknad for prosjektet, samt godkjenning i tråd med spesialisthelsetjenesteloven § 4-1.

Ved omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen skal det regionale helseforetaket legge dette fram for departementet, og det skal fattes vedtak i foretaksmøte (jf. helseforetaksloven § 30).

Etter at Stortinget behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) våren 2016, er det utarbeidet en egen Veileder for arbeidet med utviklingsplaner og det er fastsatt revidert Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter. Det gjelder fortsatt at investeringsprosjekter skal være forankret i utviklingsplaner og økonomiske langtidsplaner.

Beslutninger om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark

Sykehusstrukturen i Finnmark har vært vurdert av Finnmarkssykehuset HF og Helse Nord RHF i flere omganger, senest i forbindelse med utarbeidelsen av Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF (2015-2030), vedtatt av styret for Finnmarkssykehuset HF 28. mai 2015 (styresak 30-2015). Planen er senere fulgt opp med idéfasen for Nye Hammerfest sykehus der mandatet ble gitt gjennom behandling både i styret for Finnmarkssykehuset HF og Helse Nord RHF våren 2016. Idéfaserapporten ble ferdigstilt 3. januar 2017. Styret for Helse Nord RHF godkjente idéfaserapporten og mandat for konseptfasten 26. april 2017 (styresak 44-2017). Sak om valg av tomt for Nye Hammerfest sykehus ble behandlet av styret for Helse Nord RHF 25. oktober 2017 (styresak 112-2017).

Som en del av og parallelt med dette arbeidet, har utvidelse av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta vært utredet. Dette går blant annet fram av følgende saker som har vært behandlet av styret for Helse Nord RHF: Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark – mandat for arbeidet (styresak 147-2012), Tiltak for styrking av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark (styresak 72-2014) og Utvidelse av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark, forprosjekt (styresak 14-2016).

Dette er planer og utredninger som det er lagt ned et betydelig arbeid i og der berørte kommuner har vært involvert. I sum utgjør disse et solid grunnlag for framtidig utvikling av Finnmarkssykehuset HF. Jeg vil også vise til at jeg tidligere, i svar til representanten Skjelstad (dokument 15:498 (2014-2015)), har understreket at plan- og virksomhetsutvikling i sykehus er omfattende og tidkrevende prosesser, og at jeg har gitt klare føringer om at planarbeidet i helseforetakene ikke skulle stoppe opp i påvente av en nasjonal helse- og sykehusplan.

Sykehusstrukturen i Finnmark i lys av nasjonal helse- og sykehusplan

Etter min vurdering er planene som ligger til grunn for Finnmarksykehuset HF også i samsvar med de overordnede politiske føringene som nå er forankret i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019). Utviklingen av Finnmarksykehuset, med enheter i Kirkenes, Hammerfest, Alta og Karasjok som sammen med regionsykehuset i Tromsø arbeider sammen som et team, er i samsvar med den beskrivelsen planen gir av fremtidig utvikling av spesialisthelsetjenestetilbudet i Norge. Jeg viser i denne sammenheng til at komiteen støttet «at regjeringen vil stille krav om at den faglige nettverksfunksjonen mellom sykehus skal styrkes og bli mer forpliktende».

Komiteen viste videre til «at tilbud om desentraliserte spesialisthelsetjenester skal videreutvikles. Dette vil gi mange pasienter kvalitetsmessig gode tjenester i nærområdet, og spare dem for belastningen ved å reise til sykehus». Komiteen mente «samlokalisering med kommunale tjenester gir en større mulighet for å etablere helhetlige pasientforløp mellom primær- og spesialisthelsetjenesten». (Innst. 206 S (2015-2016)

Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at vi fortsatt skal ha en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Planen beskriver også utfordringene med å opprettholde stabile og kompetente fagmiljøer i sykehus med få innbyggere i opptaksområdet, spesielt innenfor akuttkirurgi. Regjeringen slår også fast i sykehusplanen at tilbud om desentraliserte spesialisthelsetjenester utenfor sykehus, slik som Alta helsesenter, skal videreutvikles.

Jeg har i tidligere svar til Stortinget gitt uttrykk for at det verken er faglig eller økonomisk grunnlag for å etablere flere sykehus i Finnmark. Dette ville svekke fagmiljøet i Vest-Finnmark ved at både basisbemanning og vaktordninger måtte etableres parallelt ved to sykehus, og det ville innebære høyere driftskostnader.

Sykehusene i Finnmark har særlige utfordringer med å rekruttere og beholde fagfolk. Jeg ønsker ikke å gjøre noe som kan skape uro og svekke fagmiljøet knyttet til Hammerfest sykehus. Usikkerhet rundt Hammerfest sykehus vil påvirke hele helsetilbudet i Finnmark, og dermed også pasientene og befolkningen. Ved to likeverdige tilbud i Vest-Finnmark vil pasientgrunnlaget bli lite for hvert av sykehusene, med små og sårbare fagmiljø. Rekrutteringsproblemer innebærer også risiko for at enkelte tilbud kan falle bort.

Befolkningsutviklingen i Finnmark og reiseavstanden til sykehus for befolkningen i Alta, som representantene viser til i sitt forslag, er bakgrunnen for at Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF vil styrke spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta gjennom bygging og renovering av ca. 5000 m2 ved Alta helsesenter. Det vil gi mulighet for å øke polikliniske konsultasjoner med 80 pst. sammenlignet med dagens nivå. Det blir medisinsk dagbehandling, samt mulighet for å øke antall dagkirurgiske inngrep med 115 pst. fram mot 2020.

Det er vedtatt å øke antall plasser ved sykestua til 20 senger, hvor 14 senger er dedikert for spesialisthelsetjenester og seks skal være kommunale senger. Det skal installeres MR-maskin og CT-maskin og antall ultralydundersøkelser skal økes. Det utvidede tilbudet i Alta vil omfatte pasienter som ellers ville fått sin behandling i Hammerfest, ved UNN eller andre steder utenfor Finnmark, i tillegg til at det vil imøtekomme vekst i behov for tjenester. Styret for Helse Nord RHF vedtok i styremøte 25. oktober 2017 å øke investeringsrammen til Alta-prosjektet med 14,5 mill. kroner (styresak 109-2017) til 409,5 mill. kroner (p50-ramme). Det er altså ikke slik at prosjektet skal nedskaleres, som representantene antyder at det er gitt signaler om i sitt forslag.

Selv om ingen befolkningskonsentrasjon av Altas størrelse (ca. 20.000 innbyggere) har lengre reisevei til sykehus andre steder i landet, er det samtidig mange innbyggere som er bosatt i mindre kommuner, som har like lang eller lengre reisetid til sykehus enn befolkningen i Alta. Helse Nord RHF har anslått at dette gjelder over 80.000 innbyggere (basert på en oversikt fra SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) på grunnlag av data fra 2011). De færreste av disse har et helsetilbud av tilsvarende omfang som det som bygges ut i Alta.

Det er lagt til rette for en omfattende prehospital tjeneste i Nord-Norge. I tillegg til båt- og bilambulansetjenesten er det stasjonert to ambulansefly i Alta og ambulansehelikopter i Tromsø. Det vil også komme nytt redningshelikopter i Lakselv/Banak som vil få betydelig bedre muligheter for regularitet enn nåværende helikopter.

Avslutning

Helseforetaksmodellen er basert på at det skal være en klar rolle- og ansvarsfordeling i styringen av spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har ansvar for å gjennomføre den nasjonale helsepolitikken og for å gi befolkningen nødvendige spesialisthelsetjenester innenfor gitte økonomiske rammer. Dette innebærer også et helhetlig ansvar for å se ressurser til drift og investeringer i sammenheng.

Stortinget styrer gjennom å vedta reglene i helselovgivingen og andre lover. Stortinget styrer også gjennom de bevilgningene de stiller til disposisjon til spesialisthelsetjenesten og ved å stille vilkår for bevilgningene i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Videre styrer staten gjennom planer, og Stortinget har lagt de politiske rammene for utviklingen av spesialisthelsetjenesten ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019).

Det følger av denne rolle- og ansvarsfordelingen at det er de regionale helseforetakene som må planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene i regionen innenfor de overordnede nasjonale rammene som Stortinget har lagt. Tidligere forslag fra Venstre som Altaposten hyller, om at regjeringen skal fremme sak for Stortinget om fremtidig sykehusstruktur i Vest-Finnmark, ville innebære en prinsipiell endring som ville rokke vesentlig ved de etablerte ansvarsforholdene i denne styringsstrukturen.

Kjære redaktør. Det foreligger altså et regelverk og et omfattende utredningsarbeid bak de vedtak Altaposten gjerne må være uenig i.

Frank Bakke-Jensen

Forsvarsminister