Motvind for pasientene

– Det skurrer når været ikke vektes like mye helt i nord, skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsbilde  Foto: Aron Bræstrup Løsnes

Meninger

Det kan nok blåse friskt og lave ned også på Helgeland, men denne vinteren har vist oss hvorfor det bør være to sykehus i Vest-Finnmark. Når været er avgjørende for beslutninger i Nordland, er det noe som skurrer når dette ikke er avgjørende faktor i det nordligste fylket.

Når alt låses av stengte og kolonnekjørte veier, skjønner man hvor sårbar liv og helse kan være. I januar har det vært et sammenhengende inferno for de som bruker veiene – og det skaper naturligvis stor usikkerhet for dem det gjerne haster for, nemlig pasientene.

Vi får bare gjenta nok en gang hvor ekstremt viktig prehospitale tjenester er. Veifarende ambulanser møter de samme bommene som folk flest, men dette synliggjør hvorfor beredskapen for luftambulansen er så himla viktig for oss. Det er ofte selve redningsplanken når rasfare og polare avtrykk bremser det meste av aktivitet.

Blant de mange mysteriene vi har fått servert av helseforetak og helsepolitikere gjennom de siste årene, er mangel på konsekvens av de utspill og vedtak som gjøres. I Vest-Finnmark har det vært tilnærmelsesvis betydningsløst hvor folk bor når akutt- og fødetilbud skal vektes, i tillegg til at mange av de åpenbare faktuelle konklusjonene i utredningen til Oslo Economics nærmest ikke er av interesse for de som skal investere i helsetjenester for framtiden.

I Alta blir man som regel møtt med at det er mye verre eksempelvis i Måsøy, på Magerøya og Nordkinn-halvøya. Det er naturligvis helt enige i. Når man ser kartene til Statens vegvesen er det nærmest tapetsert med «fareskilt» som viser at det er stengt eller at kolonnene skal snegle seg avgårde. Ny vurdering gjøres gjerne om 12 timer.

Poenget er naturligvis den demografiske utviklingen, som har ført til at veksten har vært formidabel i Alta, noe som har gjort at mange fra Måsøy, Nordkapp og Mehamn har flyttet hit. Det er snart 21.000 innbyggere i Alta kommune, mens det i regionen er langt flere.

Det burde vært en åpenbar framskrivning for de som planlegger. På sikt er det nærliggende at fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark viskes ut i den praktiske hverdag – og at det blir flere fellestjenester i regionen. For eksempel innenfor helse. At det nå blir tunnel gjennom Kvænangsfjellet kan bety mye på mange områder. Der har det vært stengt over 20 ganger i vinter, på en Europavei.

Hvis det finnes snev av mening i honnørordet likeverdige tjenester, bør sentrale politikere se på sakskomplekset med helt nye øyne.