– Lovfestet ordning fører til et «paradisprosjekt» for mer byråkrati

– Får vi samepolitiske kommisærer på alle offentlige nivåer, spør Jarl Hellesvik.

Jarl Hellesvik i EDL.   Foto: Jarle Mjøen

Meninger

NSR-leder Runar Myrnes Balto, har den 31.1.19 et innlegg i «Altaposten» hvor han taler varmt for et lovforslag som er sendt ut på høring. Lovforslaget går ut på å gi representanter for samiske interesser, herunder også Sametinget, en lovfestet rett til å forhandle bak lukkede dører med offentlige saksbehandlere og beslutningstakere på alle offentlige nivåer i Norge.


– Verktøy for å gjøre hverdagen bedre

– Konsultasjoner bra for både folk og kommuner, skriver Runar Myrnes Balto.

 

At NSR-lederen ønsker seg en lovfestet ordning som gir Sametinget rett til å kunne sende ut sine politiske kommisærer, for å blande seg opp i saksutrednings -og beslutningsprosesser på alle nivåer innen offentlig sektor i Norge, bør ikke overraske noen. NSR sitt mål er som kjent, maktdeling mellom Sametinget og folkevalgte organer i Norge.

Norge har ingen folkerettslig forpliktelse til å lovfeste en konsultasjonsplikt for fylker og kommuner og heller ikke for staten.  Kommunal - og moderniseringsdepartementet (KMD) har heller ikke lagt fram noen dokumentasjon på at samene eller de som i varierende grad er av samisk avstamming, har behov for eksklusive kanaler som kan lukkes, inn til offentlige saksbehandlere og beslutningstakere, for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge. KMD påstår ikke en gang at så er tilfelle, men likevel vil KMD bygge ut konsultasjonsordningen med eksklusive påvirkningskanaler på kommune- og fylkesnivåer for sametingspolitikere.

At en slik ordning er å forskjellsbehandle mennesker i Norge med utgangspunkt i etnisitet og avstamming uten saklig grunn, forstår nok de fleste nå. Denne typen forskjellsbehandling har Norge forpliktet seg til å la være å ha eller å innføre. Dette ved at Norge har ratifisert en rekke menneskerettighetskonvensjoner som på kategorisk vis, forbyr slik forskjellsbehandling. Disse menneskerettighetskonvensjonene er implementert i sin helhet i norsk lovgivning gjennom Grunnlovens § 92.

Om lovforslaget kan være et brudd med innholdet i Grunnlovens §92, er ikke blitt vurdert eller utredet av KMD. KMD har derfor forbrutt seg mot Regjeringens egen utredningsinstruks, fremmet av KMD og fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten:

«Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser».

Her er instruksen.

En av de menneskerettighetskonvensjonene som Norge har ratifisert, er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). I artikkel 14 heter det: «Forbud mot diskriminering: Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne Konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.»

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) sin domsavsigelse i «Case of Thlimmenos v. Greece (Application no. 34369/97)» som ble avsagt den 6. april 2000, behandlet nettopp spørsmålet om brudd på denne artikkelen. I dommen uttalte EMK blant annet at «artikkel 14 i EMK blir krenket om en stat forskjellsbehandler personer som lever i analoge eller likeartete situasjoner, uten å gi en objektiv og rimelig begrunnelse for det.» (Domsavsigelsen kan leses på nett.)

KMD har i høringsutsendelsen ikke gitt noen objektiv eller rimelig dokumentasjon på at samene eller de som i varierende grad er av samisk avstamming, lever under ikke- likartede eller ikke-analoge forhold, sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge, som dokumentasjon på at det er behov for denne typen forskjellsbehandling. Så lenge det ikke er blitt gitt en slik dokumentasjon, så er det logisk å trekke den konklusjonen at lovforslaget er et brudd med innholdet i artikkel 14 i EMK.

Påstanden fra NSR-lederen om at en slik lovfestet plikt for det offentlige til å forhandle med representanter for samiske interesser når samiske interesser KAN bli berørt, ikke vil føre til økt byråkrati og kompliserende, fordyrende og forsinkende konsekvenser for det offentlige, næringslivet og privatpersoner, står selvsagt ikke til troende. Det skjønner alle når de bare får tenkt seg om.

Etter vår mening vil en slik lovfestet ordning føre til et «paradisprosjekt» for mer byråkrati og mer Sametingsmakt.

Jarl Hellesvik

Leder i EDL