Logisk brist om sjølaksefisket

– Garnfiske på blanda bestander i sjø kan aldri bli bærekraftig og praktiseres stikk i strid med forvaltningsregler som gjelder i elv, skriver Jens Olav Flekke i Reddvillaksen.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Odd Magne Haugen

Meninger

Den første uka i januar kunne vi lese to viktige nyhetssaker om villaksen i Norge. Først kunngjorde Klima- og miljødepartementet at de ba sitt fagorgan Miljødirektoratet utrede mulighetene for å stenge sjølaksefisket i en femårsperiode i områder med, og av hensyn til sårbare/truede laksebestander. Så kom rapporten fra den norsk-finske ekspertgruppa som overvåker utviklingen for laksen i Tanavassdraget, verdens viktigste laksevassdrag.

Rapporten fastslår at bestandene i det store grensevassdraget er svakere enn noen gang, og en rekke av de viktigste delbestandene i vassdragets øvre norske del er kun brøkdeler av hva de skulle være. Overvåkningen viste at oppgangen ble redusert med 50 % fra en allerede svak 2018 til en katastrofal 2019!

I lys av disse nyhetene går FeFos utmarkssjef Einar Asbjørnsen bramfritt ut og hevder at sjølaksefisket i Finnmark overhodet ikke trenger ytterligere innstramminger, til tross for en bisetning om den dystre Tanasituasjonen - og til tross for at KLD også uttrykker at det i vurderingen av innstramminger skal hensyntas sjøsamiske interesser spesielt.

Bakteppet er dette: En vesentlig del av sjølaksefisket i Norge foregår nå i Finnmark, og majoriteten av dette igjen foregår på FeFo-grunn. Videre er det slik at sjølaksefisket i Finnmark skjer med en betydelig lengre sesong og også med en redskapstype (krokgarn) som har vært forbudt i resten av Norge i mer enn 20 år. Året 2019 er trolig det året i moderne tid da det er fanget minst laks i Norge.

Asbjørnsen argumenterer for at siden FeFos lakseelver i fylket har en god tilstand, så er sjølaksefiske ikke noe problem, derimot så er sjøsamisk kultur mer truet enn laksen. Også FeFo skal drive kunnskapsbasert og da er følgende fakta viktig å benytte seg av:

1.Laks fra Tana har vært selve MOTOREN i sjølaksefisket i Finnmark. Til tross for fylkets mange lakseelver har forskere dokumentert at et «intakt» Tana har levert 2 av 3 laks som fanges i sjølaksefisket i Finnmark!

2.Videre vet vi, også FeFo, at sjølaksefisket også i Finnmark først og fremst har en KULTURELL verdi, og at den økonomiske betydningen i dag er ubetydelig for den store majoriteten som fisker i sjøen.

Etter mange års diskusjon om forskerne har rett i sine dramatiske beskrivelser av overbeskatningen av laksen i Tana, er det nå snart ingen, heller ikke lokalt som hevder at det «bare er naturlige variasjoner. Etter vårt syn må både FeFo, Miljødirektoratet og KLD se nøye på situasjonen i Finnmark. Et fortsatt liberalt sjølaksefiske står i stor fare for å svekke Tanabestandene ytterligere.

Faktisk er det slik at uten en helhetlig og langsiktig forvaltning med sikte på gjenoppbygging av Tanas laksebestander står «Kulturen» i fare for å utrydde «naturen». Dermed står altså kulturen i fare for å utrydde seg selv, og dette må være et alvorlig dilemma også for de som er opptatt av sjøsamisk kultur og praksis.

Garnfiske på blanda bestander i sjø kan aldri bli bærekraftig og praktiseres stikk i strid med forvaltningsregler som gjelder i elv. Dette gjelder også alle andre elver i regionen og landet forøvrig.

Jens Olav Flekke

Styreleder i Reddvillaksen