– NAV-saken har svekket tilliten

– Befolkningen får regningen for feilvurderingene, skriver Bjørn Odden.

Bjørn Odden.  Foto: Magne Kveseth

Meninger

Følelsen av rettssikkerhet er grunnleggende for trygghet og livskvalitet. NAV-skandalen har skapt tvil om vi har denne rettssikkerheten. Vi har kultur, ressurser og kunnskap til å videreføre vår posisjon som et av verdens mest respektert, demokratiske og rettferdige samfunn, der fattig og rik blir behandlet som likeverdige.

NAV-saken har svekket befolkningens tillit til politikere og rettsapparat! Gradvis utviklingen av et teoretisk ansvarsforhold for politikere, advokater, dommere og styreorganer, særlig i offentlig sektor, gir grunn til uro. Disse aktørene har høye honorarer, lønninger og godtgjørelser for det ansvaret de har og den viktige samfunnsoppgaven de utfører, men de stilles sjelden til ansvar for sine handlinger.

Politikerne skylder på hverandre og retter opp sine feilgrep med tilleggsbevilgninger. Befolkningen får dermed regningen for deres feilvurderinger! Advokatene tar håpløse saker uten å advare sine klienter og krever sine skyhøye honorarer uavhengig av domsresultat og kvaliteten på deres juridiske veiledning.

Det kreves store økonomiske og menneskelige ressurser, mot og sterk vilje for å få en rettslig forsvarlig avklaring.

Åpenbare feilvurderinger og brudd på vanlig rettspraksis får tilsynelatende ingen konsekvenser for dommere som gjør feil som kan ødelegge livet til sårbare mennesker og de fratar dem troen, og håpet om rettferdighet! Folk kvier seg for å bruke rettsapparatet pga. advokatkostnader og manglende forutsigbarheten.

I NAV-saken beklager avtroppende riksadvokat det som har skjedd og det var så absolutt på sin plass.  En kartlegging av befolkningens tillit til politikere, advokater og rettsapparat vil gi resultater som kanskje fører til ettertanke og tiltak for endringer av den utviklingen som i dag bekymrer befolkningen.

Leger og piloter som gjør grove feilvurderinger kan miste retten til å fortsette i sitt arbeid. Denne praksis må innføres for dommerne også. Nå kan det virke som om dommer  kollegaer, på samme måte som kolleger i andre yrkesgrupper, beskytter hverandre. Dommernes faglige kvalifikasjoner og vurderingsevne blir sjelden vurdert.

Direktører og ledere på toppnivå får høye lønninger som følge av sin kompetanse og sitt ansvar. Når noe skal gjøres er det konsulentfirmaer som står for kompetansen og ledernes manglende resultater og sviktende vurderings evne blir belønnet med fallskjermer og svimlende etterlønninger. Normale mennesker syns dette er uforståelig og urettferdig!  Ansvarliggjøring og tillit til politi- og rettssystem er «limet» i samfunnet vårt, og vi har alle et personlig ansvar for vår livskvalitet og samfunnets utvikling.

Bjørn Odden