Når sykehus til 2,32 milliarder kroner fikses på bakrommet

– Vedtak ble gjort uten offentlig innsyn i vesentlige deler av beslutningsgrunnlaget og mangler legitimitet, skriver politisk redaktør Jarle Mjøen.

Nye Hammerfest sykehus. 

Meninger

Styret i Helse Nord vedtok på et ekstraordinært styremøte 30. desember å sette spaden i jorda for Nye Hammerfest sykehus (NHS).

Med unntak av styremedlem Kari Jørgensen stilte styret seg samtidig bak en plan for å finansiere over 2,32 milliarder som sykehuset vil koste. Frykten, både hos Jørgensen og også de øvrige som stemte for å gi grønt lys til oppstart, er at kutteplanen som er basert på gode ønsker om lavere sykefravær og dramatisk lavere innleie, vil havarere. Regningen vil dermed både på kort og langt sikt havne hos pasientene i form av et dramatisk svekket tilbud over hele Finnmark.


Styremøtet i Helse Nord:

Sa ja til å starte bygging av Hammerfest sykehus mot én stemme

Et tvilende styre vedtok byggestart for Nye Hammerfest sykehus, men mot stemmen til Kari Jørgensen.


I kuttepakken som er vedtatt skal budsjettet til Finnmarkssykehuset tas ned med 80 millioner kroner i 2020 og deretter 120 millioner kroner. Helse Nord hadde opprinnelig satt et resultatkrav på 24 millioner kroner for Finnmarkssykehuset i 2019. I stedet for pluss har underskuddet blitt oppjustert nærmest måned for måned gjennom hele 2019. De siste prognosene var minus 64 millioner kroner, men om endelig regnskapsunderskudd blir 70 millioner kroner er neppe noen overrasket. Det vil si nærmere 100 millioner kroner unna resultatkravet som var styrets forutsetning for en bærekraftig økonomi for å klare investeringen.

Til tross for dette velger flertallet å vedta byggestart. Det selv om ulike medier i Finnmark har avdekket et helsetilbud som halter over hele fylket, fra psykiatri og rustilbudet til sykehuset i Kirkenes. Ved Klinikk i Alta står slagalarm ute av drift, og sengeavdelingen kjøres med tomme plasser for å spare penger.

Historiene er mange, ikke minst fra psykiatrien som skriker etter flere tilbud og større kapasitet. Som journalister kontaktes vi av pasienter som forteller at de har tatt kontakt med helsevesenet etter i lengre tid ha gått med selvmordstanker, men har fått beskjed om at dessverre er det ikke kapasitet til å hjelpe. Kuttepakken på 120 millioner er mye tenkt på et tall, men også konkrete innsparinger som betegnes som effektivisering. For mange av tiltakene er konsekvensen av effektiviseringen redusert pasientbehandling.

Udemokratisk

Vi har avviklet politisk styring av kanskje det viktigste samfunnsområdet i våre liv; nemlig helsetilbudet. Det har vi overlatt til direktører i et millionsluk kalt helseforetak, med et lønnsnivå fullstendig frikoblet samfunnet for øvrig. I det nye helsebyråkratiet er millionlønninger det vanlige, og for toppene snakker vi om flere millioner i årslønn og pensjon. For hver krone i direktørlønninger er det én mindre til pasientbehandling.

Det mest håpløse er at direktørdiktaturet har tatt over for demokratiet. Øvrige områder kan vi sette inn eller skifte ut de styrende. Innenfor helse er direktørene og styrene utenfor enhver demokratisk kontroll. Det mest graverende er at helseminister Bent Høie har vært nødt til å be Helse Nord om lov til å gjennomføre Granavolden-erklæringen om helsestruktur i Nord-Norge. I Helse Nord har direktør Lars Vorland, som nå fratrer, styrt det meste. Det gjelder også beslutninger i styret i Helse Nord gjennom både administrasjonens ønsker, det han har lagt fram og det som holdes skjult. Den såkalte PCI-saken viste til fulle hvor galt det kan gå når demokratiet settes ut av spill der Vorland var sterkt medvirkende til en omstrukturering som gjør at fagmiljøet ved UNN bygges ned. Vorlands rolle er også omdiskutert i behandlingen av sykehusstrukturen på Helgeland der han for åpen mikrofon refset styreleder Renate Larsen. For oss i Finnmark er det siste styrevedtaket om byggestart av Nye Hammerfest sykehus beviset på det ikke er hensynet til pasientene som er viktigst hos administrasjonen i foretaket.

Her finner du videoene fra Helse Nords styremøter. Styremøtet 30. desember ligger ikke ute i sin helhet, ifølge Helse Nord grunnet tekniske problemer.

I denne saken fikk tidligere styremedlem i Helse Nord, og en av landsdelens største korridorpolitikere, tidligere Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen, direktelinje til direktøren. Om Jakobsens korridorpolitikk gjorde utslaget er vanskelig å si. Direktøren og resten av administrasjonen styrte i alle fall inn et nei til utsettelse til tross for styremedlemmenes ønske om å få sett virkningene av kutteplanen.



Går vi noen år tilbake i tid skulle etter alle normale prosedyrer Alf Bjørn blitt oppnevnt som representant fra Finnmark i brukerutvalget i Helse Nord. Foretaksledelsen fant antakelig Bjørn for brysom og meningssterk, og styret vraket Bjørn. Da det skulle oppnevnes et styremedlem i Finnmarkssykehuset fra Alta-regionen, grep daværende styreleder inn og sendte epost til alle styremedlemmene. Han anbefalte de å gå for Ivan Olsen som hadde de rette kvalifikasjoner; Olsen hadde vært i konflikt med Altaposten og var mot en helhetlig utredning av sykehusstrukturen. At Olsen ble oppnevnt er vel nesten ikke verdt å nevne.


Han ble nytt styremedlem i Helse Finnmark

Overtar for Torfinn Reginiussen.


Brøt offentlighetsloven?

Tilbake til styrevedtaket om grønt lys for bygging av NHS. Det er all grunn til å stille spørsmål ved lovligheten av styrebehandlingen. Saken var første gang til behandling 27. november i styret i Helse Nord. Der ble den utsatt på grunn av manglende dokumentasjon av kuttetiltakene som skulle gi bærekraft i økonomien til Finnmarkssykehuset. Flere tok allerede i møtet 27. november til orde for å utsette spørsmålet om byggestart et halvt eller ett år for å se utviklingen i økonomien. På møtet opplyste Sykehusbyggs representant, Christian Brødreskift, at det ville være medføre store ekstrakostnader å ta «time-out» på et halv eller ett år. Brødrekskift sa ordrett at det garantert vil påføre kostnader på mellom 30 og 50 millioner kroner med en utsettelse på et halvt år. Hans begrunnelse var at det både hos sykehusbygg og hos entreprenør stod en prosjektorganisasjon og ventet på å komme i gang.

Når saken ikke ble behandlet i møte 18. desember, men utsatt til et ekstraordinært hastemøte 30. desember, ble det forventet at administrasjonen dokumenterte og vurdere risikoen ved en «time-out» i et saksframlegg. Det skjedde ikke. I stedet ble det laget en presentasjon hvor også risikoen ved utsettelse inngikk.

Da Altaposten fikk vite at det fantes et skriftlig dokument hvor dette var tema, ba vi om å få tilgang til det. Svaret var at det var unntatt offentlighet, med begrunnelsen fra Helse Nord om at dette er informasjon om økonomiske konsekvenser og at dette er unntatt offentlighet, jamfør offentlighetslovens §1. Altaposten ba om meroffentlighet, eventuelt med sladding av firmanavn/summer, uten å få ønsket oppfylt.

Men etter vedtaket ble dokumentet offentlig.

En ting er at det må kunne stilles spørsmål ved om dokumentet faktisk støtter påstanden om at en utsettelse vil medføre kostnader på garantert 30 til 50 millioner kroner. Et annet spørsmål er hvorfor ikke dokumentet kunne gjøres offentlig før styrebehandling, mens alt var greit etter?

Hastebehandlingen, og nødvendigheten av vedtak før 1. januar, ble begrunnet i styreinnkallingen i kontraktsmessige forhold. Så langt jeg kan se finnes det ingen opplysninger som støtter dette.

Ny behandling?

Styremedlemmene reiste en rekke relevante spørsmål i løpet av styremøtet. Et av disse var hvordan inntektstapet for avtalen med drift av seks kommunale plasser på Klinikk Alta skulle dekkes inn.

Først ville ikke administrasjonen vite av en slik problemstilling, men etter å ha tenkt seg litt om innrømmet de at dette hadde vært tema dagen før styremøte. Så kom innrømmelsen. Mulig at de kunne miste inntektene for to av seks plasser. På direkte spørsmål kunne ikke Vorland anslå størrelsen på beløpet. Kjente ikke administrasjonen til at Alta kommune har vedtatt å si opp to av seks plasser, og at de siste fire vil bli sagt opp når Alta Omsorgsenter står klart? Totalt vil Finnmarkssykehuset tape 8,8 millioner kroner forutsatt at de opprettholder sengeavdelingen med 20 plasser.

Dette er noen eksempler fra styrebehandlingen der vi sitter med et inntrykk av at administrasjonen i Helse Nord ikke har ønsket å opplyse styret om saken på en objektiv måte. I stedet har de styrt informasjonen ut fra at byggestart må skje straks. Et ansvarlig styre vil på bakgrunn av det som framstår som et brudd på offentlighetsloven, og mangelen på saksframlegg om konsekvensene ved en utsettelse, stille saken i bero og behandle den på nytt. I motsatt fall vil det framstå som styret har vedtatt investeringer på 2,32 milliarder kroner på bakrommet, og at styrebehandlingen kun har vært et skuespill. Spørsmålet må stilles om saksbehandlingen har vært lovlig; har styret blitt opplyst ut fra tilgjengelig informasjon og var beslutningsgrunnlaget for en slik gigantinvestering tilstrekkelig. En ting er om det juridiske tilsier at vedtaket er lovlig fattet, men et styre som ønsker et minimum av legitimitet i befolkningen bør i alle fall forsikre seg om beslutningsgrunnlaget er fullgodt.

Kan lokale representanter for regjeringspartiene i nord leve med et vedtak hvor offentlighetsloven er satt ut av spill, og beslutningsgrunnlaget fraværende i en så viktig sak?

Og kan helseminister Bent Høie leve med dette?

Jarle Mjøen

Politisk redaktør, Altaposten