Folkeparti uten folk

– Støter fra seg de som viser engasjement for klodens ve og vel, skriver Altaposten på lederplass

KrFs nye frontfigur, Kjell Ingolf Ropstad.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Meninger

KrF får kraftig juling på meningsmålingene. Med under tre prosents oppslutning på to forskjellige målinger er de langt unna sperregrensen, men langt verre er det hvis «folkepartiet» mangler sperrer i hvordan de omtaler unge og engasjerte mennesker. De som er genuint bekymret for klodens tilstand. Kall det gjerne skaperverket.

Fra KrF-veteraner i nord ble det advart kraftig mot det veivalget som ble gjort av partiet for ett år siden. De hadde sannsynligvis et poeng. Veteraner som Kåre Harila, Ommund Heggheim, Svein Iversen, Randi Karlstrøm, Ivar Østberg og Jahn Sahl gikk på barrikadene for Knut Arild Hareide, sannsynligvis fordi de så konturene av et parti som vender ryggen til sentrumsverdier for å klatre opp på taburetter.

Vi kan konstatere at den nye ledelsen ikke har fått vind i seilene. KrF fikk under tre prosents oppslutning i Vårt Lands novembermåling og denne uka kom Norstats måling for NRK og Aftenposten. Der ble det 2,8 prosent, kanskje et resultat av at KrF gambler med kjernevelgernes lojalitet.

Det betente og splittende veivalget til KrF ble i stor grad gjort til et spørsmål om lederskifte og politisk veiskille mellom blått og rødt, men spørsmålet er om man egentlig satte partiets sjel i spill. Det er ikke spesielt oppsiktsvekkende at menneskeverdet løftes fram på retorisk vis fra KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, men det er smått utrolig at en slik tankerekke ledsages av et angrep på miljøbevegelsen, som om det skulle være en motsetning mellom menneskets egenverdi og omtanken for dyr, natur og miljø.

Kritikken var muligens rettet mot særskilte krefter i europeisk miljøbevegelse, men her ble en hel bevegelse lempet ut med skyllevannet. Uavhengig om man er enig eller uenig med MDG og miljøbevegelsens utålmodige kamp for et raskt, grønt skifte, fortjener engasjementet respekt. Når vi er i samme båt, er det kanskje ikke en filosofisk eller religiøs rangering av mennesker, dyreriket og naturens orden som er kjernen i saken.

KrF har også en tendens til å påta seg reaksjonær tenkning når de utfordres. Da løses enkeltsaker på ren refleks.  Frykten for at homoterapi skal forbys er muligens et sjakktrekk for å tekkes sekteriske mørkemenn, men ute i den virkelige verden framstår det som om KrF går til kamp for det som ikke kan betraktes som annet enn regulære overgrep mot mennesker med identitetskrise. Det finnes allerede et promilleparti som ivaretar mange av disse verdiene, men et folkeparti som vil fronte menneskeverdet, bør være opptatt av inkludering, toleranse og empati. Kall det gjerne nestekjærlighet.