Frp, lønnsfest og Altaposten

– Både det kritiske innspillet og motstemmen fikk god plass, i tillegg til at det er relevant hva som har skjedd tidligere, skriver Jarle Mjøen.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Arliv

Meninger

Stortingsrepresentant og kommunestyrerepresentant for Frp, Bengt Rune Strifeldt, skriver i et innlegg at den enorme lønnsøkningen til politisk ledelse i 2019 blir nedtonet og bortforklart i Altaposten. Det gjør vi visstnok ved at vi forteller ei uriktig historie fra 2015, der Frp kommer ut som forsvarer av en da aktuell lønnsfest for politikerne.


Tidenes lønnsfest for politikerne sier Frp, men foreslo høyere lønn for sine egne politikere

Lønnsfest sier Frp og opposisjonen, men møtes med at de i 2015 på vei inn i ordførerkontoret ville sende politikerlønningene til nye høyder.



Lønnsfesten for politikerne i Alta kommune

– I Frp har vi hele tiden tatt ansvar for god økonomistyring i kommunen, skriver Bengt Rune Strifeldt.


Frp krever ikke bare å være bærere av sannheten om lønnsfesten til politisk ledelse i Alta kommune i 2019, men også at partiet heroisk har kjempet mot. Ikke bare har Altaposten, navngitt ved undertegnede, forsøkt å tone ned sannheten, men skal også ha påtatt seg rollen som propagandaminister for det sittende ordførerregimet.

Jeg har hatt en regel om å la være å ta til motmæle når det i leserinnlegg, og ikke minst innlegg i sosiale medier eller kommentarfelt, er kritikk mot artikler eller vinklinger som er ført i pennen av meg. Denne gang velger jeg imidlertid å gjøre et unntak. Ikke fordi verken jeg eller Mediehuset Altaposten er ufeilbarlig. Leder i Alta Frp, Odd Erling Mikalsen, kobler meg og Mediehusets omtale av kommunestyrets behandling av politikergodtgjøringene til Hitlers propagandaminister og nazistenes brutalitet under 2. verdenskrig. Det håper jeg en selvkritisk evaluering internt i Frp-miljøet vil konkludere med er å gå over streken.

Belyst fra begge sider

Så tilbake til selve saken og påstanden om at jeg skal ha egeninteresse av skjønnmale de satser politikerne har vedtatt, satsene som Strifeldt og Mikalsen mener gir en lønnsfest. Det skal være en påstått mangel på et kritisk blikk fra Altaposten. Selv om min personlige oppfatning bør være uinteressant, skal jeg gjøre et unntak siden min objektivitet er trukket i tvil: Jeg er av den oppfatning at godtgjøringene til politikerne i Alta er gode, både hos vanlige medlemmer, hovedutvalgsledere, varaordfører og rådmann. Det er all grunn til å stille kritiske spørsmål når totalen øker i en tid da kommunen både må ha ansatte og innbyggere forståelse og vilje til store kutt.

Det er imidlertid min jobb som journalist å fortelle nøkternt både hvor mye økningen er, og bakgrunnen. Den kritiske stemmen, i form av Bengt Rune Strifeldt, fikk god plass i artikkelen. Alle hans argumenter og beskrivelse av det han betegnet som lønnsfest kom med i artikkelen, klart og tydelig. Det samme gjorde motstemmen representert ved hovedutvalgsleder og SV-politiker Anita Håkegård Pedesen.

Rådmannen bekrefter

Det er korrekt at økningen i budsjettposten «politikergodtgjøringer» øker med 1,5 millioner kroner årlig. Forslaget Frp stemte for hadde en økning på 900.000 kroner årlig. Mellom disse to hovedforslagene var det altså en forskjell på 0,6 millioner kroner. Ifølge rådmannen er 250.000 kroner av økingen på 1,5 millioner kroner tidligere underfinansiering som nå er lagt inn, altså ikke en reell økning. Et annet fakta, som saken ble opplyst med, er at kommunen har fulgt Kommunenes Sentralforbunds anbefaling om at godtgjørelsesreglementet vedtas av det avtroppende kommunestyret, og stadfestes av det påtroppende kommunestyret.

Det avtroppende kommunestyret hadde satt jobben med å regulere og finne riktige satser for både ordføreravlønning med mer til et utvalg bestående av Knut Klevstad (KrF), Anita Håkegård Pedersen (SV), Bengt Stabrun Johansen (Kp) og Ronny Berg (Frp). Det bredt sammensatte utvalget leverte en enstemmig innstilling, som kommunestyret (det avtroppende) vedtok enstemmig, altså med Frp sine stemmer, i sitt siste møte 24. september.

Satsene ble vedtatt endelig av nytt kommunestyre i november, i tillegg til at frikjøp av hovedutvalgsleder helse og sosial fikk økt frikjøpet fra 40 til 60 prosent, og varaordfører 40 til 60 prosent (på heltid, har 40 prosent frikjøp som hovedutvalgsleder Drift og miljø).

Til Altaposten 28. september sier leder i Alta Frp, Odd Erling Mikalsen:

«– Politikerlønna skal være nøktern, men såpass at folk i vanlig arbeid ikke taper på å være folkevalgt. Og vi må være så rause, at vi unner våre politiske motstandere den samme godtgjørelsen som vi ville gitt oss selv. Det er et tverrpolitisk utvalg som har foreslått satsene, og det bør vi alle respektere.»


– Politikerne fortjener hver eneste krone de får

Frp-topp hyllet sine politiske kolleger og tok et durabelig oppgjør med politikerforakten.


Er historien sann?

Så helt til slutt, påstanden om at Altaposten forteller en usann historie fra da et borgerlig firepartistyre med Ronny Berg som ordfører etter valget 2015 var på vei inn i kommunestyret. Endringer av politikergodtgjøringer ble fra tidligere Frp-politiker Ellinor Nilsen sagt var en hovedsak for at hun skiftet side og gjorde at Monica Nielsen ble ordfører. I artikkelen, som Strifeldt mener er fake news, refererer vi Ronny Berg (Frp) når han forsvarer at den nye påtenkte borgerlige ledelse av Alta, ønsket å øke ordførerførgodtgjøringen til 110 prosent av stortingsrepresentants lønn.

Hans forsvar er blant annet at Alta er like stor som Harstad, som har nivå på ordførerlønna lik 110 prosent av stortingsrepresentants lønn. I samme slengen går det fram at Frp har vært med å kutte i politikerlønninger fra 2011 til 2015 ved å fjerne gunstige pensjonsavtaler som kostet kommunen dyrt. Min påstand er at dette er en nyansert beskrivelse og slett ingen usann historie.

Det ble altså ikke noe av et nytt regime borgerlig regime i 2015, og det er riktig at forslaget om å «lønne» ordføreren bedre enn stortingsrepresentanter aldri formelt ble fremmet. Det er likevel ingen tvil om intensjonen. I stedet ønsket de som flyttet inn på ordførerkontoret (rød-gule-grønne) å la ordførerens godtgjøring følge stortingsrepresentants lønn, og valgte i tillegg å fryse ordførerlønna på 2015-nivå ut perioden. Følgene var at også varaordfører og hovedutvalgsledere fikk sine godtgjøringer på 2015-nivå. I tillegg ble godtgjøring til varaordfører og frikjøpte hovedutvalgsledere satt til 85 prosent av stortingsrepresentant. Opprinnelig var det foreslått 90 prosent. I vedtaket fra november 2019 har flertallet opphevet frysingen av ordførerlønnen fra 2015. Vi er tilbake til nivået som utvalget og kommunestyret i september vedtok; lik stortingsrepresentant lønn og med med hovedutvalgsledere på 90 prosent av ordførerlønn.

Det er mulig at det finnes en del motivert glemsel med tanke på hva man har stått for tidligere. Derfor tar jeg med denne fra den turbulente perioden mellom valget og konstitueringen i 2015. Redaktør i Altaposten, Rolf E. Lund, skrev følgende på lederplass om nivået på godtgjøringene som opprinnelig var avtalt mellom de blå-grønne partiene, som alle trodde skulle styre kommunen fram til 2019:

«Vi registrerer at regnestykket varierer, men det ligger an til at kostnadene til politikerlønn øker med mellom to og tre millioner kroner, blant annet fordi man nå mener det er behov for «finansminister» i 100 prosent stilling og mer frikjøp til politisk virksomhet. Mest sannsynlig må man dekke inn hele tre driftsmillioner – og det er slett ingen enkel jobb når det er skrikende behov på alle kanter.»

Fakta

Det er bra for Alta-samfunnet at det blir en edruelig debatt om prioriteringer i en vanskelig periode for kommunen, som vil strekke seg langt ut over 2019. I så måte må også politikerne finne seg i at det forlanges at de går foran og viser vei med tanke på nøkternhet til egne goder. Forskjellen mellom rød og blå side i total årlig godtgjøring var 600.000 kroner. Den store forskjellen i det politiske landskapet kom fra Rødt som ville bruke 85 prosent stortingsrepresetants lønn som utangspunkt, noe som ville gitt millionbesparelse i forhold til vedtaket. Det stemte kommunestyret, inkludert Strifeldt og Frp, ned. Forslaget fikk kun Rødts to stemmer. Det er fakta.

Jarle Mjøen

Politisk redaktør

Altaposten