– Glemte politisoldatene under markeringen av frigjøringen

– Hadde fortjent å komme med, skriver forfatter Helge Alvin Rosfjord

Politisoldater under forberedelsene til angrepsplanen Hevn i Repparfjord, der 300 tyskere skulle massakreres.  Foto: Utlånt fra boka.

Meninger

75-årsmarkeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark har vært en viktig påminnelse om den urett og lidelse som lokalbefolkningen ble påført under tvangsevakueringen vinteren 1944/45. Men politisoldatens innsats etter russernes frigjøring er helt uteblitt i markeringen og debattene som har vært ført under og etter frigjøringsmarkeringen.

Helge Alvin Rosfjord har gitt ut boka Politisoldatens frigjøringdrama.  Foto: Privat

NRK2 hadde en flott tre timers direkte sendt tv-sending fra Kirkenes, 25. oktober. Her ble mange tidsvitner intervjuet om lidelsene de opplevde under tvangsevakueringen og forfattere og forskere diskuterte tyskernes begrunnelse for gjennomføringen. Programmet skulle i utgangspunktet kun ha fokus på frigjøringen av Øst-Finnmark. Imidlertid ble det mot slutten av programmet snakket om bergkompaniet, Varangerbataljonen og tyske etterlatenskaper etter krigen. Da er vi over i neste fase – frigjøringen av Vest-Finnmark, der politisoldatene spilte hovedrollen, men uten at dette ble nevnt i NRK2 programmet.


Skriver om angrepsplan mot tyske soldater

– Planla å massakrere tyske soldater mellom Alta og Hammerfest.

 

Den norske militære styrken i Finnmark som startet med et kompani på 230 mann fra Skottland i november 1944, vokste utover vinteren til nærmere 3000 soldater og frivillige, den største landmilitære operasjonen siden 9. april 1940. Soldatene bestod av Varangerbataljonen (nærmere 700 mann), polititroppene fra Sverige (1300) og bergkompaniet (230) fra Skottland. Tyskerne trakk seg i april tilbake til Troms og de norske styrkene var kun i kamp med mindre tyske patruljer i krigenes siste fase. Likevel ble 12 drept under kamphandlingene.

Oberst Arne Dahl lyktes ikke med å beskytte sivilbefolkningen mot tysk terror og overgrep i de siste månedene av krigen. Det skyldtes i hovedsak mangel på transportkjøretøyer, mat, våpen og militært utstyr. Men innsatsene til politisoldatene, påkjenningene og slitet gjennom 1000 km på ski i 40 minusgrader, kan sammenliknes med hvilken som helst annen krigsbragd som ble utført under krigen i Norge.

For den norske regjeringen var politisoldatenes tilstedeværelse også svært viktig for å hevde norsk suverenitet overfor de sovjetrussiske troppene som fortsatt var stasjonert i Øst-Finnmark. Politisoldatene bidrog mot slutten av krigen og i månedene etter freden med minerydding og gjenoppbygging av ødelagte områder, med livet som innsats. Det reddet trolig mange siviles liv i årene etter krigen.

Totalt ble minst 63 drept og flere ti-talls skadet under det militære felttoget i Finnmark, de fleste i mineulykker. I tillegg satt mange igjen med nedbrutt helse etter sterke fysiske og psykiske påkjenninger.

Boka til Helge Alvin Rosfjord har fått mye oppmerksomhet.  Foto: Cover av boka

 

Siden fredsdagene i 1945, da polititroppene følte seg fullstendig forlatt i ingenmannsland, og frem til i dag, har polititroppenes innsats vært behandlet som en fotnote i norsk krigshistorie. Både 70-års markeringen for frigjøringen av Finnmark, og dagens 75 års markering, utelot å nevne polititroppenes innsats under historiekonferansene. Det som fulgte i månedene etterpå henger nøye sammen med russernes frigjøring. Derfor hadde innsatsen til politisoldatene fortjent å komme med.

Helge Alvin Rosfjord

Forfatter

Politisoldatens frigjøringsdrama