Kamphandlingene i Gratangen

– Det kan se ut til at agendaen er å svekke myten om Alta bataljon, svarer Svein Erik Larsen Ramberg.

Det er uenighet om kamphandlingene i Gratangen i 1940. Alta bataljon er viden kjent for sin innsats på Narvik-fronten.  Foto: Rolf Edmund Lund

Meninger

Kurt Henrik Dalmos kommentar til mitt innlegg om Altabataljons rolle under kamphandlingene i Gratangen 24-25 april 1940


 

Rambergs forsvar av Alta bataljon

– Kommer med flere påstander som er direkte usanne, skriver Kurt Henrik Dalmo.

 

Jeg ser med fornøyelse at doktorgradsstipendiat ved UIT, Kurt Henrik Dalmo, har bidratt med en kommentar til mitt innlegg. Det er utmerket. Kurt Henrik Dalmo arbeider med en avhandling om felttoget på Narvikavsnittet og burde være meget godt oppdatert på detaljer omkring de enkelte hendelsene der

I sitt innlegg har han konsentrert seg om å påpeke faktafeil og går ikke inn i hovedspørsmålet om hvorvidt Altabataljon skjøt på Trønderbataljonen eller ikke. Han er kritisk til min omtale av deler av Pettersens tekst og har også en formening om at jeg har omtalt Pettersens arbeid som historiefaglig slett. Jeg kan ikke se at uttrykket "slett’’ er brukt i omtalen av Pettersens arbeid. Så vidt jeg ser, har jeg innledningsvis påpekt at Pettersen har nedlagt et betydelig arbeid med kildene og satt seg inn i en rekke detaljer. Dalmos påstand er derfor usann.

Det som er usedvanlig i Pettersens bok, er at det kan synes som Pettersen har hatt en agenda om å svekke ‘"myten" om Altabataljon, uklart av hvilken grunn. Han signaliserer dette allerede i forordet hvor fokuset særlig settes på Altabataljon og bataljonsjefen A.D. Dahl.  Også i andre kapitler i boka ser dette ut til å være en hovedintensjon. Dette er ikke et godt utgangspunkt for en nøytral vurdering av det som skjer i Gratangen.

Det som er overraskende, er at Pettersen ikke drøfter vesentlige spørsmål, som for eksempel muligheten for at 764 trønder i mørke/tussmørke og snøvær med dårlig sikt, under ild fra en fiende de åpenbart ikke vet hvor er, har skutt på hverandre. Flere befal blir drept, 180 mann blir tatt til fange, noen deserterer og andre kjemper tappert og skyter på det de oppfatter som fienden.

Årsakene til at en bataljon på 764 mann ikke klarer å håndtere en angripende styrke på 67 mann (Dalmo) drøftes heller ikke av Pettersen. Det er flere slike forhold som ikke blir klarlagt i Pettersens fortelling om Trønderbataljonens strid.

Samtidig brukes det mye tekst på å beskrive hva Altabataljon skulle ha gjort, og på å lete fram hendelser der bataljonen skal ha skutt på trønderne. Brukes dette som en avledning fra det faktum at Trønderbataljonen gjør flere fundamentale taktisk tabbe og ikke klarer å håndtere en angripende styrke på to geværtropper,67 mann(Dalmo)? Når dette også markedsføres gjennom media og på egne foredragsturneer hvor Altabataljons påståtte beskytning av trønderbataljonen blir framstilt som en sannhet, så kan dette lett oppfattes av allmenheten som om dette skjedde bevisst, og at  ALTABATALJON  er en av årsaken til massakren på trønderne.  Dette må nødvendigvis påtales, slik at det kommer til en debatt hvor dette får så stor oppmerksomhet at allmenheten forstår at dette ikke var tilfelle. Derfor brukes også ordet bevisst i kommentaren. Derfor har jeg også henvist til to Intervjuer med en veteran Fritjof Haug, et i Altaposten 2009 og et i NRK Finnmark fra 2014.

Disse ligger fritt tilgjengelig for alle og gir innsikt i hva han opplevde. Det er tankevekkende at disse ikke brukt som kilder.

Dalmo stiller seg kritisk til min vurdering uttalelsen av veteranen fra trønderbataljonen Eystein Rødset der han er sikker på at det var Altabataljon som skjøt. Rødset foreller at det ble skutt to granater bombekaster mot  ham.

En bombekaster er et krumbanevåpen som skyter over en maske (høyde,knatt,fjell) som skjuler våpenet Lyden av et utskudd fra en bombekaster er knapt hørbart på lang avstand og ikke hørbart i stridslarm. Granaten går i en krum høy bane og faller ned på målområdet. Normalt skytes troppsmål etter en bestemt prosedyre.

Her er det hverken innskyting eller virkningskyting. Mao er det tvilsomt at det er bombekastertroppen i Altabataljon som skyter. Rødset kan tvilsomt ha sett utskuddet eller hørt hvor granaten kom fra. I beste fall kunne han ha hørt hvislingen fra granaten før den slo ned. Han begrunner påstanden om at det er Altabataljon som skyter med at han hører stemmer som snakker finnmarksdialekt. Dette er ikke grunnlag godt nok for å påstå at det er Altabataljon som skyter.

Dalmo kommer også med en påstand om at jeg har kalt Rødsets uttalelser  for ‘’tull’’. Jeg kan ikke se at jeg har brukt ordet ‘’tull’’ om Rødsets uttalelse. Jeg påpeker derimot at ettersom Altabataljon er i ildkamp med tyskerne ville det være vanskelig om ikke umulig å fastslå hvem de skjøt på.

Det må bemerkes at det også ville være uvanlig om bataljonens bombekastertropp tok ut et mål i form av en soldat med en hest og ofret granater på det. På den annen side ville dette være et mulig mål for tyskerne som hadde lette bombekastere på tropps og kompani nivå. Tyskerne hadde også tunge bombekastere (Dalmo).

Som historiker vet også Dalmo at kildens synsvinkel endrer seg jo lengere tid det er fra hendelsen og ut fra de påvirkninger kilden utsettes for. Det ha lenge vært en vedtatt sannhet at Altabataljon skjøt på trønderne, også benevnt som ‘’ det alle vet’’

Kan dette også ha påvirket Rødset? Trønderbataljonens skjebne har nok vært tung å bære for mange av veteranene. Kan det være at Altabataljon brukes som en årsaksforklaring for at det gikk som det gikk? Dette er vinklingen også Ingrid Lindegård Stranden i INRK Trøndelag bruker i sin artikkel. Hun viser til Pettersens bok og til samtaler med Pettersen. Mao kan det se ut som at dette er framsatt som en sannhet som så videreføres. Dette er igjen tankevekkende. Jeg ser også at hun foretar endringer etter at jeg stilte meg svært kritisk til de påstandene hun kom med.

Dalmo forteller her igjen noe som er usant. Jeg har ikke brukt ordet tull, og har begrunnet tvilen på at Rødset vanskelig kan ha oppfattet hvor skuddet kom fra ut fra våpenet som ble brukt. Det er også andre kildekritiske momenter som er med i vurderingen.

Dalmo slår også fast at jeg betrakter Alta bataljons veteraners utsagn om at de ikke skjøt på Trønder bataljonen, som fakta. Det er mulig at jeg her har vært for utydelig, men det kommer klart fram av intervjuet med Fritjof Haug i Altaposten fra 2009 at de skjøt på det de trodde var tyskere. Det viste seg at det gikk norske fanger blant tyskerne og skytingen ble innstilt etter en byge. Som en innledning til dette stilte jeg spørsmål om det ikke finnes eksempler på at Alta bataljon skjøt på trønderne. Mao Altabataljon skjøt til enhver tid på det de trodde var tyskere til annet var klarlagt.

Igjen kommer Dalmo med en usann påstand. Jeg forteller ikke at jeg betrakter veteranenes utsagn som fakta.  Fritjof Haug er helt klar i intervjuene, de skjøt på det de trodde var tyskere og stanset skytingen da de så det gikk nordmenn blant tyskerne. Her er det en helt konkret hendelse hvor skytter. mål og resultat beskrives helt konkret. Det er også så vidt jeg har sett det eneste der en som deltok i kampene uttaler seg helt konkret om hvorfra han skjøt ,hva han skjøt på og hva som ble resultatet.

Jeg vil her også vise til et intervju med Fritjof Haug fra 17 /11- 2014 NRK Finnmark. Intervjuet viser i sin fulle gru det dilemmaet mitraljøseskytteren sto i ved ildåpning. Men det er noe påfallende ved dette intervjuet. Om man hører intervjuet og deretter leser teksten ser en at noen sentrale ord er kuttet ut i det muntlige intervjuet der veteranen gir uttrykk for at de ikke visste hvem de skjøt på tyskere eller nordmenn. I den skriftlige teksten er det tilføyd at det var tyskere. Var det tilfeldig eller bevisst ? Hvorfor mangler denne vesentlige setningen i det muntlige intervjuet? Jeg anbefaler leserne å lete opp dette intervjuet. Var dette for å bekrefte ‘’det alle vet’’?

Dalmo påpeker også at jeg viser til at det ikke er avdelinger som står mellom Setermoen og tyskerne.

Så vidt jeg kan se nevner jeg både II/IR 15,II/IR 16,Skolekompaniet og BabnIII/7 batteri(Roald Nilstuns dagbok).Flere av disse avdelingene var den 24/25 april sterkt nedslitt etter enten lengre sammenhengende oppdrag (skolekompaniet ), eller angrepsoperasjoner i overhendig vær( II/IR 15,II/IR 16). Stridsevnen var derfor redusert. I hvilken grad disse avdelingene ville være i stand til å stanse en større tysk framrykning den 24-25 april er et åpent spørsmål. Jeg har derfor problemer med å se at det er begått betydelige fakta feil her.

Dalmo går gjennom de styrkene tyskerne disponerer i Gratangen og bekrefter det jeg påpeker i teksten, nemlig at de disponerer både tunge mitraljøser og bombekastere. Det er utmerket, og bekrefter at trønderne må ha blitt beskutt med disse våpnene. Rødset forteller om treff av bombekastergranater under og etter at det tyske angrepet settes inn

Dalmo bekrefter også at det bare er ca et kompani som utgjør angrepsstyrken, dvs 67 mann som oppgis til å være et kompani.  I praksis utgjør dette bare to geværtropper. Det er uklart om Dalmo også har regnet inn mannskapene på de to underlagte tunge mitraljøsene i denne styrken. Hvis ikke blir det flere enn 67 mann Dette er uansett flisespikkeri ettersom det viktigste her er at det er en styrke langt under det en normalt trenger for å nedkjempe en bataljon som utgjør angrepsstyrken. Jeg har også i denne sammenhengen problemer med å se at det er begått fakta feil.  Jeg presiserer også i mitt innlegg at tyskerne har 100-200 mann oppe ved veien som har besatt trønderbataljonenes stillinger og kan ikke se at dette er uklart eller fakta feil. Det vesentlige her er at tyskerne kontrollerer trøndernes stridstillinger og hindrer at de kan løse oppdraget oppe på vegen,Dalmos påstander om fakta feil blir dermed noe mere nyansert. Det jeg oppgir som tyske styrker ligger godt innenfor de 230 tyskerne Dalmo påstår befinner seg i området.

I teksten har jeg vist til en rekke kilder som ligger tilgjengelig på internett og har brukt søkeord som har gitt tilgang til disse kildene. Dette har jeg gjort for at de som vil, raskt kan skaffe seg dypere innsikt og oversikt om emnet for selv å kunne bedømme en del av de fakta som framsettes i Pettersens bok. Den enkelte kan selv gå inn i og kontrollere detaljer i det som omtales. Både Pettersen og Dalmo bruker kilder som det er tidkrevende å ettergå for leserne.

Når det gjelder datoen for uttrekningen av det tyske kompaniet, har kildene jeg har vist til to forskjellige datoer. 24 april (Roald Nilstun ) 26 april (Bjerkviks historie). Dalmo påstår at det var den 24 april,noe som også henger sammen med at han påstår at det tyske kompaniet på Lapphaugen  settes inn i trøndernes stillinger.

Dalmo mener videre at tallet på desertører er for høyt. Han oppgir at tallet på desertører i trønderbataljonen var 6 mann. Han viser også til at det satt 34 norske desertører på Kongsli gård. I et avisintervju med en samtidig på Kongsli gård framkommer det at det var 35 trøndere som var internert på Kongsli gård. Det fortelles at trønderne deltok i våronna på gården og senere ble hentet av politiet. Det er dette intervjuet, som også kan søkes opp på internett, som er grunnlag for tallet på 35 desertører. Dalmo har kommet over 6 desertører i rapportene fra trønderbataljonen.

Dersom dette kommer i tillegger er det potensielle antallet desertører på hele 41 mann. Dette bør undersøkes nærmere ettersom det har betydning for forståelsen av det som hendte i Gratangen. Jeg kan likevel slå fast at både Dalmo og jeg som de eneste påpeker at deler av trønderbataljonen deserterte. Dette framgår ikke av Pettersens bok og jeg har heller ikke sett det beskrevet tidligere.

Dalmo bruker en del tid på å klargjøre hva krigsdagboken jeg refererer til egentlig er. Jeg har brukt uttrykket Dietels krigsdagbok for at den skal være lett å spore på internett for de som ønsker å ettergå det som skjer. Man finner dokumentet under denne betegnelsen. For den spesielt interesserte er sikkert Dalmos utredning om dette interessant. Det som er vesentlig her er at det er Dietel som er beslutningstager i denne sammenheng og krigsdagboken gjenspeiler hendelsene og hvilke beslutninger han tar.

Det er for øvrig tvilsomt at det er operasjonsoffiseren som fører denne boka. Det ville være usedvanlig. Det er nok heller en av hans assistenter. Under min tjeneste i stab både i bataljon, brigade og divisjon. har operasjonsoffiseren aldri vært pålagt å skrive på et slikt dokument. Dette er også flisespikkeri. Det som er vesentlig i dette dokumentet er at tyskerne ikke kommer videre i Gratangen på grunn av usedvanlig kraftig beskytning fra Altabataljon, samt dokumentasjonen på angrepet på trønderne. Også andre kilder bekrefter dette. Hva Dalmo vil med dette er uklart. Det viser også at Altabataljons beskytning stanser videre framrykning og tvinger tyskerne til å avbryte angrepsoperasjonen mot Sætermoen.

Det er den militære beslutningstageren, i dette tilfellet Dietel, som faktisk avgjør hva en gjør videre. Her blir beslutningen at en går over til forsvar på grunn av at man ikke komme videre. Mao en oppgir videre framrykning mot Sætermoen. Det er en relativt avgjørende beslutning som tvilsomt kan være tatt uten at Dietel personlig har vært involvert. Det er også andre forhold som påvirker denne beslutningen. Jeg har ikke på noe punkt nevnt at Dietel personlig er tilstede i Gratangen. Hvordan Dalmo kommer fram til en slik påstand blir uklart for meg.

Dalmos avslutning blir likeledes uforståelig. Han bekrefter først at han er enig i min påstand om at alle de nordnorske bataljonene gjør en hederlig innsats, deretter påstår han at jeg har forsøkt å framheve en avdeling, her Altabataljon. Dette skjer ved at jeg konkluderer med at Altabn påførte tyskerne deres første nederlag.

Det er jo nettopp det bataljonen gjør i Gratangen. Tyskerne oppgir videre framrykning og går over i forsvar. Deretter drives de ut av Gratangen og videre tilbake, mao de lider nederlag. I tillegg forhindrer antagelig Altabataljon at resten av trønderbataljonen blir massakrert.

Avslutningsvis påpeker Dalmo at det diskusjonen dreier seg om å få klarhet i en uklar hendelse. Da får i en i hvert fall i utgangspunktet klarlegge hva utfallet ble av denne hendelsen og hva konsekvensene ville blitt om aktørene hadde handlet annerledes. Svarene en får gir et helt annet bilde av situasjonen enn det en sitter igjen med ut fra Pettersens utlegninger.

Trønderbataljonen blir nedkjempet av en styrke på ca 2 geværtropper med støtteavdelinger. Altabataljon stanser tyskerne og påfører tyskerne et lokalt nederlag. De resterende trønderne kommer seg ut av situasjonen ved å trekke ut gjennom Altabataljons stillinger. Dette redder antagelig livet til svært mange av de resterende trønderne. Lokale kilder bekrefter dette. Men det er ikke bare dette som er vesentlig. Det må stilles to spørsmål.

Oppstår og forsterkes myten om at Altabataljon skjøt på trønderne fordi trønderne trengte en utenforliggende forklaring på hvorfor det gikk som det gikk? Er dette gjort til en sannhet etterhvert som tiden har gått og dette er gjentatt mange nok ganger? Førte denne påstanden til at Alta bataljons soldater faktisk trodde at de hadde skutt på trønderne og ble dette noe som "alle vet" ved at dette ble gjentatt og gjentatt for dem gjennom nærmere 80 år?

Ut fra det jeg har funnet er det ingen dokumentasjon på at Altabataljons soldater faktisk skjøt bevisst på trønderne, slik en kan få inntrykk av i flere beskrivelse/intervjuer i den senere tid. Jeg har lagt fram dokumentasjon, tilgjengelig for alle, som viser at det ble skutt på det soldatene trodde var tyskere, men hvor det viste seg at det også var norske soldater blant tyskerne. Skytingen ble da umiddelbart innstilt. Det ville være fordelaktig om det kunne framlegges tilsvarende konkret dokumentasjon av de som er engasjert i dette.

Jeg har også framlagt dokumentasjon på at det ble skutt uten at en var sikker på hva en skjøt på. En skjøt på det en fikk ordre om å skyte på. Det kan ikke soldatene lastes for. Heldigvis viste det seg i ettertid å være tyskere.  Det er omkring disse to sentrale spørsmålene diskusjonen går og det kan virke om Pettersen i særlig grad er opptatt av å forsterke påstanden som "alle vet", nemlig at Altabataljon skjøt på trønderne. Det kan lett gi inntrykk av at Altabn bidro til katastrofen i Trønderbataljonen.

Det skal også bemerkes at ingen av Dalmos innsigelser er av en slik art at de påvirker konklusjonene på utfallet av det som hendte i Gratangen, På den annen side bør spørsmålene som stilles ha interesse for Dalmo ettersom ett av temaene i hans avhandling er hvordan historien har blitt til og blitt formidlet.

Svein Erik Larsen Ramberg