– Du er vel ikke en råtstokk?

95 prosent trives i stor eller noen grad med å bo i Alta, skriver Gjermund Abrahamsen Wik.

Gjermund Abrahamsen Wik.  Foto: Privat

Meninger

Min bestefar hadde noen friske uttrykk som kunne fremkomme når temperaturen økte. En «råtten stokk» funnet i fjæra – der de eldste i bygda hadde tradisjon for å lete etter rekved som brensel. En «Råtstokk» hadde ligget for lenge og var ubrukelig. Uttrykket ble også hengt på de som var late, giddesløse og ofte valgte de enkleste utveier.

I Alta har vi nettopp funnet frem status på hvordan det er å bo i kommunen. 95 % trives i stor eller noen grad med å bo i Alta. Når det gjelder trygghet er det samme tallet 99 %. Dette er kjempegode tall og ikke alle steder forunt!

Men vi er ikke blant de mest fysisk aktive i fylket. Voksne nordmenn sitter i ro drøyt 60 % av våken tid. 14 % av Altaværingene anser seg som generelt lite fysisk aktive og 36 % av de yngste bruker mer enn 4 timer daglig på skjerm. Skjermtiden øker med alderen, hvor 15 åringene kommer langt dårligere ut enn 9 åringene.

De voksne ble spurt om hvor ofte de driver med mosjon. 11 % gjør det fra «aldri» til «sjeldnere enn en gang pr uke». 45 % mosjonerer fra «en – tre dager pr uke». De ivrigste her er i grenseland for å komme innenfor minimums anbefalingene til Helsemyndighetene (minimum 150 minutter pr uke). 45 % er i det høyeste sjiktet som angir fra «4 dager pr uke til daglig mosjon». Mosjon kan være å gå til jobb eller skolen. Den transportetappen de aller fleste av oss må forsere daglig.

De som velger å forflytte seg med sykkel ofte utgjør 17 %, de som går 26 %. 84 % velger motorisert transport i form av bil, mc eller moped (inklusive UTV, mopedbil, osv). 93 % bruker aldri eller sjeldent buss, de øvrige bruker den fra 1 gang pr uke eller mer.

Hadde dette ikke fått noen konsekvenser for oss hadde det ikke vært noe problem. De plager og lyter befolkningen får er selvsagt sammensatt og påvirkes av mye forskjellig. Men det er vel dokumentert at fysisk aktivitet påvirker forekomst av svært mange av det man kan kalle «uhelse».

Kroppslig transport/ mosjon styrker vår psykiske helse – der vi i Alta dessverre har en veldig bratt kurve for psykiske symptomer og lidelser i hele befolkningen. De yngste (15-29 år) har størst økning. Vi ligger høyest av alle de vi sammenlikner oss med, inklusive landsgjennomsnittet.

Kroppslig transport/ mosjon forebygger hjerte- og karsykdommer. Vi har flere som dør av disse sykdommene enn landssnittet og er høyt representert med forekomst i gruppen vi sammenlikner oss med.

Fysisk aktivitet forebygger også risiko for kreft. Alta har hatt en økning i sin forekomst av disse sykdommene de siste 4 års periodene og tendensen er stigende.

Det samme kan vi si om diabetes (type 2) og andel med muskel og skjelettplager. Forekomsten øker, og fysisk aktivitet vil kunne virke forebyggende på alt.

Energiinntak og energiuttak henger sammen og 60 % av oss har overvekt og fedme. Fysisk aktivitet kan bidra til å få dette tallet ned.

Fysisk aktivitet bedrer også skoleresultater. Alta scorer dårlig på nasjonale prøver, både sammenliknet med landssnittet og innad i Finnmark.

Så hva er dette et bilde på? Er vi blitt noen råtstokker alle sammen? Og hva betyr det at noen får plager om vi har et godt utbygd helsevesen?

Spørsmålet kan også stilles annerledes. Hva skal de offentlige kostnadene fordeles på? Er det fornuftig å sette av stadig større budsjetter til Helse – når mye av dette kunne vært unngått? Å bruke stadig mer helsebistand til en befolkning som ikke tar nok vare på seg selv? Er det fornuftig bruk av fellesskapets penger å stadig måtte gi mer ressurser til de som må reparere våre kropper – når vi faktisk har et personlig ansvar selv? Vi kan faktisk forebygge mye av dette og selv sørge for å unngå sykdom – og dermed leve lenger fri for sykdom.

Ikke alle kan enkelt bedrive kroppslig transport, men om vi går i oss selv tror jeg vi kan klare å yte mer enn mange gjør i dag. Vi kan alle gjøre litt. Bare vi gidder. Bare vi ikke blir en råtstokk. For det hjelper ikke at vi velger fullmotorisert transport der kroppen vår hadde trengt litt mer motstand. Som å gå til skolen. Eller jobben. I starten omså noen gang pr uke. For kroppen vår er en fantastisk maskin i seg selv, men den trenger å bli utfordret for å yte på sitt beste tilbake til oss.

Under årets juletre bør det ikke ligge nøkler til en ny UTV eller mopedbil dersom man ønsker sin arving det beste her i livet. Noe som bidrar til kroppslig aktivitet trekker derimot i rett retning. Alt fra et par gode utesko, nye piggdekk til sykkelen, evt en elsykkel om du virkelig må fleske til. Gode reisevaner legges tidlig – det er derfor vi har en innsats rettet mot skolene på dette. Men vi som voksne må ikke glemme hva vi har lært – selv om det kan friste å slippe å bli litt andpusten på vei opp en bakke til jobb.

Fysisk aktivitet fremmer helsen men gir oss også overskudd og energi, i tillegg til økt konsentrasjon, læring og utholdenhet. Fysisk aktivitet er ikke fasit på alle problemer. Men det er en veldig god start.

Stokker i fjæra egner seg best som godt brensel, ikke til å råtne.

Mer av våre funn kan lese på kommunen sin hjemmeside, hvor Grunnlagsdokumentet for Folkehelse ligger ute nå.

Gjermund Abrahamsen Wik

Folkehelsekoordinator

Alta kommune