En frisk pasient er tapte inntekter

– Det er ikke måte på hvilken ansvarsfraskrivelse og lavt ambisjonsnivå ledere i Helse Nord, Finnmarkssykehuset og direktør i UNN har for akutt syke mennesker fra Finnmark, skriver Irene Ojala.

Universitetssykehuset i Nord-Norge.  Foto: Pressefoto/UNN Universitetssykehuset i Nord-Norge

Meninger

Direktør ved UNN, Anita Schumacher, ønsker ikke at Universitetssykehuset skal ha fokus på lokalsykehusene i Finnmark. Direktøren mener at hvis UNN skal ta ansvar for Finnmarks befolkning vil det gå ut over UNN sitt regionale ansvar for "pasienter som trenger et høyspesialisert behandlingstilbud i nord." Direktøren sier i klartekst at finnmarkinger som søker til UNN er med på å undergrave universitetssykehuset ! VI snakker altså ikke her kun om befolkningen i Alta-regionen, men finnmarkinger generelt.


– Ikke undergrav UNN

Vi har bare ett universitetssykehus, og det må vi hegne om, skriver UNN-direktør Anita Schumacher.


Etter å ha lest Anita Schumacher sitt hjertesukk er det ikke fritt for en undring streifer mitt sinn: Er det virkelig slik at legers viktigste oppgave, det å redde liv, forsvant da foretaksmodellen gjorde sitt inntog og sykehusene ble en del av norsk helseindustri? De fleste av oss vet jo hva en industri er: En fabrikkmessig fremstilling av fiskepinner, fiskekaker, eller sortering av reker. Alt skal gå raskt og smertefritt og avlønnes etter ”akkord” modellen. At Arbeiderpartiet ønsket produsentvirksomhet inn i norsk helsevesen er for meg et gåte. Det er også en gåte at SP og SV i regjering med AP over åtte år ikke endret denne underlige industrialiseringen av syke menneskers liv. Partiet Rødt blir ikke enig med seg selv. Pengegaloppen med syke mennesker som innsatsfaktor har fått herje rimelig fritt – hvor økonomisk overskudd for helseforetakene er viktigere enn at syke mennesker blir friske. Er det lik at en frisk pasient er tapte inntekter?


Det er ikke måte på hvilken ansvarsfraskrivelse og lavt ambisjonsnivå ledere i Helse Nord, Finnmarkssykehuset og direktør i UNN har for akutt syke mennesker fra Finnmark. Det er ikke fritt for at jeg setter det i sammenheng med hvordan makta alltid har nedvurdert Finnmarkingenes rettigheter til lik behandling. Vi har blitt herset med siden krigen og lenge før det, vi har tålt det fordi vi ikke har hatt noen annen alternativ.


Allikevel er det noen som hyller Helse Nord, Finnmarkssykehuste og Schumacher og hennes manglende evne til ambisjoner for akutt syke mennesker. Disse er politikere fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt – med episenter i Hammerfest. Disse partiene har ikke pasientene i Alta-regionen, hvor de fleste pasientene bor, ei heller øvrige finnmarkinger sitt beste i tankene. Politikere fra disse partiene ønsker å opprettholde dagens sykehusstruktur – til tross for at Finnmarkssykehuset har store utfordringer med å skaffe adekvat og dyktige stabile arbeidstakere. Disse partiene støtter godt betalte ledere ved Finnmarkssykehuset, de støtter de som tjener best i dag – og som vil få de beste pensjonene i fremtiden. Sårbare syke blir ikke ivaretatt.


C.J. Hambro sa det slik:

"Det er ikke tilstrekkelig å si at politikk skal være det muliges kunst. Det skal være noe mer. Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag." Det samme kan sies om samfunnsplanlegging. En god samfunnsplanlegging ivaretar økonomiens interesser, men den får ikke veie mer enn de berørte parter, her pasienter, eller naturen som blir berørt, her transport av de fleste menneskene som danner heler pasientgrunnlaget for sykehuset ute ved kysten.


Hvilket valg har syke mennesker?

Det er faktisk vanskelig å si. Systemet er rigget for økonomisk bærekraft – verken politikere eller helseforetak ser ut til å ta ansvar for syke i Alta-regionen. Her har særlig regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og SV sviktet.

Men UNN vil altså ikke ha Finnmarkingen, ei heller ta ansvaret for å rydde opp i Finnmarkssykehusets store utfordringer - utfordringer som pasienter og pårørende må betale prisen for - når det er sagt - hvem kan bebreide dem?

Det er altså ikke hensynet til syke mennesker som teller. Direktøren ved UNN ber syke mennesker med behov og rett til gode sykehustjenester om å ikke undergraver Universitetssykehuset i Tromsø. Samlet har verken Politikere i Alta, direktøren ved UNN, Helseforetakene i Nord forstått – eller ønsket å forstå at den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag. Kanskje svaret er så enkelt og trist at en frisk pasient er tapte inntekter.

Irene Ojala