Hvordan har ungdom i Alta det?

Et øyeblikksbilde av unge i Alta høsten 2019. UTV kjørende, ganske sporty og fornøyd, vandrende på AMFI, med mobilen i hånda!

Studentene har blant annet samarbeidet med Utekontakten, Huset og LOS. Teamet LOS har fått mye ros for sitt arbeid for skoleungdom.   Foto: Hanne Larsen

Meninger

Denne høsten har studenter ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid igjen hatt fokus på det å være ung i Alta. Prosjektet har sitt utspring i forebyggende ungdomsarbeid, med fokus på oppsøkende arbeid ved barnevernspedagogutdanningen i Alta. Slike prosjekt har blitt gjennomført hver høst siden 2007. Målet er at studentene skal lære om ulike sider av det å være ungdom og samtidig kartlegge trender og eventuelle behov ungdommen har. Resultatene er blitt formidlet lokalt i form av dialogmøte, foredrag eller kronikker. Tidligere prosjekt har vist at ungdom flest er fornøyd med fritidstilbudene i Alta, men at særlig nyinnflyttere ikke har informasjon om alle mulighetene som finnes. Studentene har også funnet at ungdom ofte ikke vet hvem eller hvor de kan henvende seg dersom de lurer på noe eller er bekymret for noen. Studenter har også kartlagt at mange unge bruker sentrumsområdene, særlig AMFI som fritidsarena –og oftest på torsdager. I år har studentene – fordelt på fem team - jobbet med ulike temaer rundt det å være ungdom. De har samarbeidet med Utekontakten, Huset og LOS prosjektet på ungdomskolen.

Universitetslektor, Tanja Banerji, Institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT.  Foto: Privat

Studentene har oppsøkt og snakket med ungdom for å forstå deres opplevelse av fritidstilbudene i byen og om det er noe de kunne ønske seg mer av. Det viser seg at ungdom stort sett er fornøyd, men det kan se ut som at det er interesse og behov for et lavterskeltilbud som treffer flere ungdomsgrupper. Alta har mange tilflyttende ungdom og i forhold til tidligere undersøkelser kan det se ut til at enkelte tilbud, slik som Huset og borteboermiddagen er kjente og populære blant unge, særlig tilflyttere.

Studentene har snakket med ungdom i ungdomsskolealder om sosiale medier. Hvilke er de mest populære i dag –og hva bruker de dem til? Det viser seg at de fleste er aktive på kjente sosiale medier som SnapChat, Instagram, Facebook og Tik-Tok. Jentene dominerer på sistnevnte og Jodel ble ikke nevnt. Ungdom bruker mye tid på sosiale medier, de «scroller» og er sosiale med hverandre. Det kan se ut som ungdommen legger merke til at de blir påvirket av venner og influencere, men samtidig er bevisst på hva de selv legger ut og hvordan det kan påvirke dem selv og andre.

Studentene har brukt mye tid i sentrumsområdene, særlig på AMFI. Kjøpesenter er populære og selvfølgelige møtesteder for ungdom. Studentene har kartlagt ungdommers bruk av AMFI som fritidsarena og hatt særlig fokus på de som er der over tid. Torsdag er fremdeles en populær møtedag på AMFI. For første gang har studentene også vært tilstede store deler av en lørdag og oppdaget at dette er den største utfartsdagen –også blant ungdom. Det viser seg at det er flere ungdoms-grupper som er på AMFI både på hverdager og på lørdager og er der over betydelig tid. Det ser ut som det er flere møteplasser på sentret og her kan det være gode muligheter for ungdomsarbeidere å etablere uformell kontakt og sikre fortsatt gode oppvekstforhold for ungdom – også på AMFI.

Studentene har også konsentrert seg om idrettsungdommen. Hvem er de og hvordan opplever de idrettsmiljøet i Alta? De har snakket med både trenere og ungdom. De yngste ungdomsskoleelevene er fornøyd, men de litt eldre ungdommene er mer usikre i sine svar. Det kan se ut til at økende krav om resultater og antall treningstimer kan presse flere til å slutte eller bytte idrett. Dette samsvarer med funn i Ungdata Alta undersøkelsen fra 2017. Utfordringen er kanskje å finne måter å organisere idretten på slik at det er rom for både å gjøre det godt og å kose seg med å drive med idrett, også blant de litt eldre ungdommene.

UTV fenomenet i Alta ble også undersøkt i årets prosjekt. Studenten har snakket med foreldre og forhandlere om omfang, og med ungdom på AMFI om eventuelt opplevd press om å eie en UTV. De aller fleste unge kjenner noen som har en UTV, men ikke så mange av de som ble spurt eide en. Ungdom studentene snakket med trodde at unge i Alta opplevde press og at enkelte merker og modeller har høyere status enn andre. Fra foreldrenes side kan presset oppleves som stort for å tilby ungdom under 18 år et tryggest mulig transportmiddel, men til en svært høy pris.

Ungdom flest i Alta er høflige og imøtekommende. De er unge av sin tid og det er opp til oss voksne, foreldre og ungdomsarbeidere å sikre at vi følger med i tiden og bryr oss om å spørre og følge med på hva de er opptatt av, mener og tenker. Slik kan vi sikre at vi har en god by å være ung i – også i fremtiden.

  • Kronikk på vegne av prosjekt UNG 2019