– Pengene styrer alt

– Uten helse nok til å få en tilstrekkelig arbeidsinntekt, havner man på nederste hylle i samfunnet, skriver Håkon Solli.

Håkon Solli.  Foto: Magne Kveseth

Meninger

Dette er en liten hverdagshistorie om en ung mann som skadet ryggen sin å sin første arbeidsplass. Han deltok som skiferarbeider sammen med sin far og eldre brødre, slik tradisjonen har vært i Alta. Motoriserte eller mekaniske hjelpemidler i tungarbeidet var dengang en umulighet.

Ifølge lege og fagfolkene som fikk han til behandling var ryggskaden oppstått p.g.a. tunge løft og overbelastning. Hvordan går man videre i livet med konstante smerter, fikk han som så mange før han erfare. Det ble en rundgang med periodevis jobbing, sykemeldinger og årevis med møter med hjelpeapparatets byråkrati. Det er pengene som styrer alt, og uten helse nok til å få en tilstrekkelig arbeidsinntekt, havner man på nederste hylle i samfunnet. En hylle som er blitt temmelig trang etterhvert og skubber stadig flere utfor.

Vi ha fått skremmende mange av de unge som ikke kan ta del i den økonomiske utviklingen. Prispolitikken på boliger har umuliggjort drømmen om egen bolig for altfor mange. Både salg av hus og leiligheter er i stor grad selgers og utleiers marked, les det som spekulantenes marked, Samtidig er boligsituasjonen uverdig for altfor mange. Det burde være en menneskerett å ha råd til å bo i bolig. Den unge mannen som skadet seg i steinberget er vår sønn Jan Solli.

Jeg har gjennom hans historie også hørt mange andres. Alle er ikke invitert med i dansen rundt gullkalven. Jan Solli har ikke latt seg knekke av mange år med smerter og kamp mot byråkratiet. Han har i de periodene hvor det var mulig helsemessig vært i arbeide og 
stått på for å få bolig. I perioder har en gammel campingvogn på vår felles eiendom blitt brukt som bolig.Etter at de nye byggereglene var kommet søkte vi om å få sette opp et tilbygg på eiendommen vår. Etter at tillatelsen var gitt, og høringsfristen var over, satte Jan opp et enkelt råbygg. Med sin bakgrunn og sin ideologi fra «Natur og ungdom» og «Framtiden i våre hender», var det en selvfølge at bygget skulle bli en gjenbruksbolig. Bygget er dokumentert med bilder og regnskap, slik at alt skulle kunne offentliggjøres. I utgangspunktet var byggingen en positiv sak med flere sider, og ville tjene flere formål. Jan ville bygge en helårsbolig for seg og sin familie. Han ville slippe å knegå noen om hjelp. Han kunne da også bruke eiendommen og fortsette gårdsdrifta som han har vært en del av i mange år. Det ville nok også virke dempende på kriminelle aktiviteter i området.

Men nå har den positive hverdagshistorien tatt slutt. Kommunetrollet har i godt samarbeid med bygdedyret bestemt og Jan ikke får bygge og bo på sin egen eiendom. Skal virkelig maktsyke kommunepamper ha lov til å ødelegge livet for unge mennesker som vil skape seg en framtid?

Håkon Solli, Melsvik