Fremtidens fremskutte enhet - med jekketralle til eller fra sykehuset?

– Det er et merkelig land vi bor i, skriver Irene Ojala.

Irene Ojala deler sine undringer rundt «jekketralle-saken»..  Foto: Trine Vidunsdatter

Meninger

En mann får skikkelige ryggsmerter. Stedet er Jørpeland. Legen sender ham til Universitetssykehuset i Stavanger. Der mener legene at de ikke kan hjelpe mannen. Sykehuset er fullt, og han må hjem. Mannen nekter, for han blir stadig verre. Da ringer sykehuset politiet.

Les saken hos VG: Ryggpasient tvunget til å forlate sykehus - ble fraktet på jekketralle til ferge

Politiet kjører mannen til fergeleie. Setter han fra seg på en benk. Mannen har så vondt at han må legge seg ned. Når ferga kommer åler han seg langs veien til ferga. Da kommer ferge mannskapet med en jekketralle.

Mannen har ikke mange krav. Han er glad for at han fikk hjelp av fergemannskapet. Han var kanskje også glad for at de hadde en jekketralle? Det er ikke å stikke under stol - etter å ha jobbet for bedre prehospitale tjenester i Vest-Finnmark, er det kanskje lurt å ikke snakke så høyt om pasienttransport med pasientoverføring fra eller på jekketralle - for hva vet vel jeg: Kanskje Finnmarkssykehuset og andre helseforetak i vårt land finner ut at jekketralle er en god mulighet ved pasientoverføring mellom fremskutt ambulanse enhet og transporterende ambulanse-enhet? Du vet, går det i Stavanger - ja, da går det vel andre steder i vårt land - som på Sennalandet, Skaidi, Indre Billefjord og i Møre og Romsdal?

Det er et merkelig land vi bor i. Politikere er stille som mus - mens helsetopper i kommunene blir krenket fordi det opplyses om uhensiktsmessige rutiner på legevakter og sykehus. Sykehustjenester og hjelp til syke skattebetaler blir nedprioritert - og kommuneledere søker best mulig, les hyggeligst mulig, forhold til sykehusene. Eller det skulle jeg kanskje ikke sagt, men holde kjeft ? For pasientene kan jo bli urolige av virkelighetens fortelling - mens leger og helsemakta har familier som kan bli lei seg når sannheten om far eller mors arbeid blir kjent. Hva pasientene føler betyr lite, for det kan helsemakta bortforklare som løgn og oppspinn. Så enkelt kan det gjøres av makta, uansett nivå i vårt land. Da er det kanskje bedre at ingen vet hvordan politikere har abdisert, mistet retningssans i helsesaker - og konsentrerer seg om kultur og store fine bygg, mens helseledere lyver.

Hva politiet hadde med saken å gjøre er jeg ikke helt sikker på. Politi som bruker tiden sin til å kjøre syke mennesker fra sykehuset og til en benk ved et fergeleie - hva kan de være i stand til å gjøre hvis andre enn leger kommanderer dem? Det er lov å undre i fredstid - for hva vil skje med oss undrere - hvis krig banker på, og politiet får andre oppdrag enn å kjøre syke folk til ferga?

Og for den som nå ble krenket: det er bra med kultur, men liv og helse bør - i et sivilisert land - telle mer.

Med dette dagens skråblikk ønsker jeg deg en god uke.

Irene Ojala