Kulturell storstue

– Ønsket og visjonen om et kulturhus i Alta er en kjent og kjær tanke gjennom mange år, skriver Altaposten på lederplass.

  Foto: Jan-Erik Steine

Meninger

Det er ingen tvil om at vekstsenteret Alta bør ha en kulturell storstue, et nytt og moderne kulturhus som kan smelte sammen de ulike sjangerne. Det vil gi et stort løft for kulturlivet og bolysten i regionen.

Ønsket og visjonen om et kulturhus i Alta er en kjent og kjær tanke gjennom mange år, selv om eksempelvis Alta kultursal, Finnmarkssalen, City scene og Nordlyskatedralen til en viss grad har døyvet etterspørselen gjennom mange tiår. Det har vært mulig å finne lokaliteter, men tidens tann er ganske så nådeløs når verden er i endring. Behovene er annerledes og kvalitetskravene til det meste skrus noen hakk oppover i en ny og moderne, digital verden.

Vi synes det er prisverdig at Benedicte Lyng på vegne av mange store og viktige aktører reiser spørsmålet, simpelthen fordi et kulturhus bør være en del av planleggingen for årene som kommer. Det er en oppfølging av initiativet fra kulturleder Tor Helge Reinsnes Moen, som for noen år siden lanserte potensialet i forhold til Kunnskapsparken, nemlig bakgården. Det var nærliggende å koble viktige kulturelle arenaer som kino, bibliotek og kulturhusfunksjonen.

Det vil kanskje gi begrensninger i forhold til en monumental og estetisk satsing, som vi har sett i Hammerfest, men det er samtidig en diskusjon om hvilket økonomisk handlingsrom som faktisk finnes i en tid med omlegging av helse- og omsorgsbiten, samtidig som politikere og lokalsamfunn er ganske så konsistent i kravet på en desentralisert skolestruktur.

Følgelig vil tidsperspektivet bli en ganske viktig faktor, spesielt når investeringene står i kø innenfor skole, helse og omsorg. Akkurat nå investeres det for milliarder i Alta sentrum – og på kort sikt tror vi rådmannen ser store utfordringer i et monumentalt signalbygg, som kanskje hadde vært å foretrekke. Et eget, selvstendig kulturhus vil mest sannsynlig være et langsiktig alternativ.

I et kortere perspektiv kan det derfor være et mer realistisk alternativ å se for seg en kombinasjonsløsning, der man for eksempel forener større satsninger som nytt rådhus og kulturhus. I dag må Alta kommune leie arealer til helt nødvendige funksjoner. Det er kostbart, akkurat som med nærmere 20 skolebygg i drift.

I Kautokeino klarer man å realisere et nytt teaterbygg til Beaivvas på grunn av at man ser det i sammenheng med den statlige videregående skolen. Finnmarkshallen ble også realisert på grunn av leie fra Alta videregående.

Svaret på utfordringen bør være at man starter en reell prosess for å kartlegge hvilke alternativer som finnes, i tillegg til Kunnskapsparken. Vi tipper det er er lang horisont på realiseringen, litt avhengig av hva man lander på. Akkurat nå tror vi politikerne må forholde seg til at et nytt omsorgssenter reises og at man faktisk er nødt til å foreta seg noe med flere skoler. En levende debatt om framtidige løsninger bør imidlertid være høyst velkommen.