– Kjenner oss ikke igjen i framstillingen til SV

Roger Pedersen i Grieg Seafood svarer Loppa SV.

Roger Pedersen i Grieg Seafood Finnmark svarer Loppa SV.  Foto: Magne Kveseth

Meninger

I forrige uke skriver Loppa SV at reguleringsplanen vår i Frakkfjorden er vedtatt på sviktende fakta. Vi respekterer at Loppa SV har et annet syn enn oss, men vi kjenner oss ikke igjen i hvordan de fremstiller saken i innlegget. Vi ønsker å oppklare flere misforståelser om hvordan vi driver, hvordan vi reguleres og hvordan prosessen for etablering av et oppdrettsanlegg er. 

I 2011 søkte vi om å etablere en lokalitet i Frakkfjorden i Loppa. Kommunen viste til en pågående prosess om rullering av arealplan, og ville ikke behandle søknaden. Våren 2018 var det fremdeles usikkert når denne rulleringen skulle avsluttes, og derfor valgte vi i samråd med kommunen å lage en egen reguleringsplan for Frakkfjorden. Etter at planen hadde vært gjenstand for flere offentlige høringer, som Loppa SV henviser til, ble den fremmet for politisk behandling våren 2019. Kommunestyrets flertall vedtok planen i tråd med vanlige demokratiske prinsipper.

Neste steg vil være å søke om etablering av oppdrett på området. Før lokaliteten tildeles sendes saken på høring på nytt hos alle berørte parter, som naboer, fiskeriinteresser, kommune og fagmyndigheter. Her vil for eksempel miljømyndighetene ta stilling til hvordan et oppdrettsanlegg vil påvirke fjorden og miljøet. Det er altså ikke fakta fra 2001 som vil ligge til grunn for etableringen av et anlegg i Frakkfjorden, slik Loppa SV ser ut til å tro, men den siste kunnskapen som foreligger på området. Miljøkonsekvensene vil altså bli vurdert, slik Loppa SV etterlyser, i den vanlige prosessen. Her vil også samiske forhold vurderes. Vi ønsker sameksistens med de sjøsamiske interessene både i Frakkfjorden og andre steder vi opererer, og vil gjerne gå i dialog der det er utfordringer. En etablering i Frakkfjorden vil bygge på innspillene i høringsrunden. I tillegg er det etablert spilleregler og prosedyrer i prosessen for både klager av vedtak og innsigelser fra fagmyndigheter.

Loppa SV har rett i at biomangfoldet i havet er sårbart og noe vi selvsagt skal ta hensyn til. Prosessen for å etablere et anlegg, som beskrevet over, tar lang tid og involverer mange utredninger, faginstanser og myndigheter nettopp for å sikre biomangfoldet. I tillegg reguleres driften av et oppdrettsanlegg strengt. Vi er underlagt akvakulturloven, matloven, dyrevelferdsloven, plan- og bygningsloven, naturmangfoldsloven, friluftsloven, forurensingsloven, havne- og farvannsloven og vannressursloven. Vi reguleres av Kystverket, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, fylkeskommunene, kommunene, Fylkesmannen, Miljødirektoratet og NVE. Vi reguleres på bakgrunn av kunnskap og fakta, og ny kunnskap fører jevnlig til endringer i regelverket.

  Loppa SV har også rett i at vi trenger mer kunnskap om hvordan oppdrett av laks eventuelt påvirker fiskeriene. Kystfiskerne forteller oss at de er bekymret, og det skal vi ta på alvor. Etableringen i Frakkfjord er nettopp en del av et stort forskningsprosjekt i regi av Havforskningsinstituttet, som skal analysere interaksjoner mellom oppdrettsfisk og tysttorsk. Her får vi en enestående mulighet til å få kunnskap om oppdrett i Frakkfjorden påvirker kysttorsken. Dersom det er tilfellet, må vi se på hva vi kan gjøre med det. Vi har et ansvar for å gjøre det vi kan for at vår drift lever i sameksistens med villaks, kysttorsk og andre arter.

Loppa SV trekker også frem vår lokalitet Danielsnes, der siste miljøundersøkelse viste dårlige bunnforhold. Også på dette området ser det ut til å rå flere misforståelser. Organisk utslipp fra fisk i havet er en naturlig del av økosystemet. Som på land er fiskebæsjen gjødsel for andre organismer, som alger, som spises av mindre dyr, går oppover i næringskjeden og slik bidrar til kretsløpet i havet.


Felles front mot Frakkfjord-planer

Syv av bygdelagene i Vestre Loppa, fiskarlag og miljøorganisasjoner sier nei til oppdrettsetablering. Direktoratet anbefaler kommunen å vente.

 

Produksjon av mange fisk på et sted kan imidlertid føre til overgjødsling, som vil være negativt både for miljøet og laksens velferd. Vi er pålagt å utføre to uavhengige miljøundersøkelser jevnlig på alle lokalitetene der vi driver, for å kontrollere at vi ikke skaper overgjødsling. Mom B undersøker forholdene rett under anlegget, mens Mom C undersøker forholdene i fjordområdene rundt anlegget. Over 90 prosent av oppdrettsanleggene i Norge har gode miljøforhold i henhold til undersøkelsene. Grieg Seafood har gode eller meget gode miljøforhold på 5 av 6   av lokaliteter i Loppa. Det er i stor grad strømmene i fjorden under hver lokalitet som påvirker om miljøforholdene er gode eller ikke. Derfor prøver vi alltid å finne lokaliteter med gode strømforhold, og plassere anleggene optimalt slik at påvirkningen blir minst mulig. Loppa SV kan dermed ikke konkludere med at vi vil få dårlige miljøforhold i Frakkfjorden fordi vi har hatt en dårlig miljøundersøkelse på Danielsnes.

Når vi får et dårlig resultat på en undersøkelse er alltid første fase en lengre brakkleggingsperiode. Vi er pålagt å la alle anlegg stå brakk minst 2 måneder mellom hver produksjonssyklus, selv når miljøundersøkelsene er gode, slik at økosystemet skal få restituere seg etter den organiske påvirkningen. Vi ser fra andre lokaliteter at man i enkelte tilfeller  kan gå fra  et meget dårlig resultat til et meget godt resultat på 6 måneders brakklegging. På Danielsnes skal vi brakklegge i 28 måneder, og vi må gjennomføre en ny undersøkelse som viser at lokaliteten har restaurert seg før vi kan sette ut ny fisk. Dette viser at det strenge reguleringsregimet for miljøpåvirkningen virker, og det er vi glade for.


– Setter næringslivet foran hyttefolk

Ordfører Steinar Halvorsen (H) vil ikke vente på noen helhetlig plan eller konsekvensutredning.

 

Dersom en lang brakkleggingsperiode ikke er tilstrekkelig, vil man vurdere å justere plasseringen av anlegget. Med ny teknologi tilgjengelig kan man på en helt annen måte simulere ulike plasseringer og hvilken effekt det får på miljøet under anlegget. Om dette fortsatt ikke er tilstrekkelig vil produksjonsvolumet bli vurdert.

En annen misforståelse vi ofte opplever er at mange tror flere lokaliteter øker produksjonen vår. Konsesjonene våre setter grenser for hvor mye vi kan produsere i Vest-Finnmark. Så må vi søke kommunene om konkrete lokaliteter å produsere på, men vi kan aldri produsere mer enn konsesjonene tillater. Flere lokaliteter gir oss imidlertid fleksibilitet slik at vi kan brakklegge hele områder over lenger tid, slik at vi får redusert miljøavtrykket fra vår produksjon. I Loppa legger vi alle anleggene våre i hele Øksfjorden brakk samtidig i minimum 2 måneder etter endt produksjonssyklus, slik at miljøet i hele fjordsystemet kan restaurere seg fult ut. Dette har også ført til lavere nivåer av lakselus. Vi har hatt mulighet til dette nettopp fordi vi da har kunnet produsere på andre lokaliteter. Med flere lokaliteter kan vi også la enkelte ligge brakke over lang tid, noe som reduserer vårt fotavtrykk pr. lokalitet.

Forrige uke ble en ny rapport lansert under FNs høynivåuke, som analyserer hvilken rolle havet kan spille for at vi skal nå 1,5 graders-målet. Bærekraftig akvakultur vil ifølge rapporten være en viktig del av løsningen, fordi karbonavtrykket fra fisk er så lavt sammenlignet med andre animalske proteiner. Det betyr ikke på noen måte at vi er i mål. Havbruksnæringen har mange kjente utfordringer å løse. Vi skal redusere avtrykket vårt, bedre fiskevelferden, finne nye fôringredienser og kutte klimautslipp. De norske lakseselskapene ligger helt i front, og for Grieg Seafood er Finnmark og Loppa viktige på denne reisen.

Roger Pedersen

Samfunnskontakt

Grieg Seafood Finnmark AS