– Hva nå, Alta?

– Livet er en gave, men når folk er syke, blir det en oppgave, skriver Irene Ojala.

Irene Ojala.  Foto: Rolf Edmund Lund

Meninger

Styret i Finnmarkssykehuset sa torsdag 26. september ja til å bygg lokalsykehuset for Alta-regionen og Vest-Finnmark i Hammerfest.  Saken går nå videre til Helse Nord der direktørene skal bestemme hvor sykehuset i Vest-Finnmark skal bygges.

Stortingspolitikere har abdisert, helseministeren har abdisert.  Helse Nord har all makt i denne sak. 

Ifølge tall fra SSB vil det bo 22.948 mennesker i Alta i 2040, det vil si om 21 år. Til sammenligning viser tall fra SSB at det vil bo cirka 10.500 flere mennesker i Alta enn det som vil bo i Hammerfest samme år.  I 2019 bor det like mange mennesker i Alta som det er innbyggere i  sykehusbyene Kirkenes og Hammerfest til sammen. 

Det er få – om noen - maktpersoner  i Finnmark, på Stortinget og Regjering som har vært på tilbydersiden for syke, gravide og eldre i Alta. Indre fjordstrøk og vidda er et "ikke-tema" for mange politikere. Det så vi klart da vi i Pasientfokus var på Stortinget. Vi hadde med kart over Finnmark, samt et reindriftskart over hele fylket. Vi snakket om Alta-regionens utfordringer og utfordringer for andre deler av Distrikts-Finnmark.  Det var smått utrolig, at når vi fortalte at det faktisk jobbet reindriftsutøvere på hele Finnmarksvidda i svarteste mørketida med temperaturer ned til minus 40 grader – og at de ikke hadde tilgjengelig beredskap –  var svaret at kysten trenger sykehus.

Det samme da vi sa at kvinner fra Kautokeino hadde 280 kilometer reisevei når de skulle føde, og at noen til og med betaler 8.000 kroner for å føde i Rovaniemi, Finland – var svaret kysten trenger fødeavdeling.  Når vi i tillegg får til svar fra leger og øvrig helsepersonell, at det er naturlig at sykehuset bygges i Vest-Finnmark største by Hammerfest, da snakker vi muligens om feilinformasjon fra de som tjener mest på at Alta ikke nevnes som annet enn et problem – og byen som "skal ha alt.”

Altafolk. Dere har vist at dere har vilje til å stille opp for bedre helsetjenester. Over år har næringslivet, ulike lokallag og folk flest støttet opp om helsetilbudet i kommunen. Dere har også støttet jobben vi i Pasientfokus har gjort. Det har ført til at sittende storting og regjering har svært mye kunnskap om utfordringer pasienter og fødende i Alta-regionen har.

Alta-folk er dyktige folk.  Det har byen all grunn til å være stolte av.  De har aldri fått noe gratis fra staten, fra Helse Nord eller Finnmarkssykehuset.  Når politikere på fylket og rikspolitikere har neglisjert Alta-regionen – da har næringslivet og altafolk tatt tak og gjort en formidabel innsats for å sikre helsetjenester til befolkningen. Bare for å nevne noen få innsamlingsaksjoner:

• Helsebadet i Alta sto ferdig i 1982 til en pris på fire millioner. Helsebadet var et spleiselag mellom Alta kraftlag, lag og foreninger, private sponsorer og Næringslivet. Ingen offentlige midler ble benyttet. Helsebadet eies av stiftelsen Alta Helsebad – og er i daglig drift.

• 1996: Dialysemaskin til Alta ble mulig, grunnet en spontant innsamlingsaksjon.

• 2001: Alta fikk en røntgen til en pris av 2,7 millioner. Næringslivet og privatpersoner i Alta samlet inn en - 1 - million kroner.

• 2017 ble ei splitte ny fødeseng til 270.000 tatt i bruk. Betalt av innsamlede midler. Fødestua i Alta hadde i 2017 fire senger.

• I 2019: Det er det offentliges ansvar å sørge for medisinsk utstyr. Men de offentlige hadde ikke 200.000 kroner for å kjøpe ultralydapparatet som kan brukes for å diagnostisere syke og skadde pasienter i Alta for at de skal kunne sendes til riktig behandlingssted. På initiativ fra sykepleierne Elisabeth Suhr Simonsen og Trine Johansen ble det gjennomført en kronerulling til kjøp av ultralydapparat. Responsen fra Alta-folk og næringslivet var som vanlig overveldende.

I tillegg til overnevnte har LHL bidratt til flere hjertestartere. Andre har sponset møbler til sykestua og omsorgssenter, flere Tv-er og radioer er kjøpt inn til glede for pasienter. Kunstklubben har gitt kunst til sykestua. Det er spleiset på stoler for pasienter som trenger cellegift. I tillegg kommer flere andre gaver. De siste månedene har Alta-folk samlet inn nærmere en million til Kokkejævelen og til de seks som døde på tragisk i helikopterulykken like før valget.

Min andre hjemby Bodø har vist at de våger.  2024 er byen Europas kulturhovedstad.  Politikere og støttespillere søkte og vant – selv om kulturminister Trine S. Grande er tverr om økonomisk støtte.  Søknaden var god nok for Europa, men ikke for Grande – det forteller litt.

Så hva nå Alta? Det er ikke tvil: Folk i Alta vil – og folk i Alta har vist at de kan.  Fødeavdeling, geriatri og akutt er ikke vanskelig å spleise på – kanskje innføring av bompenger til inntekt for sykehuset kan være en vei å gå? 

Livet er en gave, men når folk er syke, så blir det en oppgave. Og i det ligger en forskjell.

Det er derfor svært flott at Bengt Rune Strifeldt og Svein Berg, Frp, har fått garanti av helseministeren om slagalarm til Alta. Slagalarmen blir underlagt Universitetssykehuset i Nord-Norge, Unn, i Tromsø.  Det er særdeles flott!  La oss virkelig håpe at det lykkes.

Finnmarkssykehusets styre sin  avgjørelse om bygging av sykehus i fjæra i Hammerfest skapte jubel i byen. Det er forståelig –Uten sykehus – vil arbeidsplasser bli borte og innbyggertallet vil gå ned.  Det er ren matematikk.  Alle kan ha sine tanker om klimakrisen. Men klimakrisen er den mest omtalte utfordringen verden står over for – og som samtlige politiske partier støtter. 

De SAMME politikere som tvinger Kautokeino og Alta-regionens innbyggere til å kjøre hundretusenvis av kilometer i året for enkle konsultasjoner –  er de samme som hyller Greta Thunberg –  og hennes kamp mot økt klimagassutslipp og mindre bilkjøring. Noen  politikere  i og fra Hammerfest som jubler over at deres barn eller andre unge deltar i skolestreiker i klimakampen.  Er det noen som ser paradokset? 

Irene Ojala

Pasientfokus