– Til det beste for innbyggerne

– Fylkestingsvalget har utvilsomt vært en protest mot tvangssammenslåingen, skriver Altaposten på lederplass.

Fylkeshuset i Tromsø 

Meninger

57 politikere er utpekt av velgerne til å finne gode løsninger for Troms og Finnmark de neste årene. Selv om uviljen har vært stor, må vi forvente at det nye fylkestinget nå jobber konstruktivt og godt for at det nye fylket skal fungere best mulig, i tråd med at Stortinget tre ganger har vedtatt og velsignet en nasjonal reform som inkluderer oss helt i nord.

En eventuell reversering blir først et tema etter stortingsvalget i 2021, og da vil det kreve et nytt stortingsvedtak som opphever det som nå følges opp fra nyttår. Vi ser ikke poenget med en ny folkeavstemming om et par år, men tror de nye stortingspolitikere etter de første årene er i stand til å vurdere om regionreformen fungerer til det beste for innbyggerne.

Fylkestingsvalget har utvilsomt vært en protest mot tvangssammenslåingen, der Senterpartiet har fått betalt for sin tydelige og resolutte motstand. De har endret det politiske landskapet ettertrykkelig og Sp har i likhet med Ap 14 mandater med seg inn i det nye fylkestinget.

Sp har surfet på en folkelig bølge. Kall det gjerne populistisk, men det er ikke noe nytt at Senterpartiet frykter sentralisering og større demokratisk avstand mellom folk og beslutningstakere. Det så vi også da kommunesammenslåingene var tema og ikke minst da det rødgrønne, regionale prosjektet ble satt på vent under Stoltenberg. Paradoksalt nok var Sp en fødselshjelper til regionaliseringen vi nå får med nedskalering av antall fylker til 11.

Vi er enige med kritikerne, som mener at prosessen har vært dårlig. Regionreformen hadde fortjent større grad av involvering, en klarlagt oppgavefordeling og mindre preg av kommandorop fra sentralt hold. Når et vedtak er gjort er det grenser for hvor lang tid man skal bruke på å rive av plasteret, men det er forskjell på retoriske piskeslag og en forståelse for at forandring kan smerte. Det er nesten som om empatien har vært fraværende. Det tror vi folk og velgere reagerer på, med en blanding av forbannelse og avmakt.

Det har naturligvis politikerne med seg inn i fylkestingssalen når de overtar stafettpinnen fra fellesnemnda i oktober. Her er det velgerne som har bestemt styrkeforholdet. Det betyr at pragmatikeren Ivar Prestbakmo i Sp også henter representantene fra Finnmark Sp ned fra gjerdet og kan ha makt til å plassere SV på gangen. Sp-politikerne fra Finnmark ville ikke være med i fellesnemnda, men bør naturligvis sikre seg innflytelse i fortsettelsen. Å stille seg utenfor gir absolutt ingen innflytelse.

Finnmark blir godt representert i det nye fylkestinget, ikke minst Alta med sine ni. Vi registrerer at det skaper en viss frykt, men vi tror Alta-politikerne har med seg at de nå representerer hele Troms og Finnmark. I det hele tatt tror vi de gamle grensene blir mindre og mindre interessante i en ny region. De nye alliansene vil handle mer om saker og prinsipielle spørsmål.

Ansatte og tillitsvalgte har vært kritiske til både reform og modell, inkludert det arbeidet som er gjennomført av fellesnemnda. Det er ikke det minste overraskende. Tillitsvalgte har et ansvar for å ivareta sine medlemmer og skal naturligvis stille spørsmål ved om prosessen er i tråd med arbeidslivets spilleregler, men må også forholde seg til demokratiske vedtak. Som at man valgte divisjonsmodellen som innebærer en integrert og sammenvevd organisasjon, i stedet for to parallelle løp i Troms og Finnmark i påvente av en reversering.