– Unnskyld meg for at jeg ikke har så stor tro på forandring nå som dere politikere endelig «har blitt rørt langt inn i hjerterota»

– Det må bli slutt på at funksjonshemmede blir sett på som tjenestemottakere istedenfor likeverdige borgere i samfunnet, skriver Inger Kassig Svenning i Norges Handikapforbund.

SVARER POLITIKERNE: Inger Kassig Svenning, styremedlem i Norges handikapforbund, region Nord-Norge.  Foto: Hanne Larsen

Meninger

Kjære Ronny Berg.

I dag leste jeg ditt innlegg i Altaposten der du forteller at du ble «rørt langt inn i hjerterota» av å høre hvordan foreldre i Alta sliter for å få det de har krav på av tilrettelegging for sine barn med funksjonsnedsettelser.

Faktisk, var det dette som gikk igjen under debatten fra alle deltagerne. Dere overdøvet nærmest hverandre i kampen om hvor opprørt dere var over hvordan tilstanden faktisk er for oss som vokser opp med behov for tilrettelegging. Hvordan våre foreldre må være mellommann mellom alle instanser fordi det er ingen av disse som ser ut til å samhandle, og hvordan man må kjempe for hver smule man egentlig har en lovfestet rett på, men som aldri kommer av seg selv.


– Vi kan ikke akseptere at det skal være slik

– De pårørende må slippe dette, skriver Ronny Berg.


Kjære, Ronny Berg, og resten av panelet, dette er ingen nyhet, og unnskyld meg for at jeg ikke har så stor tro på forandring nå som dere endelig «har blitt rørt langt inn i hjerterota». Når dere har klart å gå gjennom hele deres politiske karriere med skylapper, blir jeg oppriktig overrasket hvis det var en to timers debatt arrangert av FFO som var alt som skulle til for at det skjer en endring i praksisen i kommunen.

Det har ikke skortet med saker opp gjennom årene som har satt fokus på problemene funksjonshemmede møter i samfunnet, både lokalt og nasjonalt, men likevel sitter vi her, uten at mye har endret seg. Ja, vi har fått lovfestet rett på BPA, men hva hjelper det når hver enkelt kommune selv definerer kriteriene for hva BPA skal brukes til og hvem som skal få det, stikk i strid med instruksene fra Regjeringen.

Alta kommune har i flere år vært svært tilbakeholden med å dele ut BPA-vedtak og har unnskyldt seg med at ingen vil ha det fordi «det er så tungvint å måtte styre en slik ordning». De siste årene har det endelig løsnet, men som Erle-saken viser, har kommunen ikke kommet helt i mål i forståelsen av hva BPA er. Den saken viste blant annet at når det er snakk om et barn med spesielle behov, forsvinner barnet ut av fokus, og funksjonsnedsettelsene og de medisinske behovene er alt man ser. Hvis du, og resten av panelet, virkelig mener det du sier i innlegget ditt, om at du nå lover å kjempe sammen med oss som har stått i denne kampen lenge, må dere skifte fokus.

Dere må se menneskene og ressursene vi utgjør, ikke diagnoser og andre utfordringer. Det må bli slutt på at funksjonshemmede blir sett på som tjenestemottakere istedenfor likeverdige borgere i samfunnet. BPA skal ikke måtte være en kamp der man diskuterer hvor mange minutter man bruker på toalettet eller i dusjen, eller om man virkelig har behov for å gå på kino en gang i blant.

Det skal være en selvfølge at man skulle gjøre alt dette, og mer til, uten at man må nedprioritere noe annet. Foreldre skal heller ikke måtte kjempe for at banet deres skal få den tilretteleggingen som trengs, om det så gjelder for at banet skal kunne gå på nærskolen sin, eller få det avlastningstilbudet familien sårt trenger.

Ønsker du, som du sier i innlegget ditt, en framtid der vi ikke lenger må kjempe for alt dette som du og de andre politikerne i panelet tar som en selvfølge, er dere hjertelig velkommen til å samarbeide med oss i Norges Handikapforbund, for vi har i mange år fortalt dere hvor skoen trykker, uten at dere tydeligvis har fulgt så nøye med.

Inger Kassig Svenning

Fungerende nestleder

NHF Nord-Norge