– Svært skuffende at de fleste partiene ser ut til å ignorere spørsmålene

– Vil vi ha slike politikere, spør Per Tore Bech Nygård og Jan Diedrik Heitmann.

UNDERSKREVET: Aili Keskitalo og Monica Nielsen signerte avtalen mellom Sametinget og Alta kommune.  Foto: Bjørn Martin Lyng

Meninger

Mange i kommunen opplever at det samisk-etniske forvaltningssystemet - Sametinget og Fefo - i stadig større grad overstyrer våre felles folkevalgte organer og kommunale forvaltning. Dette avstedkommer fortvilelse, avmakt og frustrasjon over forskjellsbehandling som undergraver en likeverdig behandling av kommunens innbyggere på en rekke områder.

Alta kommune, som eneste kommune i Finnmark, inngikk i siste periode en avtale med Sametinget som innebærer at kommunen på viktige områder frasier seg full demokratisk styringsrett i egen kommune. Samtidig er det til å forundres over at flere av de samme politikere som gjennom sametingsavtalen avskriver seg ansvar, nå ved valget ber om folkets fornyede tillit. De ønsker tydeligvis - paradoksalt nok - politisk «makt» men stadig mindre styringsrett og svekkelse av kommunalt selvstyre.

Hvorfor bryr ikke kandidatene på listene seg om at folkevalgtes organers verdi blir redusert i betydning?

Nå er en ny lov fremmet av regjeringen. Hvis den blir vedtatt, betyr det en ytterligere tilstramming av kommunalt selvstyre. Den vil tvinge kommunen til å konsultere, det vil si forhandle og oppnå enighet med Sametinget i alle saker som Sametinget anser å berøre samiske interesser. Sametinget har som kjent definert sin interessesfære meget vidt. De nye konsultasjonsreglene vil berøre det meste av arealbruk, næringsvirksomhet, skole/utdanning, barnehage, helse/sosial mm. Samer i kommunen som forlanger å få benytte seg av denne eksklusive særretten, vil kunne få bistand fra Sametinget. Foruten at dette betyr en svekkelse av en likeverdig behandling av innbyggerne, medfører det en også alvorlig svekkelse av kommunalt selvstyre og byråkratisering av forvaltningen.

Lovforslaget «Prop. 116 L(2017 – 2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)»,  er utarbeidet av regjeringen i samarbeid med Sametinget – og ble forelagt stortingskomiteen i fjor høst - uten at det først ble sendt til offentlig høring. Det ble derfor returnert til regjeringen med pålegg om høring. Det antas at lovforslaget blir sent til høring etter høstens valg og at bl a kommunene da vil være viktige høringsinstanser. Høringsuttalelsen vil ha stor betydning for om lovforslaget blir fremmet på nytt eller vedtatt.

Konsultasjoner betyr i virkeligheten forhandlinger, ettersom det skal tas sikte på enighet med Sametinget. Siden 2005 har Sametinget hatt en konsultasjonsavtale med staten. Det er konsultert om ny reindriftslov, plan- og bygningslov, naturmangfoldslov, minerallov, havressurslov, havenergilov,  ny lovgivning knyttet til kyst- og fjordrettigheter osv.  - og konsultasjoner om land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark. I tillegg har de konsultert/forhandlet om en rekke forskrifter og tiltak i stortingsmeldinger. Også forhandlinger om «felles nordisk samekonvensjon» pågår. Det forhandles altså bak lukkede dører om rettigheter som også angår andre grupper i vårt felles samfunn.

Det har selvsagt interesse for velgerne og allmenheten å vite hvordan kandidatene og partiene ved forestående kommunevalg stiller seg når kommunen skal uttale seg ved høringen. Organisasjonen Etnisk- og Demokratisk Likeverd sendte derfor på forsommeren en forespørsel om dette til alle partiene med liste til kommunevalget i bl a Alta. Spørsmålstillingen var om partiet var for eller imot en slik lov, eventuelt om de ikke hadde tatt stilling til den eller at de ikke ønsket å ta stilling til den.

Kun to partier har svart på henvendelsen. Frp er utvetydig imot den. Venstre er mer tvetydig, ettersom de var uenig i forslaget – uten at det går fram hva det betyr. Enkeltkandidater fra andre partier har tilkjennegitt en kritisk holdning til at loven fremmes.

Det er svært skuffende at de fleste partiene ser ut til å ha ignorert spørreundersøkelsen. Hvorfor kan man saktens lure på, siden lovforslaget vil ha vidtgående konsekvenser for kommuneforvaltningen og ramme selve kjernen for folkevalgtes arbeid – demokratiet. Det kan være nærliggende å anta at partiene ønsker å forbigå dette vidtgående spørsmålet i stillhet – å slippe å vise velgerne sine standpunkter eller kanskje av ren likegyldighet (?). Det alvorligste er likevel mangelen på demokratiforståelse og respekt for alle kommunens velgere.

Vil vi ha slike politikere?

Per Tore Bech Nygård

Jan Diedrik Heitmann