Klimakrise – fra vedtak til tiltak

– Å vedta at vi står overfor en klimakrise er et viktig steg, nå haster det med å få på plass flere konkrete tiltak., skriver Kristine Falkgård, administrerende direktør i Kommunalbanken, og Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse.

Kristine Falkgård, Administrerende direktør i Kommunalbanken, og Anne Jortveit, Nestleder i Norsk klimastiftelse 

Meninger

Alta er en av kommunene som har erklært klimakrise. Et nytt klimarisikoverktøy kan bidra til å omsette vedtaket til praktisk politikk og gode løsninger.

Klimaendringene og klimapolitikken er global, men konsekvensene er lokale. Derfor er det viktig at kommunene går foran og erklærer klimakrise, slik Alta kommune har gjort. Å erkjenne at vi står overfor en krise kan og bør føre til nødvendig handling og endring. Norge har i Parisavtalen og gjennom vedtak av Lov om klimamål, forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Likevel er vi et av landene i Europa hvor utslippene har økt det siste året.

NRK rapporterte nylig om at 33 av kommunene og fylkene som erklærte klimakrise før sommeren, ikke kan vise til konkrete tiltak som følge av krisevedtaket. For å kunne omsette vedtak til tiltak må kommunene få kunnskap om hvordan de best griper an forpliktelsen til reduksjon i egne utslipp og tilpasning til et endret klima.

Vi vet fra vårt arbeid at de er flere grunner til at en del kommuner nøler med å innføre strengere klimapolitikk og nødvendig klimatilpasning. Noen trekker frem at det er for lite fokus på temaet internt og at arbeidet med klima og klimatilpasning har for dårlig forankring administrativt og politisk. Andre peker på mangel på ressurser og kompetanse.

Skal vi lykkes med å gjøre vedtak til tiltak må det offentlige og private, politikere nasjonalt og lokalt, næringslivet, finanssektoren og andre gode krefter, som streikende skolebarn og -ungdommer bidra. Kommunalbanken, CICERO Senter for klimaforskning og Norsk klimastiftelse har i et år samarbeidet om å få klima som økonomisk risiko høyere opp på den kommunale beslutningsagendaen. Kommunalbanken, som er kommunesektorens største långiver, har nylig lansert et klimarisikoverktøy for å gjøre det lettere å komme i gang med arbeidet med å kartlegge klimarisiko og tilpasse seg et endret klima. Her finnes spesifikk informasjon om utslippene i alle landets kommuner, og hvilke klimarisikoer kommunene bør kartlegge og håndtere. Verktøyet gir også generell informasjon om klimarisiko og en mal for hvordan en kommune kan gå frem i denne arbeidet.

Hvordan klimaendringene vil påvirke den enkelte kommune avhenger blant mye annet av geografi og hvilket næringsliv og næringsgrunnlag kommunene har. Vi deler hovedsakelig klimarisiko inn i tre kategorier: Fysisk risiko er risiko som følger av selve klimaendringene, som havnivåstigning, ekstremvær, flom og ras. Ansvarsrisiko innebærer at skadelidende - direkte eller indirekte – kan kreve økonomisk erstatning dersom hendelsene skyldes klimaendringer som kommunen ikke har sikret seg mot. Overgangsrisiko er risiko knyttet til at kommunale investeringer kan medføre økte kostnader hvis det ikke tas hensyn til omstillingen til lavutslippssamfunnet i planleggingen. Næringer kan miste konkurransekraft om de ikke følger med på teknologisk utvikling endret konsumentadferd eller strenger reguleringer og klimapolitikk. Håndtering av klimarisiko er god økonomistyring.

Dette er risiko som hver enkelt kommune må kartlegge og håndtere. Å vedta at vi står overfor en klimakrise er et viktig steg, nå haster det med å få på plass flere konkrete tiltak. Vi har ikke råd til å mislykkes.

Kristine Falkgård, Administrerende direktør i Kommunalbanken

Anne Jortveit, Nestleder i Norsk klimastiftelse