– Takk for tilliten gjennom 50 år

– Det har vært litt av en reise for lokalavisa, skriver Rolf Edmund Lund og Tor Sara.

FEIRER: Bjørg Flage Karlsen, Hanne Larsen og Irene Andersen er blant nøkkelpersonene i 50-åringen Altaposten.  Foto: Freddy Ludvik Larsen

Meninger

Det er historisk sus over dagen i dag. Det er 50 år siden framsynte gründere som Rudolf Vonheim og Alfred Nilsen kunne slå opp i den første utgaven av lokalavisa og konstatere at bygdebyen hadde fått sitt eget talerør, en arena for debatt, informasjon og kritisk journalistikk, som var etterspurt og etterlengtet.

Med små ressurser og stort pågangsmot klarte de ansatte og eierne å forsere det som så ut som uløselige, økonomiske floker, samtidig som de journalistiske kreftene ikke strakk til innledningsvis, i hvert fall ikke i forhold til de ambisjonene man hadde.

Gründerne så Altas gryende vekstimpulser formes og utvikles, blant annet i form av en høgskole, økt handel, kommunikasjoner og et mangfoldig næringsliv. Lokalavisa fikk nok å henge fingrene i, samtidig som den røde tråden de første 12 årene i realiteten var irrgrønn. Faren for neddemmingen av Maze ble i løpet av tiåret til den internasjonalt kjente Altakampen, en miljøkrig Altaposten har speilet gjennom en omfattende reportasjeserie i jubileumsåret.

Saken hadde enorme spenninger og motsetninger. Etter at dramaet ebbet ut, måtte sårene leges. Altaposten møtte hverdagen med anstrengt økonomi utover 80-tallet – og en emisjon ga ny vind i seilene. Her ble den nye redaktøren Ulf Jørgensen mot slutten av tiåret general for en snuoperasjon av de sjeldne. Hånd i hånd med Altas utvikling, klarte Ulf og de ansatte å modernisere avishuset gjennom 1990-tallet. I Kautokeino og Loppa var mottakelsen hjertelig fra første sekund. Det har gjort det mulig for Altaposten å være noe mer enn en byavis, nemlig også en finnmarksavis med større utsyn til både vidde og hav.

I dag er det på sin plass å takke innbyggerne, leserne og brukerne i vårt kjerneområde, som har stått last og brast med avisa. I medgang og motgang, med skiftende teknologi og nødvendige fornyelser. Framfor alt har Altaposten hatt dyktige ansatte, som gjennom 50 år har gjort en fantastisk innsats for demokrati og samfunn, samtidig som mediehuset har vært en sentral kompetansearbeidsplass med fokus på både oppdrag og trivsel. Vi ønsker å takke hver og en av dere.

Det er ikke til å legge skjul på at digitaliseringen og omstillingen har vært enorm de siste årene. Heldigvis var eiere og ansatte forut sin tid og startet et maratonløp i 2001, slik at mediehuset fikk flere bein å stå på. I dag har vi papiravis, pulserende nettside, radio, tv og informasjonskanal på 26 flyplasser. Brukerne har i stor grad flyttet over på mobile plattformer – og «plussing» av artikler er i ferd med å snu skuta, i form av flere abonnenter. Etter mange år med fritt fall i reklameinntekter, har redaktørstyrte medier fått en forretningside som skaper håp i villniset av sosiale medier. Det er viktig for Altaposten, men det er også viktig for lokaldemokratiet og det samfunnet vi er så glade i.

Overtakelsen av Radio Alta og etableringen av TV Nord har gitt mediehuset verdifull kompetanse og innhold, grep som gjorde at Altaposten streamet jevnlig, ti år før de fleste lokalaviser kom på banen. Det er laget programserier som har fått nasjonale arvtakere, som Finnmarksløpet og Villmarksbarna. Det er laget serier og programmer vi er svært stolte av gjennom disse 15 årene – og i jubileumsåret har vi hatt multimediale satsinger på Altaturneringen og Alta Live, som vi bare kunne drømme om for noen få år siden. Vi har finkjemmet og filmet Altaelva fra topp til tå, viktig dokumentasjon og intervjuer for ettertiden. Nå er vi i gang med en omfattende serie om havbruket.

Radioen har fått et kolossalt løft. Denne uka viste en fersk måling at Radio Alta har større oppslutning enn NRK P1 i Alta ukentlig. Det er gledelig og en smule oppsiktsvekkende, at vi kan måle muskler med en så velsmurt og dyktig aktør og nabo. Parallelt «leker» vi oss på sosiale medier.

Midt opp i det hele bedrives det kritisk journalistikk på nett og papir, som har gitt oss flere priser for det krevende arbeidet. Vi legger ikke skjul på at helsetilbudet har vært et ekstremt viktig journalistisk satsingsområde, helt fra starten og da Alta helsesenter ble etablert. Det har handlet om folks utfordringer i hverdagen, usikkerheten man har kjent på. For familie og venner. Tryggingen av ambulansetilbudet og Altabasen er i dag avgjørende for innbyggerne.  Samfunnsoppdraget er da også kjernen i det vi holder på. Det gir innflytelse, men også et ansvar vi må skjøtte hver eneste dag. Ord og bilder er makt, det må vi ta på stort alvor når vi ønsker å løfte skjevheter i samfunnet og presentere konsekvenser for brukerne.

Mediehuset Altaposten har også tatt et ansvar vi er stolte av, nemlig drift og eierskap av både en samisk og kvensk avis. Det gir ekstra mening i arbeidet, når man kan bidra til å styrke utsatte språk og kulturer. Det ble også viktig for oss å være en støttespiller for den russiske avisa Dvazhdy Dva som kommer ut i Apatity. Det minner oss om hvor viktig mediemangfold og demokrati er. Det er ingen selvfølge i store deler av verden.

I det daglige er vi opptatt av å speile lokalsamfunnet, på godt og vondt. Stille spørsmål og ha takhøyde for et respektfullt ordskifte. Vi må se menneskene og være opptatt av de som sitte nederst ved bordet, og hvordan våre beslutningstakene prioriterer. Lokale lederartikler i hver utgave av papiravisen vårt forsøk på å være meningsbærende og analytisk, men et mediehus må også tåle å få motbør og misnøye med innholdet og prioriteringene vi gjør. Vi har ikke fasiten på hva som er interessant og viktig. Derfor er dialog, tips og tilbakemeldinger fra brukerne et viktig korrektiv.

FEIRER: Redaktør Rolf Edmund Lund (t.v) og direktør Tor Sara i Mediehuset Altaposten sender sine tanker til grunderne, ansatte og trofaste lesere og brukere gjennom disse 50 årene.  Foto: Bjarne Krogstad

Vi har også et dypt og inderlig ønske om å synliggjøre det barn og unge foretar seg. Det er en av grunnene til at vi er så opptatt av aldersbestemt idrett – og det er grunnen til at kulturdekningen er så sentral i våre prioriteringer. Vi mener det utvidete kulturbegrep handler om sjela i Alta.  Den britiske statsministeren Winston Churchill ble i sin tid bedt om å kutte i kulturbudsjettet for å finansiere krigsinnsatsen, men repliserte: «Hva er det da vi kjemper for?»

I jubileumsåret har vi forsøkt å se tilbake på viktige ting i Altas historie. Våre abonnenter har de siste årene hatt ubegrenset tilgang til arkivet fra 1969 til i dag. Det har vært litt av reise. Å pløye gjennom dette materialet gjør oss imponert av hva lokalsamfunnet har utrettet.

Samtidig har Altaposten satset på å treffe folk i jubileumsåret og har hatt formidable løft under Altaturneringen og Alta Live. Vi har hatt en rekke arrangementer, noen sammen med andre jubilanter. Vi har arrangert 80-tallsfest, opplevd Petter Carlsen på Komsa og følger opp i dag med Kari Bremnes. Det blir eldrefest og det blir LAN-party for de unge, live bingo – og det blir korkonserter. Vi ønsker å gi noe tilbake til Alta-samfunnet, som virkelig har forstått verdien og viktigheten av en lokalavis  i 50 år. Takk for tilliten!

Rolf Edmund Lund, redaktør

Tor Sara, direktør

Mediehuset Altaposten