– Alt tilsier at vi ikke kan stå stille

– Skulle nesten tro vi er i ferd med å avvikle det meste i Troms og Finnmark, skriver John Karlsen.

TOK OPP VEISAK: John Karlsen mener etterslepet på fylkesveiene er den viktigste saken i nord.  Foto: Frp

Meninger

Mange budskap og påstander forsterkes i disse valgkamptider. Man skulle nesten tro at vi var i ferd med å avvikle det meste i Troms og Finnmark ut i fra påstandene til enkelte politikere og journalister. Det påstås at alle reformene som er igangsatt i den senere tid ikke er en forandring til det bedre, som jo er hovedhensikten med en reform. Nei, det påstås det motsatte; det blir verre!

Et relevant spørsmål som må stilles, er hvordan går det faktisk her i nord? Det er mangel på arbeidskraft, og vi har ikke reell arbeidsledighet. Det produseres og eksporteres mer enn noen ganger tidligere, og svært mange bedrifter tjener gode penger. Kommunene har aldri hatt mere penger på bok enn nå, og nesten ingen kommuner er lenger på Robek. Rammevilkårene og inntektene fra staten til kommunene har de senere år vært svært bra. Det er noen av hovedtrekkene vi kan konstatere. Det som virkelig bekymrer er den negative befolkningsutviklingen i våre to fylker. Hvordan gjøre våre kommuner og bedrifter enda mer attraktive er ikke så enkelt, heller ikke å få opp fødselstallene.

Kommunereformen kom ikke en dag for tidlig: Kommuner med et par tusen innbyggere, og under det, klarer ikke å gi sine innbyggere gode nok tjenester på mange viktige områder. Jeg tror Senja kommune vil bli en suksess, og vil bli en attraktiv kommune som tiltrekker arbeidssøkere med god kompetanse. Jeg tror ikke denne reformen er avsluttet, men flere kommuner vil gjøre som kommunene på Senja og slå seg sammen når de ser resultatene av kommunesammenslåingene.

Nærpolitireformen er også under utvikling, men mange har allerede dømt den nord og ned. I de seks nordligste kommunene i Troms bor det i underkant av 16.000 innbyggere. I 2003 var det tolv politistillinger i regionen, men det i dag er 37 stillinger – altså vel en tredobling. En av hovedhensiktene med reformen, var å samle flere politifolk under samme tak, for å kunne inneha og utvikle mer kompetanse. Her gjenstår det enda en del, men vi ser konturene av en reform som kan bli vellykket.

I vår region har de spesialkompetanse på enkelte fagområder, og bistår også andre distrikt. Det å kunne utvikle spesialkompetanse på enkelte områder, gjør at tjenestestedet også blir mer attraktivt for nye søkere. Distriktet har fått moderne utstyr og biler. Noen av de ansatte bor i den minste kommunen, Kvænangen, og er med å skape trygghet for innbyggerne.

Stortingsflertallet har bestemt at vi fortsatt skal ha fylkeskommuner, men det var synd at ikke hele Nord-Norge ble en region. Det kunne gitt landsdelen en adskillig sterkere posisjon, noe som jo mange ganger etterspørres. Likevel vil enkelte at dette stortingsvedtaket reverseres om to år. Jeg tror at Troms og Finnmark står sterkere samlet, enn de gjør hver for seg. Nye oppgaver tilføres den nye region, selv om ikke det skjer så raskt som enkelte ønsker. Større kompetansemiljøer også her er positivt for utviklingen av den nye regionen. Jeg skjønner at mange i Finnmark føler at de mister noe ved å slå seg sammen med Troms, men kanskje vil det om noen år være like greit å være fra Tana eller Alta, selv om fylkeskommunen heter Troms og Finnmark.

Vi kan selv være med å bestemme utviklingen i vårt nye store fylke, men kanskje da med en positiv innstilling til endringene i vårt samfunn. Alt tilsier at vi ikke kan stå stille – det vil resultere i at vi blir hengende etter i utviklingen. Jeg tenker da spesielt på reformene hvor hovedhensikten er å få til en forandring til det bedre, men det er også opp til oss selv om vi skal lykkes med akkurat det.

John Karlsen

1.kandidat Troms

og Finnmark Frp