– Vi kommer ikke videre ved å flikke på E6

– Behovet for en avlastningvei er udiskutabel, skriver Svein Iversen.

TAR FOR SEG BOMPENGER: KrF-veteran Svein Iversen.  Foto: Knut Klevstad

Meninger

Jeg står på siste plass (34) på Alta KrF sin liste til kommunevalget høsten 2019. Herfra kan jeg forhåpentligvis kunne gi mine standpunkter til kjenne i viktige saker for Alta kommune – uten å trå listetoppene for hardt på tærne. Etter å ha lest innlegg i Altaposten av FrP’s Odd Erling Mikalsen og AP’ s Ole Steinar Østlyngen i sommer ble jeg fristet til å kommentere –  selv fra min beskjedne plassering på lista. Saken har nemlig stor betydning for Alta utvikling i årene som kommer.

Debatten om en avlastningsvei har ridd kommunen i mange år og hemmet utvikling av byen og hindret tilgang til nye industri- og boligområder. Dagens E-6 gjennom Alta ble laget i etterkrigstiden og har tjent hensikten på en svært god måte. All ære til datidens planleggere og politikere. Utbygging av gang- og sykkelveier har langt på vei sikret myke trafikanter. Rundkjøringer og kjørefelt i kryss har gitt en akseptabel trafikkavvikling, selv om vi har flere kryss som i dag er lite funksjonelle (for eks E6/Kaiskuru) og skaper lange køer. Dagens E6 er overmoden for en radikal omlegging. Vi kommer lite  lenger med å fortsette å flikke på den. 

Behovet for en avlastningsvei og omkjøringsvei er etter mitt syn udiskutabel. Traseen er valgt og ferdig planlagt fra Hjemmeluft til Sentrum og har en båndlagt videre trase til Kronstad. Men vegringen mot å akseptere bompenger av flertallet i kommunestyret– enten partiet heter AP eller FrP - har helt stoppet gjennomføringen. Nå går et nytt tog med rullering av NTP og kommunen har en ny sjanse til å melde seg på. AP beskylder FrP for ikke å levere ut fra sine løfter om vei uten bompenger. Her er jeg langt på vei enig med AP, Ole Steinar Østlyngen som stiller mange betimelige spørsmål. Men hva som er AP sitt alternativ er vel egentlig like diffust. De sier også nei til bompenger og har ikke pekt på noen alternative realistiske løsninger.

Så hvordan komme videre i en situasjon der standpunktene virker rimelig fastlåste?

Mitt syn er kort som følger:

* Så lenge større veier og bypakker forutsetter medfinansiering gjennom bompenger, er det uansvarlig av kommunestyret å si nei til bruk av bompenger. Veiprisning kunne vært et alternativ, men det må utredes først og er ikke et reelt alternativ i dag. Å stå fast på et bastant nei betyr i realiteten at en ferdig planlagt avlastningsvei fra Hjemmeluft til Sentrum heller ikke denne gangen vil komme med i rulleringen av NTP neste år.  Da risikerer vi igjen at store boligarealer under Skoddavarre fortsatt blir utilgjengelig for boligsøkere.  Det vil være svært uheldig med tanke på en balansert boligutbygging både på øst-siden og vest-siden av Alta, noe som vil ha stor samfunnsmessig betydning for utnytting av kapasitet i barnehage og skole. 

* Det er etter mitt syn direkte uansvarlig gjennom rullering av arealplanen å ta ut den båndlagte traseen til avlastningsveien/omkjøringsveien, som enkelte parti likevel har tatt til orde for. Uten avlastningsveien vil en videre brutal fortetting tvinge seg fram og med det et unaturlig høyt prisnivå på tomter og leiligheter. Også tilgang til nye industriområder er nødvendig dersom Altas utvikling skal fortsette.

 * Det må tas på det største alvor at trafikkbildet gjennom Alta har endret seg radikalt gjennom årene. Det er i dag mye tungtrafikk gjennom Alta og trafikk med farlig last, som for eks. gass. Også denne trafikken trenger en sikker avlastning/omkjøringsvei- uten å måtte gjennom mange og trange rundkjøringer for å komme gjennom byen. Næringslivet er krystallklar på at veien er nødvendig og må komme – selv med bompenger som delfinansiering.

* Etter mitt syn skal bompenger brukes til å finansiere konkrete veipakker. Når målet er nådd, skal innkrevingen stoppe. Debatten bør heller konsentrere seg om hva som vil være en rimelig grad av medfinansiering i forhold til befolkning og satser slik at for eks. barnefamiliers skyss til fritidsaktiviteter kan rabatteres/ skjermes. Dagens teknologi gir mange flere muligheter her enn bare å telle passeringer.

Hva vil være dommen som Altas innbyggerne vil gi dagens planleggere og politikere som 10 eller 20 år? Vil de få ros for å være framsynt for å ha tilrettelagt for Alta utvikling i et langsiktig perspektiv – eller vil de få ord på seg for å ha opptrådt egoistisk og i for stor grad tenkt partitaktisk og uten langsiktige perspektiver? Jeg håper at KrF sine folkevalgte våger å tenke langsiktig!

Svein Iversen, KrF