– Finnmark er ikke tjent med fjernstyring

– Må være demokratisk valgt av folket, skriver Geir Wulff.

SVARER VENSTRE: Redaktør Geir Wulff i Sagat.  Foto: Sagat

Meninger

– Skremmer om FeFo-valg, skiver Venstre-toppene Trine Noodt, Irene Dahl og Børre St. Børresen i et innlegg i Altaposten.

Innlegget er en reaksjon på Ságats leder «Solberg-regjeringas nye kolonilov», publisert 10.07.2019. Vi takker for responsen, men finner grunn for å utdype vår lederartikkel nærmere.

Det er liten tvil om at samefylket Finnmark fra de eldste tider har vært behandlet som en koloni, styrt fra København, Stockholm og Oslo. Store norske leksikon definerer også koloni som «et fjernstyrt område», noe som er svært treffende for Finnmarks skjebne. Dette fylket har til alle tider vært en fjernstyrt råvareleverandør som har generert profitt og velstand i sørligere strøk.

Tvangsekteskapet med Troms, som Venstre og de øvrige regjeringspartiene har pressa igjennom med knapt flertall, er et udemokratisk overgrep mot Finnmark. Regjeringa har overkjørt folkeviljen i Finnmark, på tross av at 87 % stemte nei i en demokratisk folkeavstemning. Resultatet blir at et flertall i dagens Troms i fremtida også kan bestemme over Finnmark.

I kjølvannet av dette uvennlige overgrepet foreslår regjeringa at hele styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) fra 1. januar 2020 skal velges av et nasjonalt organ (Sametinget) og et regionalt organ (fylkestinget), hvor Finnmark er i mindretall begge steder. Dette er et alvorlig demokratisk problem. Særlig fordi hensikten med finnmarksloven nettopp var å rette opp gammel urett og overføre den umatrikulerte grunnen til innbyggerne i Finnmark, slik Venstre-toppene helt riktig påpeker.

Da sier det seg sjøl at styret i grunnforvalterorganet FeFo må være demokratisk valgt av folket i Finnmark – og ikke av folk fra Troms eller landet forøvrig. Dette er en fundamental forutsetning for at styret skal være representativt for og ha nødvendig legitimitet hos de rettmessige eiere (finnmarkingene).

Hvis det ikke er noe poeng hvem som velger FeFo-styret, kunne man like gjerne beholdt den gamle ordninga med et statlig jordsalgsstyre valgt av Landbruksdepartementet etter forslag fra Finnmark fylke.

På dette punkt er det altså ikke snakk om en «teknisk» lovendring, men om å forskyve den reelle makta over Finnmark sørover. Det er ikke tilstrekkelig at de valgte styremedlemmene har adresse Finnmark i folkeregisteret. De må også ha fornøden tillit og være valgt på demokratisk måte av finnmarkingene sjøl, og ikke av utenforstående tromsværinger eller samer bosatt sør for Finnmark.

Venstre fortjener ros for sin innsats med finnmarksloven og partiets opprinnelige forslag om kommunemodellen. Derfor er det svært skuffende at Venstre har skrotet sine gode tanker, til tross for at man som regjeringsparti nå burde ha de beste muligheter for gjennomslag. Særlig fordi regjeringspartner FrP i ettertid har støtta Venstre-forslaget. For eksempel kunne kommunene fått styringsrett gjennom en demokratisk generalforsamling eller representantskap for FeFo, slik Finnmark fylkesting sjøl har krevd.

Prinsipielt kan man også stille spørsmål ved hvorfor og med vilken rett staten som lovgiver skal bestemme organisering av styringa over finnmarkingenes privatrettslige eiendom FeFo.

Forøvrig synes Venstre-toppene å ha totalt misforstått plan- og bygningslovens funksjon i arealforvaltninga. Dette er en offentligrettslig lov som kommunene allerede forvalter, uavhengig av hvem som eier grunnen. Enhver grunneier må forholde seg til gjeldende offentligrettslige lovregler og vedtak. Grunneiers privatrettslige handlingsrom er altså begrenset av offentligrettslige bestemmelser, og ikke omvendt.

Venstre og andre kan gjerne juble over at makta forskyves sørover, slik at Finnmark styres utenfra. Spørsmålet er om folket i Finnmark godtar slik fjernstyring, eller om finnmarkingene krever rett til sjøl å velge et representativt styre for sin egen privatrettslige eiendom på størrelse med Danmark.

Vi venter spent på folkets dom, som faller den 9. september.

Geir Wulff

Sjefredaktør Ságat