Striden om Nordkapp

– Nordkapp er svært sannsynlig den eldste merkevaren i norsk turisme, skriver Knut Bjørn Lindkvist

STRID: Nordkapplatået på Magerøya i Finnmark er et av landets mest populære turistmål.   Foto: Vegard Wivestad Grøtt

Knut Bjørn Lindkvist  Foto: Privat

Meninger

Den norske allemannsretten som gir alle norske innbyggere muligheter til å dyrke friluftsliv og bevege seg fritt i norsk natur, trues av måten Nordkapp forvaltes i fremtiden. Hvis den gjeldende Nordkapp-praksisen med høye inngangspriser som belastes friluftsfolket, blir lovlig de kommende tiår fordi Nordkapp privatiseres slik det nå ligger an til, åpnes i virkeligheten for en kommersialisering og betaling for adgangen til de andre natur-ikonene i det norske frilufts-landskapet.

Nordkapp som monopol

Nordkapp-platået har siden 1928 vært drevet av et monopol (opprinnelig med hurtigruteselskapene i Norge og noen reisebyråer) med enerett fra staten til å forvalte Nordkapp. Omtrent hele Finnmark var statsgrunn fra 1775 til 2005.  De første spørsmål om eksklusive rettigheter på Nordkapp kom allerede i 1891, og vakte lokale motstand, så også i 1928 og flere ganger seinere. Monopolet stengte i virkeligheten ute lokale bedrifter som ville etablere seg der. Det første monopolet utviklet en nødvendig infrastruktur på Nordkapp og tok seg betalt for dekning av utgiftene som båtskyss til land, bygging av sti til Nordkapp-platået, og i 1974 krevde man 5 kroner til dekning av servicetiltak og sikring av Nordkapp-platået. Og i hovedtrekk ble Friluftsloven fulgt til første del av 1990-årene. Endringen skjedde like før hotellkonsernet RICA kjøpte alle aksjene i 1997 fra selskapet som da hadde festerettene til Nordkapp. I 2014 ble RICA-konsernet oppkjøpt av den svenske hotellgiganten Scandic. I dag foregår en heftig debatt om utarbeidelsen av en plan for områderegulering, og indirekte også om en endring av festeretten for den delen av Magerøya hvor Nordkapp ligger.

Slutten på monopolet

Starten på stridighetene om Nordkapp-arealer skyldes en nødvendig fornyelse av kontrakten som skulle funnet sted i 2018, men nå er blitt utsatt til 2019. Da RICA kjøpte selskapet North Cape Hotels AS, og overtok festeretten til Nordkapp-fjellet, fikk de transportert til seg daværende kontrakt som var datert 1994 og med utløp i 2018. I denne kontrakten var vilkåret for framtidig feste etter 2018 at det skulle skje en reduksjon i bygslet areal ved de seinere kontraktsfornyelser.  I 1997 ønsket RICA en endring i disse festevilkårene, og søkte om en fornyelse av leiekontrakten til 2030. Problemet for disse nye festerne av Nordkapp, er den presisering av kontraktens innhold som ble varslet av grunneieren Staten ved Finnmark Jordsalgskontor, som svar på ønsket om kontrakt-forlengelse. RICA-selskapet kunne få fornyet festerettene til 2030 under forutsetning av enighet om en kraftig arealreduksjon og en markedsbasert økning av den svært lave festeavgiften (knapt 70000 kroner pr år) fra 2018. Når Finnmark Jordsalgskontor satte arealreduksjon som en forutsetning, var det fordi man ønsket omgjort areal til formål som «klimavern, friarealer eller forretningstomter m.v.».  Med andre ord åpnet faktisk disse endringene for en avslutning allerede fra 2018 for Nordkapp-monopolet. 

Hvordan friluftsloven omgås

Et monopol som bygde på enerett til det nordligste, og svært ettertraktede punkt på det europeiske kontinentet, oppnådde store inntekter gjennom betalinger for adgangen til Nordkapp-platået. Problemet var at Friluftsloven (§14) hindrer festerne å tjene penger på denne rettigheten fordi loven bare tillater inndekning av nødvendige investeringer og driftsutgifter til det areal på Nordkapp, som samtlige statlige institusjoner med Sivilombudsmann og Klima- og miljøverndepartement i spissen, definerer som friluftsområde. I tillegg til inndekning av utgiftene til friluftsområdet, har RICA også inkludert i prisen til friluftsfolket driftsutgiftene til det meste av selve forretningssenteret på Nordkapp-platået, samt 10,7 prosent verdiavkastning på framtidige nybyggingspriser for dette senteret. Det er mulig å beregne denne, sannsynligvis ulovlige verdiavkastingen, til nesten 40 millioner hvert år, basert på selskapets egne budsjettoppsett, og verdianslagene for Nordkapp-senteret. Over en 22-års periode kan det bety så mye som opptil 700 millioner til eierne. Men i følge friluftsloven skal utgifter og finanskostnader dekkes etter selvkostprinsippet, og man skal slutte å kreve inn penger for utgifter som er dekket.

Denne sannsynlig ulovlige praksisen kunne gjennomføres gjennom mange år fordi kontrollen med selskapet sannsynligvis var for dårlig. Selskapet rettet seg ikke etter krav fra sentrale myndigheter om å redusere prisen, og først i 2012 fulgte de pålegg om å søke kommunal tillatelse. Lokale myndigheter godkjente, men kontrollert ikke grunnlaget for billettprisen.

Nordkapp som merkevare

Nordkapp er svært sannsynlig den eldste merkevaren i norsk turisme, men også en europeisk kulturarv med en historie fra 1553, og med en tiltakende attraksjonsverdi gjennom århundrene. Men attraksjonsverdien avhenger av evnen til fornyelse. Det er all grunn til å frykte stagnasjon fordi monopoler og høye inngangspenger er dårlig medisin for innovasjoner. Nordkapp vil styrke sin attraksjonsverdi gjennom noe større konkurranse om å tilby de beste produktene av tjenester og opplevelser. Og hvor Friluftsloven og den gjeldende «Nordkapp-loven» av 1929 som skulle verne naturen, får styre forvaltningen av naturlandskapet på Nordkapp. 

Arbeidet med ny arealplan tyder ikke på at dette vil skje. I første runde ble lagt til rette for et offentlig styrt Nordkapp-platå. I tredje runde, og etter protester fra RICA/Scandic, ble det i stedet lagt opp til privatisering og «møblering» av friluftsområdet, og privat parkering. Med tap både av lokal forvaltning og egne inntekter. Et overveldende flertall lokale protesterte mot privatiseringen. Dessuten åpnes for en betydelig økning i bebygd areal på Nordkapp for RICA/Scandic. Det er nå klart at brysomme konkurrenter skal holdes borte. Noe som åpenbart ikke var hva det statlige Finnmark Jordsalgskontor ønsket for 20 år siden.

Dermed er det også grunn til å frykte at det Nordkapp som er av nasjonal og internasjonal verdi, mister sin status som utmark og hvor de besøkende fratas retten til fri naturopplevelse. Konsekvensen kan bli store økonomiske tap for kommunen, mindre innovasjon og ikke minst et tap for allemannsretten med konsekvenser for hele Norge.

Knut Bjørn Lindkvist

Professor em.