– Tegnes et fiendebilde mellom administrasjon og politikere

– Retorikken Altaposten bruker på lederplass er unødvendig, skriver kommunalleder Oddvar Konst.

KJENNER SEG IKKE IGJEN: Oddvar Konst mener Altaposten lager fiendebillder  Foto: Arkivfoto

Meninger

Etter flere artikler om kommuneplanarbeidet, tar Altaposten 29. mai på lederplass opp flere problemstillinger tilknyttet politikk, administrasjon og arealforvaltning i kommunen. Etter min oppfatning tegnes det et fiendebilde mellom administrasjon og politikerne som jeg ikke kjenner meg igjen i. Innholdet i artiklene og lederen viser heller ikke hele bildet av hvilket system, roller og prosess som eksisterer innen arealpolitikken nasjonalt, regionalt og lokalt og leseren kan dermed sitte igjen med et noe uklart bilde av helheten. Da blir heller ikke saken som sådan godt nok opplyst, slik jeg ser det.


– Arealplanen må vedtas før valget

«Mye tyder på at Ap vil bli dømt hardt av velgerne dersom partiet blir oppfattet som et haleheng til administrasjonen.

 

Ordbruk og antydninger er denne gangen av en slik karakter at jeg mener det er et behov for å komme med noen oppklaringer, så stoler jeg på at innbyggere og lesere selv kan gjøre egne refleksjoner rundt temaet.

Kommuneplanens Arealdel

Mange kjenner nok til begrepet, men systemet rundt kan nok være litt vanskelig å få tak på. Kommuneplanens arealdel er et av kommunenes viktigste strategiske verktøy innen samfunnsutviklingen. Dette er en langsiktig «grovmasket» plan om hvordan arealer innen kommunegrensen skal utnyttes. For eksempel hvor boliger, næringsområder, veier, verneområder eller oppdrettsområder skal være. Hvordan man utvikler en kommuneplan styres av plan og bygningsloven både i forhold til innhold og minstekrav til prosess.

Gjennom kommuneplanarbeidet skal kommunene også følge opp nasjonal arealpolitikk. Dette innebærer at i tillegg til å ivareta ønsker og behov fra bl.a. egne innbyggere, grunneiere og næringsliv, må også kommunen legge opp sin arealstrategi for å ivareta andre interesser. Staten, gjennom regjering og departement utformer Statlige Plan Retningslinjer (SPR). Gjennom disse sørger staten for at kommunene i sin planlegging følger opp internasjonale forpliktelser som Norge har på området, samt nasjonale mål og strategier for arealpolitikken. I tillegg kommer lover og forskrifter som må følges opp og som ivaretas av f.eks Avinor, Luftfartstilsynet, NVE, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Statens Vegvesen, Riksantikvar, Husbanken, Fylkesmann m.fl.

Det er administrasjonens oppgave å sørge for at alle slike forhold legges til grunn og opplyses om i saksforberedelser både i plansaker og enkeltsaker.

Kort fortalt er derfor Kommuneplanens Arealdel en stor avtale/kontrakt om arealbruk mellom mange parter, der mange hensyn skal balanseres. Når kommunestyret til slutt har vedtatt planen og Fylkesmannen har stadfestet den, er den juridisk bindende og for en forskrift å regne. Deretter kan vi starte med å utarbeide områdereguleringer og detaljreguleringer for eksempelvis boligområder.

Dette innebærer at det lokale handlingsrommet som både administrasjon, politikere og innbyggere må forholde seg til, derfor i hovedsak er begrenset av Statens ivaretakelse av våre nasjonale fellesinteresser.

I den prosess som pågår nå, der administrasjonen og planutvalget bl.a. har hatt flere arbeidsmøter om ulike tema, blir det etter min oppfatning noe søkt å bruke negativt laddede ord som «maktkamp» og at administrasjonen i «ord og gjerning» legger hindringer for politikernes lokale skjønnsutøvelse. Dette er med på å skape et fiendebilde ingen er tjent med, og som jeg ikke kjenner meg igjen i.

Alta har tradisjon for å lage gode og fremtidsrettede planer, noe sammenhengende vekst og utvikling i over 40 år vitner om. Viktige ingredienser i denne planleggingen har vært å være en ansvarlig og seriøs part som skaper forutsigbarhet, både for kommunens innbyggere og næringsliv, men ikke minst i forhold til øvrige parter i «avtalen» som kommuneplanen er. Dette har kommunen over flere tiår fått mye ros for, både lokalt og nasjonalt.

Hovedutvalget 27.mai.

I lederen vises det også til nylig avholdt møte i Hovedutvalget for Næring, Drift og Miljø (HNDM), som bl.a. behandler saker som tidligere var i landbruksnemden. Også her reagerer jeg på ordbruken og på det jeg mener ikke tjener annet enn å fremme konflikter.

HNDM er høringspart i delingssaker (deling av eiendom) og behandler dette i forhold til jordloven, og administrasjonen saksforbereder og innstiller i saker til HNDM. I saker der administrasjonen vurderer deling som uproblematisk for landbruket, kan administrasjonen avgi høringsuttalelse delegert basert på vårt delegasjonsreglement. I saker der administrasjonen vurderer saken som negativ for landbruket, skal saken forelegges HNDM, og det er jo da naturlig at det er disse sakene som får oppmerksomhet. Dette har vært prosedyren de siste to kommunestyreperiodene, altså snart 8 år.

Utvalget og administrasjonen har lenge vært enige om å foreta en befaring og hadde samlet opp noen saker i den forbindelse. Av 4 saker som ble behandlet, var 2 klagesaker på utvalgets tidligere vedtak. Etter befaring omggjorde utvalget sine egne vedtak og imøtekom klager. I den tredje saken imøtekom utvalget søkers ønske om fradeling, mot innstillingen fra administrasjonen og i den siste saken ble innstillingen fra administrasjonen enstemmig vedtatt. 

Tonen under både befaring og møtet var god, slik den normalt sett er. At man er uenige i saker og vurderinger er normalt og diskusjoner er nyttig, men maktkamp? Under møtet påpekte til og med en av politikerne overfor saksbehandler at det «var et godt saksfremlegg, selv om utvalget kom til en annen konklusjon». Dette er med andre ord normalt!

Vi gjennomfører nå en planprosess på samme vis som tidligere, noe som altså sørget for tilrettelegging for vekst og utvikling i Alta gjennom flere tiår. Videre trenger altså ikke politikerne «ta tilbake makten» på saksområder, når de faktisk allerede har den, som jeg viser til ovenfor. Hvorfor er det da på lederplass nødvendig å bruke så harde ord og begreper, som etter min vurdering ikke tjener annet enn mistenksomhet?

Medias plass i samfunnet er viktig, og lokalmedia kanskje enda viktigere fordi den speiler samfunnet nært oss. Media skal sette kritisk søkelys på ulike forhold, også på det offentliges virksomhet, og media skal selvsagt kunne ha meninger om ulike samfunnsforhold på lederplass. Administrasjonen forsøker etter beste evne å svare ut spørsmål og henvendelser fra journalister så raskt som mulig. Dette er nettopp fordi vi mener at media har en viktig jobb i forhold til informasjon og saksopplysninger til kommunens innbyggere, og at vi har et ansvar for å bidra til dette.

Det er naturligvis lov å være uenig i hvordan saker håndteres. Det er også lov til å være uenige i systemet som vi har nasjonalt innen arealforvaltningen, men da må man være adskillig med presis i hvem man retter kritikken mot.

Den retorikk og ordbruk som Altaposten bruker i lederartikkelen 29. mai, mener jeg er unødvendig. Det tjener ikke Altaposten, ikke kommunen og heller ikke Altasamfunnet. Det kan jo også være grunn til å reflektere litt over om ikke akkurat slik retorikk, faktisk tvinger andre (også politikere) inn i tvangstrøyer?

Oddvar Kr. Konst

Kommunalleder Samfunnsutvikling