– UiT vil styrke utdanning av sykepleiere fremover

Sykepleierutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet – et viktig bidrag til god sykepleierdekningen i Nord-Norge

Sykepleierne blir der de utdanner seg. Derfor vil UiTs sykepleierutdanning være spesielt viktig for rekrutteringen i fylket. (Illustrasjonsfoto)  Foto: Tom Skoglund

Meninger

Medieoppslag de siste ukene har satt fokus på sykepleiemangelen nasjonalt og regionalt. Modeller som fremskriver fremtidig behov, varsler krise. Flere studier viser at en stor andel av sykepleierne blir der de er utdannet. Vi ønsker med denne kronikken å vise hvordan UiT Norges arktiske universitet (UiT) svarer på behovet, og hvordan UiT vil styrke utdanning av sykepleiere fremover.

Historikk

Sykepleierutdanningen ved UiT har lange tradisjoner. Utdanningen startet opp i Tromsø i 1894, i Narvik i 1940, i Hammerfest i 1960 og i Harstad i 1982. Alle disse sykehus-baserte utdanningene ble etterhvert integrert som studier ved de respektive Høgskolene i Tromsø, Finnmark, Harstad og Narvik. Fra Høgskolene i Tromsø og Finnmark ble det i henholdsvis 1990 og 1991 utviklet desentraliserte studietilbud med «baser» ulike steder i regionen og Høgskolen i Harstad etablerte et deltidsstudium over fire år. Ved sammenslåingen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø i 2009 ble det første universitetsstudiet i sykepleie i Norge en realitet, og i 2013 og 2016 ble Høgskolene i Finnmark, Harstad og Narvik en del av UiT. Sykepleierutdanningen ved UiT består derfor nå av fire hovedstudiesteder: Hammerfest, Narvik, Harstad og Tromsø. En særskilt bevilgning i 2018 ga videre 20 nye studieplasser i Alta. Gjennom en årelang prosess er sykepleie blitt et universitetsfag, men den nære tilknytningen til praksisfeltet beholdes da halvparten av studiet består av klinisk undervisning og praksisstudier i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Finansieringsordning og kandidatmåltall

Det koster penger å utdanne sykepleiere. De nasjonale normene som gjelder for å sikre utdanninger av god kvalitet vektlegger kompetent undervisnings- og veiledningspersonell, ferdighetsrom og simuleringssentre. Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som finansierer studieplassene i sykepleie.  Totalsummen fremkommer gjennom basisbevilgning og resultatbasert bevilgning basert på antall studiepoeng som studentene avlegger og antall ferdige kandidater som hvert år uteksamineres. KD forventer et gitt antall kandidater per år; for UiT er kandidatmåltallet 261 per år, 281 per år fra 2022 når kandidatene fra «Alta-kullet» telles med. Måltallene for de ulike studiestedene er 33 kandidater fra UiT Narvik, 62 fra UiT Harstad, 50 fra UiT Hammerfest, 20 fra UiT Alta og 116 fra UiT Tromsø. KD legger ikke føringer på om kandidatene kommer fra hel- eller deltids, eller desentraliserte studietilbud. Studiet har omtrent 20% frafall, og opptaket av studenter tar hensyn til dette.

Hvordan har UiT sin måloppnåelse vært de siste årene?

I 2019 forventer vi å uteksaminere 292 sykepleiekandidater ved UiT. Det ligger videre an til et mulig antall på 324 kandidater i 2020. Med et måltall på 261 som utgangspunkt, har den samlede kandidatproduksjonen økt fra 90 % i 2015 til 105 % i 2018, og forventes å bli 112 % i 2019 og 124 % i 2020. Det er vi svært fornøyde med. God måloppnåelse er viktig når KD gjør sine fremtidige tildelinger av studieplasser. I 2015 hadde Narvik den høyeste måloppnåelsen (41 kandidater – 124%), i 2016 Tromsø (116 kandidater – 100%), i 2017 Hammerfest (65 kandidater – 130%) og i 2018 uteksaminerte vi 72 kandidater i Hammerfest (144% måloppnåelse), 80 kandidater i Harstad (129% måloppnåelse), 145 kandidater i Tromsø (125% måloppnåelse), mens Narvik hadde et utfordrende år med «bare» 27 kandidater gjennomført (81% måloppnåelse) dette året.

Harstad Tidende skriver i en lederartikkel i mai i år at «UiT Harstad utdanner langt færre sykepleiere nå enn tidligere etter at desentralisert utdanning ble betydelig redusert».  Med referanse til forventede måltall, vil vi poengtere at utdanning av sykepleiere ikke er redusert ved UiT Harstad, selv om vi ikke hadde bemanning for opptak i januar 2019. Ved UiT Harstad har den faktiske produksjonen vært 67 kandidater i 2015, 59 i 2016, 65 i 2017, 64 i 2018, og vi ligger an til å få uteksaminert hele 80 kandidater i 2019 og 76 i 2020.  UiT Harstad har dermed over år utdannet flere sykepleiere enn forventet til regionen og nærområdet.

Nasjonale eksamener og nye opptakskriterier i sykepleie

UiT må forholde seg til Nasjonale retningslinjer og endringsprosesser som gjelder utdanningene. For sykepleierutdanningen avholdes det årlig nasjonale prøver i anatomi, fysiologi og biokjemi for studentene i slutten av det første semesteret. En gjennomsnittlig strykprosent ved UiT på 30% er for høyt og bidrar til at for mange studenter ikke kommer videre i studiet dersom de også stryker etter kontinuasjonsmuligheten som gis. Fra 2019 innføres det nye karakterkrav for å komme inn på sykepleiestudiet i Norge, med minimum karakter 3 i både matematikk og norsk fra videregående skole. Selv om vi må forvente færre kvalifiserte søkere i en periode, tror vi at de som tas opp, vil være bedre rustet for fag som anatomi, fysiologi og biokjemi og ha generelt bedre gjennomføringsevne. Selv om endelige opptakstall for høsten ikke er klare enda, ser vi at søknadstallene for i år har gått ned, unntatt ved studiested Harstad.

Nye nasjonale retningslinjer og felles fagplan

Ny nasjonal forskrift for sykepleierutdanning ble den 15. mars i år fastsatt av KD. Forskriften trer i kraft fra og med opptaket høsten 2020. Basert på den nye forskriften, reviderer UiT nå sin studieplan i sykepleie gjennom en stor prosess. Alle studiestedene er representert i arbeidsgruppe som utvikler forslag til ny studieplan. En overordnet styringsgruppe, med representasjon fra alle studiestedene og fra kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt bruker-organisasjonene er også nedsatt. Dette arbeidet vil føre til at sykepleierutdanningen ved UiT fra høsten 2020 vil bli drevet ut fra en felles studieplan. Det vil bety at vi kan bruke våre undervisningsressurser på tvers av studiesteder, ha undervisning på nett der det er mulig, avholde felles eksamener etc. Det vil da kunne gi en åpning for studenter til å bevege seg mellom studiesteder ved UiT når særskilte forhold tilsier det. Den nye studieplanen legger også opp til en ny praksismodell som vil øke fleksibiliteten og redusere sårbarheten i forhold til antall praksisplasser som er en begrenset ressurs i dag. Slik rigger vi oss for å kunne øke fremtidig utdanningskapasitet gitt tildeling av nye studieplasser. Basert på den nye felles studieplanen skal UiT også utvikle videre det desentraliserte studietilbudet slik at ressursbruk kan sees mere under ett og opptak dimensjoneres deretter.

Samisk sykepleieutdanning

Et politisk arbeid over flere år ga resultater da vi i desember 2018 mottok meldingen om at KD bevilger 35 nye studieplasser for å etablere et studietilbud innen sykepleie på samisk i samarbeid mellom UiT og Samisk Høgskole. Her er planleggingsarbeidet godt i gang og studiet vil bli planlagt etter modell av det desentraliserte studietilbudet og være klar for opptak i januar 2021.

Deltidstudier og desentraliserte studietilbud

UiT skal være en drivkraft i nord. Vi har sagt i vår strategi at attraktive samfunn i nord betinger gode skoler, helsetjenester og andre tjenester. Sykepleiere med god kompetanse er nødvendig for å sikre gode helsetjenester.  Sykepleiere blir i stor grad der de er utdannet, og UiT skal opprettholde studietilbudet i sykepleie ved alle sine studiesteder. De tradisjonsrike studiestedene Narvik, Harstad, Tromsø og Hammerfest vil være våre sykepleiefaglige utdanningssentre. Fra disse stedene vil desentraliserte studietilbud bli gitt i Finnmark med årlige opptak i Alta eller Kirkenes, og hvert andre år et samisk studietilbud i Kautokeino fra 2021. I Troms vil vi opprettholde våre desentraliserte studietilbud i Nord-Troms, Bardufoss og Finnsnes med videreføring av deltidsstudier i Harstad og Tromsø. Opptaksfrekvens må vurderes ut fra personellsituasjon og antall praksisplasser. For å lykkes trenger vi gode søkere, god gjennomføring, tilstrekkelig antall praksisplasser spesielt i spesialisthelsetjenesten, og tilstrekkelig med kompetente lærerressurser. Gjennom store omstillinger har våre vitenskapelig ansatte bidratt til en solid og økende måloppnåelse. Vi utdanner gode sykepleiere og ber tjenestene ta godt imot og ta godt vare på disse slik at de velger sitt viktige yrke i et livstidsperspektiv i landsdelen. Våre videreutdannings- og masterstudietilbud for sykepleiere vil vi beskrive ved en annen anledning.


Professor Nina Emaus, instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsfag

Professor Thrina Loennechen, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet

Professor Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet