– Etter å ha bodd i denne landsdelen i 30 år, så ser jeg at folk ikke er vant til at det drives skogbruk

Skogbruksjefen snakker om tynning og skogsdrift i Alta.

Skogbruksjefen vil oppklare et par ting etter diskusjonen om ryding av skog denne uken.  Foto: Arne Hauge

Meninger

Alle har et forhold til skog og skog har en betydning for alle! Akkurat det viser siste tids negative fokus om skogtynninga i Altadalen på Facebook som foregår for tida. Det er påstander om vandalisme, FeFo skal kun tjene penger, hunder får flis i potene, folk kunne heller fått vedteig, tar ikke hensyn til naturmangfold, bilde av ei tømmerlunne med tekst om at det er slik vi ønsker at skogen skal være (lunna som kommer fra Statnetts linjebygging), bilde av spor fra hogstmaskinen, flybilde av Stengelsen som viser mønster som hogstmaskin har kjørt og mere til. Det er også påpekt at det har kommet ei hogstflate på Åkergjerdet i løpet av vinteren.


Store diskusjoner etter skogrydding i Øvre Alta

Kritisk til at det ikke er ryddet opp.

 

Skogen er ikke statisk

Etter å ha bodd i denne landsdelen i 30 år så ser jeg at folk ikke er vant til at det drives skogbruk. Ei hogstflate og tynningsfelt er man ikke vant til. Det er kanskje ikke så rart. Historien viser at i 1950-60-70 årene kunne man stå på ved vekta på Skillemo og se helt opp til Stengelsen, der hvor Vefas ligger i dag. Fra samme området kunne man se omtrent hele Storelvdalen og opp mot Gargia. Det var omtrent ikke et eneste tre som sto i veien for denne utsikten. Årsaken til snauhogsten var tyskernes og gjenreisingas behov for tømmer til trelast. Samtidig kom det opp ny skog gjennom naturlig foryngelse, planting og såing av frø. Avstanden mellom hvert tre varierte og man foretok noe avstandsregulering på de beste voksestedene, men stort sett var avstanden mellom trærne på 1 – 2 meter. På samme tid beitet det husdyr i skogene som holdt lauvskogen nede

Dette viser at skogen ikke er statisk, den har vokst og utviklet seg til høyder på opptil 14 m i løpet av disse 50 – 70 årene, og det er denne furuskogen som tynnes og kultiveres. Dette skjer ved at man tar bort 1/3 del av skogens volum. Dette er trær med skade i, trær med dobbeltopp, trær som står for tett og ikke kan utvikle seg slik at gjenstående skog får optimale forhold for framtidens skog.

I tidligere tider var plukkhogst vanlig. Da hogde man de stokkene man hadde bruk for og benyttet de til trelast. Gjenstående skog var trær man ikke ønsket på sagbruket fordi de enten var veldig skjev, hadde bue, hadde en skade, hadde stor avsmalning og mer til. De trærne som sto igjen var de som frødde seg og ble til ny skog, med en kvalitet som ikke var så bra. Slik var skogen på Åkergjerdet.

Hva er rett skogbehandling?

I løpet av de siste 7-8 årene har skogmyndighetene vært opptatt av kongleplukking. Da har man plukket kongler med frø med lokal tilhørighet. Av frøene avler man opp nye små furuplanter og planter de tilbake til skogene der det er utført hogster. FeFo har bestilt planter til gjenplanting av hogstflata på Åkergjerdet, og det vil skje med frø fra Alta.

Vi som jobber med skog får ofte høre at det ikke skjer noen ting, skogene burde vært tynnet og stelt, skogen er rett og slett vanskjøttet og  mangelen på tiltak betraktes  som vandalisme og liten respekt for skogen. Når man så setter i gang med skogskjøtsel som denne tynningen, så blir det også feil. Men det er det ikke. Vandalisme er når man ikke tar hensyn til skogen, enten ved å dose over trær, fylle på med masser, bruker klippeaggregat på furutømmer slik at det ikke egner seg til sagbruksvirke, toppkapper trær osv. FeFo tjener heller ikke penger på skogtynninga, tvert imot så bidrar de til arbeidsplasser gjennom et aktivt skogbruk og til at tømmerskogen får økt vekst og kvalitet. Det er nye arbeidsplasser til de som planter, de som driver ungskogpleie, de som tynner, de som kjører tømmertransport, de som arbeider på sagbruket osv.

Skogsmaskinkjøringa foregår ved at man planlegger drifta med en basveg og flere driftsveger. Basvegene kjøres det opptil flere ganger på, mens driftsvegene kjøres det kun en gang med hogstmaskina og opptil to ganger med lassbærer.  De fleste av «tur»vegene som brukes på Skillemo er gamle skogsveger som skogbruket etablerte på 50-70 tallet. Om vinteren kan det være utfordrende å unngå å legge kvist i stier ol. pga snø. Etter avsluttet hogst er det et krav til skogeier og entreprenør at etablerte stier skal ryddes.

En drevet skog har høyt biologisk mangfold

Når det gjelder biologisk mangfold så er vil jeg påstå at det er langt større mangfold i skogene i Alta i dag enn det var for 50-70 år siden. Dette øker når man bryter opp litt i de monotone skogene i samme alder, trærne som står igjen på hogstflata egner seg ypperlig til utsiktstrær for rovfugler. Smågnagere og andre insekter trives på varme steder som ei hogstflate i barmarksesongen. Senere vil hogstflata relativt kjapt gå over til ungskog og om nye 50 år står tilsvarende skog vi kjenner i dag på hogstflata på Åkergjerdet. Skog i ulike suksesjoner bidrar dermed til et økt mangfold. Tette skogområder i Altadalen vil allikevel forbli, det er ikke slik at 100% av skogarealene blir tynnet.

Fjellskogen får utvikle seg fritt, her blir det ikke planlagt skogbruk, men også her finner man stubber  etter gammel skogsdrift i Alta, det er i disse områdene man finner mest uberørt gammelskog.

Å sette folk til med motorsag og drive skogskjøtsel i furuskogen slik det er foreslått blir helt feil, da er vi tilbake til plukkhogsten.

Er dagens drift rovdrift?

Vedhogst, skogskjøtsel og slutthogster følger de retningslinjer som er satt i forhold til bærekraftig skogbruk. Årlig uttak av barskog i hele Finnmark til slutthogst og tynning er ca 10 000 m3. Hvert år vokser det til 50 000 m3 i furuskogen. Vi tar altså ut kun 20 % av tilveksten per år.  Når hogst iverksettes så undersøkes og sjekkes artsdatabanken, miljørregistreringer og kulturminner. Naturmangfoldsloven og bestandsplanen som FeFo har utarbeidet følges, det oppfordres til å ta hensyn til hekke og yngletid, spesielt når det hogges til vedhogst, maskinkjøring foregår for det meste på morenemasser og på frossen eller snødekt mark.  Man kan trygt si at skogmyndighetene og grunneier i Finnmark tar flere natur og miljøhensyn enn mange andre næringer.

Driver vi rovdrift på skogen i Finnmark? Nei, av all barskog vi har i fylket er 20 % satt av til vern. I verneområdene går naturen sin gang uten noen form av menneskelige inngrep. Sammenligner vi med gjennomsnittet i Norge så er ca 3 % av den produktive skogen vernet. I Finnmark har vi dermed tatt et stort ansvar for å ta vare på urørt natur. På det arealet vi skal drive ordinært skogbruk så skjer det i henhold til alle de reguleringer og hensyn som alle som driver skogbruk i Norge må ta. Naturen leger seg svært fort også i Alta, med god hjelp av klimaendringen.  Om 7-8 år er det få spor etter tynning, om 14-15 år er det ingen spor, og trærne har økt mye i høyde og volum, jeg er helt sikker på at noen synes at det står for tett på disse arealene i 2040. Trøsten må være at det vil det gå 35 – 50 år før ei hogstmaskin kommer inn i disse tynningsfeltene. Da er det tømmer og en god kvalitet og et stort volum som det aldri før har vært i skogene våre. Disse vil skape nye og økte verdier og arbeidsplasser, forutsatt at man forvalter framtidens skog på en bærekraftig måte og ikke snauhugger all skog på ny slik man gjorde av nødvendighet i etterkrigstida.

Det er fint at folk engasjerer seg om skogen vår. Jeg håper imidlertid at engasjementet er like stort når man snauhugger og omdisponerer skogarealene til andre formål enn skogbruk, til nå har det ikke vært engasjement fra befolkningen rundt avskoging til andre formålHvis skog får være skog så vil vi ha en god skogforvaltning også.

Det er lett å konkludere med at folk i Alta er ikke vant til skogbruk på samme måte som folk i andre skogstrøk er vant til. For eksempel i Trøndelag er det en selvfølge at skogen skal drives, også i bynære strøk – fordi det har alltid har blitt drevet skogbruk.

Til slutt vil jeg minne om at skogen skal brukes, men ikke forbrukes! Det gjelder de som ferdes til fots eller sykkel også. Stadige forstyrrelser gjennom dagen, uker og år på de samme arealene er ikke heldig, hverken for skog, flora og fauna. Ta i alle fall hensyn i hekke og yngeltid – og husk – skog er ikke statisk, uansett hva vi måtte tro – Skogen endrer seg i takt med oss.

God skogstur!


Tor Håvard Sund – Skogbrukssjef

 i Finnmark og Kvænangen