Veiprosjekter i grøfta

– Krever kontinuerlig politisk arbeid, mener Altapostens redaktør.

Illustrasjonsbilde  Foto: Rolf Edmund Lund

Meninger

Det begynner så smått å gå opp for de fleste, at regionale veiprosjekter ikke «landes» på autopilot, men krever kontinuerlig politisk arbeid og håndverk. Hvis ikke, havner de i grøfta på ubestemt tid.

Ut av intet ble nylig Riksvei 94 inn mot Hammerfest sendt tilbake til tegnebrettet til Statens vegvesen, noe som også innebærer at kalkulatoren hentes fram med forventninger om at summen blir lavere. Hva dette innebærer i praksis er vanskelig å si, men det er åpenbart fare for at prosjektet «tas ned» kvalitetsmessig.

Det er ikke bare å forstå at dette skjer 12 år etter at planen ble tømret ut. Siden har løftene vært mange. Det har gitt klare forventninger, kanskje spesielt når alle har understreket hvor viktig veien er. Ikke bare for sykehusbyen og petroleumsprovinsen Hammerfest, men for hele regionen.

Utsettelsen er også merkelig i lys av veiprosjekter sjelden blir billigere med årene. Tvert i mot har kostnadene en tendens til å fyke i været når prosjektene drøyer ekstra, så dette er dårlig nytt for Finnmark, som allerede har opplevd at Kløfta-prosjektet ble sendt bakover i køen i den nasjoanle transportplanen (NTB), som jo er det hellige oppslagsverket for dem som venter på veipenger.

Spørsmålet er nå hva som skjer med Kvænangsfjellet, som også er et viktig regionalt prosjekt for Finnmark, ikke minst når dagens fylkesgrense viskes ut. Kanskje det også er et behov for at regionen er mer samlet i reaksjonsmønsteret når denne type ting skjer. Kløfta er ikke et Alta- eller Kautokeino-prosjekt, men handler om den mest trafikkerte innfartsåra til fylket, akkurat som Alta Vest var alt annet enn en lokal case. Det er tvert imot en avgjørende strekning for sammensmeltningen med Nord-Troms som nå kommer for fult.

Følgelig er ikke Kvænangsfjellet et prosjekt for 2-3 kommuner i Nord-Troms, like lite som at RV 94 er Hammerfest- eller Kvalsund-prosjekt. Skarvbergtunnelen betyr naturligvis mye for Nordkapp, men turistene er viktig for hele «leia». Tana bru er samtidig rene nervebanen for kontakten mellom Varanger og resten av Finnmark.

Det betyr at både kommunepolitikere, fylkespolitikere og stortingspolitikere ikke har anledning til å senke garden, heller ikke mellom valgkampene. Nasjonal transportplan er nemlig ingen statisk plan som er hugget i stein. Akkurat som det jobbes for å redusere etterslepet på fylkesveiene, må samferdselsprosjektene for hele regionen være topprioritet i det meste av samtaler – og her kan alle bidra.

Akkurat nå er det på grensen til parodisk at våre stortingspolitikere må posere foran Skarvbergtunnelen 3-4 ganger for å feire en politisk seier. Det er knusktørt for prosjeker og følelsen er at vi kaver i grøfta, uten evne til å komme opp.