– Skivebom om andejakta

– Kautokeino JFF blander kortene, mener NOF.

Illustrasjonsbilde  Foto: Øystein Hauge

Meninger

Norsk Ornitologisk Forening avdeling Finnmark (NOF FI) ser med undring på søknaden fra Kautokeino jeger- og fiskerforening til Kautokeino kommune, der det søkes om skadefelling av sil- og laksender for påstått skade på fiskebestander i flere av kommunens mest fiskerike elver.

Forslaget fra foreningen går ut på at antall felte andefugl økes fra dagens kvote på 2 fugler til 7 fugler, de 5 siste skal være fiskender. Bakgrunnen for søknaden er et regelverk der viltarter som forårsaker skade kan felles og i dette tilfellet mener KJFF at de to fugleartene kvalifiserer for aktivering av denne hjemmelen. Dette understrekes ytterligere ved påstanden om at disse to fuglene er «kommet til» i naturen i Kautokeino de siste 30-40 år. I NOF FI mener vi dette er et typisk eksempel på en sammenblanding av ulike forvaltningsregimer, videre to helt udokumenterte påstander som veldig lett kan bli stående som en sannhet om de ikke tilbakevises.

For det første; det var Klima-og miljødepartementet som fastsatte kvoten for andejakten i Kautokeino kommune i 2013 og denne forskriften gjelder fram til 2022. Forskrift som omhandler viltarter som gjør skade eller i vesentlig grad reduserer andre viltarters reproduksjon kan ikke nyttes til å fastsette jaktkvoter-slik KJFF ønsker.

For det andre: Sil- og laksand er evolusjonsmessig mange ti-tusen år gamle, separate fuglearter, som i vår verdensdel har en bred utbredelse i hele Europa inklusiv Nordkalotten. Som for veldig mange sjø- og ferskvannslevende fuglearter er disse to artene også utsatt for et stort press gjennom spesielt ødeleggelse av hekkeområder. Laksendene hekker i hule gamle trær, disse trærne forsvinner i moderne skogbruk og arten har hatt en betydelig tilbakegang på landsbasis. Begge disse artene har vært tilstede i Finnmarksfaunaen i mange tusen år, og også i større mengder enn nå.

For det tredje; NOF FI og forvaltningen generelt møtes til stadighet med påstander om at at disse fuglene beiter på store mengder anadrom fisk (laksefisk som går i sjø: laks, sjøørret og sjørøye) eller annen edelfisk (stasjonær røye og brunørret). Det siste virker å være bekymringen for KJFF. I Tana-munningen og et stykke oppover Tanaelva var denne kritikken så massiv på 1970- og 1980-tallet, at det ble gitt fellingstillatelse på et tresifret antall laksender for konkret å se på dietten til alle disse individene. Ved å analysere mageinnholdet på alle disse likene, i detalj studere øresteinene på byttedyrene (alle fiskearter har egne særegne øresteiner-otolitter) fikk vi et konkret og udiskutabelt innblikk i hva laksendene spiser. For oss var ikke dette overraskene; fuglene spiser bunnlevende arter som sil og sandskrubbe og det ble bare i forsvinnende liten grad påvist laksefisk i dietten, mindre enn 1%.

Vi vet at vassdragene der KJFF søker om fellingstillatelse på fiskender inneholder en rik fauna av en rekke fiskearter. Vi vet også at her er det bunnlevende og sakte-svømmende arter som opptrer i betydelig større antall enn ørret, en art som KJFF virker bekymret for. Basert på nøye studier av fiskenders predasjonsmønstre, vet vi at bunnlevende sakte-svømmende fisk er et foretrukket bytte. Det er derfor all grunn å anta at i den grad fuglene beiter i området, så foretrekker de denne typen føde-fiskearter av mindre kommersiell interesse for KJFF. En mer detaljert undersøkelse av fødevalget for fuglene vil avdekke dette med sikkerhet.

Kautokeino Jeger- og Fiskerforening har tidligere hatt mange skarpskyttere både med rifle og hagle. Deltagerne derfra var fryktet av oss andre som møtte disse på skytestevner innen- og utenfor fylket siden treffsikkerheten var stor både på skeet og trap. Men kanskje ikke lenger? I denne saken er det ihvertfall skivebom for den ellers så anerkjente foreningen.

En innertier, eller 20 av 20 krever dokumentasjon. Det er aldri lurt å blande kortene og synse i en viktig sak som denne. Vi håper den kommunale behandlingen av søknaden tar hensyn til det.

Dag Gjerstad

Fiskerikandidat

Medlemsansvarlig NOF Finnmark

Øystein Hauge, NOF Finnmark