Kan færre trafikkstasjoner bidra til færre drepte?

– Får frigjort ressurser til kontroller, skriver Kjell Inge Davik.

Kjell Inge Davik, regionvegsjef i Region sør  Foto: Knut Opeide

Meninger

I snitt blir rundt 20 motorsyklister hvert år drept på norske veier. Skal vi bare tillate at det fortsetter å skje? Hvis det viser seg at færre trafikkstasjoner kan føre til bedre trafikksikkerhet, skal vi da la være å gjennomføre reduksjonen?

Statens vegvesen har gjort en grundig faglig vurdering av spørsmålet. Og svaret er at, ja, ved å forsterke tilbudet på noen færre trafikkstasjoner kan vi bidra til økt trafikksikkerhet. Både for motorsyklister og for andre trafikanter.  Statens vegvesen har lagt frem et forslag til ny struktur for landets trafikkstasjoner. Forslaget har nå vært ute på høring blant en rekke interessentgrupper, og vi ser nå gjennom deres innspill før vi leverer våre anbefalinger til Samferdselsdepartementet senere i mai. 

I forslaget som nå foreligger kan man blant annet lese at vi anbefaler å redusere dagens 74 trafikkstasjoner til 52. Mange reagerer på at deres lokale trafikkstasjon kan forsvinne, og jeg har stor respekt for at dette kan skape negative følelser og debatt.  I vårt forslag til ny organisering av trafikkstasjonene har trafikksikkerhet selvsagt vært et avgjørende krav. Jeg håper derfor at det i debatten gis plass til sammenhengen mellom strukturen vi har på trafikkstasjonene, og tjenestene som tilbys der, og trafikksikkerhet.

Blant annet mener vi en ny struktur kan gi bedre opplæring til de som skal ta forskjellige typer førerkort. Ikke minst gjelder dette vordende mc-førere som er en særlig ulykkes-utsatt gruppe. Flere steder har vi i dag ikke så gode fasiliteter vi mener kommende motorsyklistene fortjener å øve på for å bli trygge trafikanter. Det samme gjelder for omgivelsene kommende bilførere skal testes i før de skal vise seg fortjent til å få førerkort.  På aktuelle trafikkstasjoner vil vi kunne samle livsviktig kompetanse som ellers vil være spredt ut på lite besøkte trafikkstasjoner.

Den brutale sannheten er at trenden over tid viser at antallet mc-ulykker er stabilt høyt. Dette skjer samtidig som vi ser at andre dødsulykker blir færre og færre.

Statens vegvesens faglige vurdering er at vi ved å forsterke tilbudet på noen færre trafikkstasjoner, i stedet for å spre det tynt utover, også kan forsterke innsatsen mot trafikkdøden. Jeg sier ikke at dette er det eneste vi trenger å gjøre for å redusere antall ulykker. Langt ifra. Men det kan være ett av flere viktige bidrag.

Videre har vi vurdert at hvis vi ikke gjør noe med dagens trafikkstasjon-struktur vil kvaliteten på tjenestene vi tilbyr et sted i landet være bedre enn et annet sted. Vil dette være rettferdig? Bør vi ikke tilstrebe mest mulig lik kvalitet og likebehandling uavhengig av hvor du bor i landet? Ved å forsterke tilbudet på færre steder vil vi kunne forsterke kompetansemiljøer, og dermed sikre større grad av likebehandling og lik kvalitet på tjenestene vi yter.

Ikke minst må vi huske at digitaliseringen har fått stor betydning også for landets trafikkstasjoner. Mange husker tiden da vi måtte gå til skranken på trafikkstasjonen med salgsmeldingen når vi hadde kjøpt eller solgt bil. For den store delen av befolkningen er denne tiden over. Av drøyt en million årlige salgsmeldinger blir mer enn 800.000, altså mer enn 80 prosent, nå gjennomført via en av Statens vegvesens nettbaserte selvbetjeningsløsninger. Tenk hva denne nye løsningen sparer deg og meg av tid og penger når vi skal kjøpe eller selge bilen vår? Det som før måtte gjøres på én trafikkstasjon, gjøres nå i de tusen hjem. Det er desentralisering, det.

For våre folk på trafikkstasjonene blir altså det mindre og mindre av denne typen oppgaver å gjøre. Dette betyr igjen at vi kan få frigjort ressurser som vi for eksempel kan bruke på kontroller der vi kan luke ut trailere og annen tungtransport som kan være potensielle dødsmaskiner på norske veier.

Kjell Inge Davik

Regionvegsjef

Prosjektleder for

«Framtidens Statens vegvesen»