– Politikere uten kunnskap og ærbødighet

– En god omstilling må være forutsigbar, skriver Bjørn Odden.

OMSTILLING: Bjørn S. Odden tar for seg omstillingen og flyttingen av pasienter fra Elvebakken sykehjem.  Foto: Vemund Sveen Finstad

Bjørn Odden, tidligere toppkandidat for Alta Frp.  Foto: Jarle Mjøen

Meninger

I alt pleie- og omsorgsarbeid skal hensynet til pasientene og beboerne på institusjoner ha førsteprioritet. Det er for dem vi har sykehus og pleietilbud.

Det er for dem og deres situasjon det blir ansatt terapeuter og omsorgspersonell. Hvor mange av dagens politikere forstår konsekvensene som pasientene og pleiepersonalet blir påført under dagens omstillingsprosesser? Filmreportasjen fra flyttingen fra. St. Halvarshjemmet i Oslo viste hvor sårbar eldre og personer med demens er for endringer av bosituasjon og bytte av betjening.

Det var rørende, trist og skremmende å se reaksjonene til pasienter, pårørende og personell. Mest skremmende var det å se politikernes manglende kunnskap og forståelse av konsekvensene av de vedtakene de hadde gjort.

Det er enda et år til det nye omsorgssenteret er ferdig. Da må man foreta rokeringer og forflytninger av pasienter og personell. Dette kunne vært planlagt slik at pasienter, pårørende og ansatte kunne forholde seg til den omstilling som må komme når omsorgssentret blir ferdig. En omstilling som kan være godt planlagt og som er forutsigbar for alle parter.

Har politikerne i Alta forstått konsekvensene av nedskjæringene og omstillingene som foregår? Det snakkes kun om penger og økonomi, mens omsorgskvalitet og konsekvenser overhode ikke blir diskutert. Brukernes og de ansattes situasjon er tilsynelatende ingen interessert i.

Har de som har faglig ansvar og kunnskap om kravene til aktivitetstilbud og moderne personsentrerte omsorgstjenester, slått alarm, og beskrevet konsekvensene som rammer pasienter og betjening. Opplever vi en frykt kultur hos pleiepersonale og ledere i avdelingene? En frykt for eventuelle tvangs – forflytninger og framtidig stillings konsekvenser. Føler de at det er tryggest å sitte stille i båten?

Kommunen har aldri hatt optimale varslingsrutiner og holdninger til avvik og innspill. Rutiner og holdninger som skal sikre verdigfulle tilbakemeldinger om det som rører seg i organisasjonen og forebygge mistrivsel og økt sykefravær.

Personalet får opplæring i persontilpasset omsorg og behovene for miljøterapi og aktivisering og det snakkes om eldrereformen ”Leve hele livet” som har en rekke gode intensjoner.  Alle forstår at dette krever arbeidskraft og penger. Alta kommune har derimot fjernet aktivitørene og reduserer driftsmidler og bemanning.

Dyre omstillingsprosesser burde ha som mål å forbedre tilbudene til de eldre og ikke å redusere kvaliteten på dem! Det er frustrerende for personalet og deres ledere å lære om nye og gode omsorgsmetoder som gir beboerne økt livskvalitet når man ikke har tid eller økonomi til å innføre metodene. Mange av de som i dag trenger pleie og omsorg har opplevd krigen, manglende utdannelse og et liv med sparsomhet og slit. De fortjener en verdig alderdom.

Er det noen som tør å stå fram og påstå at de eldre ikke fortjener en liten bit av oljealderens velferdskake? Har vi ingen respekt og forståelse for den innsatsen de har gjort for å utvikle velferdsstaten og den overlevelsesviljen de har vist under vanskelige forhold. Det som skjer er en skam! Skal de belønnes på linje med våre krigsseilere? Vi kan ikke omgjøre den skandalen, men vi kan unngå den skandalen som nå er i ferd med å utvikle seg ovenfor våre pleietrengende æresborgere. De eldre skal ha førsteprioritet og de skal ikke være en salderingspost for å opprettholde dagens overforbruk og kravene fra dessert generasjonen. Det bør bli en av årets viktigste valgkamp saker!

Bjørn S. Odden