– Naturlig drivkraft i Arktis

– Det nye fylket Troms og Finnmark vil få et særlig ansvar for forholdet til Russland, skriver Anne Husebekk.

SKRIVER OM ARKTIS: Rektor Anne Husebekk ved UiT.  Foto: Bjarne Krogstad

Meninger

Nordområdene er Norges viktigste strategiske og utenrikspolitiske interesseområde. Regjeringen planlegger en ny nordområdemelding som skal ferdigstilles høsten 2020. UiT Norges arktiske universitetet (UiT) skal bidra til en kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vårt innspill til arbeidet med meldingen inneholder en rekke konkrete forslag til tiltak i nord som kan gjøre det nordlige Norge til en region for fremtidsrettet utvikling i Arktis. UiT og våre mange samarbeidspartnere har klare forventninger til meldingens innhold og regjeringens oppfølging av tiltak. 

Det har snart gått åtte år siden regjeringen la frem den første nordområdemeldingen. Gjennom disse årene har forskere utviklet ny kunnskap om konsekvenser av klimaendringene og den betydningen endringer i arktisk natur og samfunn har globalt. Den økonomiske utviklingen i nord blir stadig viktigere for den økonomiske veksten i Norge, og sysselsetningen er høy. Ringvirkningen av olje- og gassindustrien i Nord-Norge er betydelig. Fiskeri- og havbruksnæringene, reiseliv, bygg og anlegg er bærekraftige næringer som vokser og som har et betydelig vekstpotensial.

Men samfunnene i nord er samtidig bekymret for den demografiske utviklingen, sterk sentralisering, urfolksamfunn under press og mangelen på arbeidskraft og såkornmidler. Endringer i arbeidslivet kjennetegnet av digitalisering og automasjon vil endre kompetansebehovet og gi nye muligheter for å videreforedle nordnorske naturressurser. Vi forventer at meldingen uttrykker en klar ambisjon for nord på disse områdene. 

Regjeringen skal legge til rette for at Nord-Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Nord-Norge kan bli et grønt og innovativt utstillingsvindu for utvikling i nordområdene sirkumpolart. Det krever helt tydelige prioriteringer og vilje til å teste ut nye løsninger basert på sosial-, økonomisk- og økologisk/biologisk bærekraft slik de nedfelles i FNs målsettinger. Nord-Norge er en betydelig produsent og eksportør av fornybar energi. Dette gir et godt utgangspunkt for elektrifisering av marine næringer; båter, havner og havbruk. Overskuddsenergi produsert i områder som ikke har kraftlinjer for eksport av energi kan brukes til produksjon av hydrogen. Hydrogen kan benyttes som energikilde i transportsektoren, men det krever at det bygges infrastruktur som er tilpasset bruk av denne energikilden. Full fornybar elektrifisering av Svalbard vil kunne bidra til å utvikle løsninger til anvendelse i hele Arktis og Nordområdene. UiT utreder muligheten for etablering av moderne, energivennlige veksthus for dyrking av grønnsaker og bær. I slike veksthus kan gjødsling gjøres med avfallsprodukter fra oppdrettsnæringen og en lokal sirkulær økonomi etableres.

UiT bidrar aktivt også i arbeidet med å utvikle mer klimavennlig infrastruktur både når det gjelder jernbane, havner og fly. Flyskolen ved UiT skal ta i bruk et elektrisk fly i opplæringen av piloter. Våre fagmiljø har bidratt til utvikling av en elektrisk oppdrettsbåt som produseres ved Grovfjord mekaniske verksted. Vi støtter opprettelse av testområder for miljøvennlige, autonome fartøy og har nylig mottatt en større forskningsbevilgning knyttet til gjenbruk av betong. Samarbeidet mellom de akademiske miljøene og næringslivet gir gevinster som styrker næringsutviklingen i nord både med forskningsresultater og velutdannede kandidater. Den nye nordområdemeldingen bør være tydelig på at kompetansebygging er en forutsetning for økonomisk og bærekraftig utvikling i nord.

Mer enn 80 prosent av Norges havområder ligger nord for polarsirkelen, og bærekraftige og verdiskapende havforvaltning må være et sentralt område i den nye nordområdemeldingen. I 1993 flyttet Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø. Det har vært en suksess og det arktiske forskningsmiljøet i Tromsø er blant de sterkeste i verden. Andre sentrale institusjoner i utviklingen av norsk politikk i nord bør vurderes flyttet nordover, for eksempel NUPIs (Norsk utenrikspolitisk institutt) arktiske virksomhet. En liknende vurdering kan gjøres for Norsk Romsenter. Virksomheten til Romsenteret er knyttet til Andøya, til KSAT og avansert nasjonal infrastruktur for romforskning ligger i nord.

Det nye fylket Troms og Finnmark vil få et særlig ansvar for forholdet til Russland. Et viktig punkt i den nye meldingen må derfor være å synliggjøre hvordan regjeringen ønsker å bygge ned grensehindre i nord og hvordan stimulere til økt samarbeid på tvers av landegrensene.

Meldingen må slå fast at regjeringen vil bidra til utdanning og forskning knyttet til beredskap og tiltak for klimatilpasning, og at langsiktig klimaovervåking av land og hav i nord støttes og styrkes. Det må legges til rette for at tradisjonskunnskap brukes aktivt i utvikling av samfunnene i nord. Særlig viktig er det at tradisjonskunnskap i samisk samfunn aktivt utvikles og benyttes, og at samiske muligheter for næringsvirksomhet kan videreutvikles. 

Forventningene i nord er store, og det er stor vilje til å bidra i arbeidet med meldingen. Troms fylkeskommunene har tatt initiativ til et felles innspill fra mange aktører gjennom Arktisk Forum. Nordområdene er viktige, vakre og rike på ressurser og må utvikles med varsomhet og klokskap. UiT vil fortsette å være en drivkraft i dette, i tett samarbeid med arbeidsliv og politikere regionalt og nasjonalt.

Anne Husebekk

Rktor ved UiT

Norges arktiske universitet