– Vi må være bevisst på potensialet

– Nord-Norge kan bli best i verden på verdiskaping fra marin biomasse, hevder vertskapet for konferansen som starter mandag.

TARESKOG: I Finnmark skal det være gode muligheter for å utnytte blant annet tang og tare til matproduksjon.  Foto: Pressefoto

Meninger

Nord-Norge kan bli best i verden på verdiskaping fra marin biomasse

Vår rolle som råvareeksportør fører til milliarder i tapt verdiskaping. Dette sier PwCs sjømatbarometer, og dette er temaet som blir adressert under konferansen «Verdiskaping fra marin biomasse» i Alta 8.-9. april, som åpnes av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Konferansen tar sikte på å mobilisere både nye og eksisterende aktører til å skaffe mer kunnskap om råvareutnyttelse og mulighetene som finnes – og ikke minst til å bli med i overgangen til mer prosess- og produktbasert næring som øker verdiene og skaper flere og spennende jobber i nord. Møtet i Alta retter seg mot aktører i Troms og Finnmark og alle andre som er nysgjerrige på mulighetene for verdiskaping fra marine råvarer i nord.

Verdipotensialet er enormt - særlig i nord. Dette ble slått fast allerede i 2012 av Sintef og Havforskningsinstituttet i «Verdiskaping basert på produktive hav 2050» og «Sektoranalyse for de marine næringer i Nord-Norge». Om lag 600 milliarder kroner kan potensielt hentes ut i årlig omsetning fra marine næringer i Norge i 2050, opp fra under 100 milliarder i 2010. Over halvparten av dette, altså over 300 milliarder kroner, er i Nord-Norge, som har 40% av den totale norske kystlinja og 80% av de norske havområdene. Rundt 120 milliarder er ventet å komme fra helt nye næringer som tang og tare, bioteknologi og marine ingredienser.

Biomarine ressurser kan bidra til å løse noen av de største globale utfordringene vi har i dag, med bærekraftig matproduksjon, nye medisiner og ren energi. Havet er også en kilde til nye produkt i biobasert industri og til helsekost og kosmetikk. Dette kan utvikle vår region fra hovedsakelig råvareleverandør til produsent av bærekraftige høyverdiprodukter, basert på løsninger som kombinerer vår lange marine erfaring med ny kunnskap.

Vi nyter godt av råvarene som havet leverer. De utgjør en viktig og sunn del av vårt kosthold og gir oss arbeidsplasser og inntekter, enten de kommer fra fisk, reker, krabbe eller tare. Vi har i de siste tiårene sett at de tradisjonelle fiskeriene har endret seg, havbruk er kommet på banen og blitt ei stor næring, kongekrabbe og snøkrabbe har gjort sin entré, raudåte har blitt en råvare til humant konsum, og også sjøpølser, tang og tare har fått økt oppmerksomhet som kilder til mat, fôr og kosttilskudd. Vår utnyttelse av ressursene er altså i endring.

De nye artene har ført til ny aktivitet og verdiskaping. Dette vil bare øke i tida som kommer, med mulighet for økt sysselsetting langs kysten, med lokal og nasjonal verdiskaping. Vi må se mulighetene og ta tak i de utfordringene som må løses. Utfordringene er mange og knyttet til regional og nasjonal tilrettelegging og regelverk, dyrking og høsting, lagring og transport, prosessering og produktutvikling, godkjenning av produktene og utvikling av markeder og markedskanaler. Utvikling tar tid, koster penger og krever tilegning av ny kunnskap. Ofte krever det mer tid og penger enn vi forventer, og mer enn enkeltaktører alene kan og bør bære.

En ikke mindre viktig kilde til ny verdiskaping finner vi i de råvarene som blir igjen etter tradisjonell produksjon, det som tidligere var avfall og nå kalles restråstoff. Dette kan utnyttes ikke bare til fiskemel og dyrefôr, men til mat i nye markeder, til biopolymerer som f.eks. kan erstatte plast, til smaksstoffer, kosttilskudd, medisiner, ja til og med til sko og vesker. Også her tar utvikling tid, koster penger og krever ny kunnskap. Og igjen krever det ofte mer tid og penger enn vi forventer.

Nordnorske bedrifter har utviklet kunnskap om biomarine verdikjeder fra idé til marked. Enkelte har langt på vei lykkes med å få unike produkter ut i markedet, mens andre er i startgropa. I Nordland er flere bedrifter i gang med dyrking og produksjon av tang og tare, godt assistert av forsknings- og pilotprosjekter. I Troms har Marealis fra rekeskall utviklet et blodtrykkdempende kosttilskudd som nylig er godkjent i Canada og kan få stor betydning for folkehelsen. Kvalvik Bait har utviklet kunstig agn med bruk av smaksstoffer fra restråstoff, og dette kan redusere bruk av fisk til agn og øke lønnsomheten i kommersielt fiske. I Finnmark har vi suksess med verdikjeder for fersk sjømat, og vi er godt i gang med utnyttelse av restråstoff både til mat og til energiproduksjon, eksempelvis Liholmen Biogass. Erfaring og kunnskap fra disse aktørene er svært verdifull og overførbar til andre. Disse og flere andre aktører deler av sin kunnskap og kan treffes under møtet i Alta.

Kunnskapen og kompetansen må ut i næringa. Noen bedrifter har over lengre tid og i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner som Nofima og UiT Norges Arktiske Universitet utviklet høyverdiprodukt, med positive ringvirkninger i Nord-Norge. Økt kunnskap og kompetanse vil bidra til å skape flere og attraktive arbeidsplasser langs kysten, og næringa generelt bør i større grad søke samarbeid med kunnskaps- og FoU-miljøene både i akademia og i andre bedrifter. Dette er nødvendig for å tiltrekke ungdom og kompetent arbeidskraft og for å skape utviklende og levedyktige bedrifter og lokalsamfunn.

For utvikling av hele regionen finnes klynger og nettverk som Biotech North, Arena Fish365 og Algenettverk Nord, med deltagere fra etablerte- og oppstartsbedrifter og forskningsorganisasjoner. Det er viktig at klyngene også har samarbeid seg imellom og deler kunnskap og erfaring med de som har idéer eller behov for løsninger innenfor utnyttelse av biomasse, men som ikke har kapasitet til å utvikle disse alene. Bedrifter må bli flinkere til å oppsøke samarbeid med kunnskapsmiljø og slutte seg til klyngene. FoU-miljøene må bli flinkere til å gjøre seg selv og kunnskap tilgjengelig – på industriens premisser. Samtidig må nye og eksisterende aktører med opparbeidede verdikjeder og biomarin erfaring også utvikle næring rundt nye arter som f.eks. tang og tare.

I nordområdene har vi lang marin erfaring og tradisjon, vi har tilgang til unike marine ressurser og landets beste infrastruktur for marin kompetanse og bioteknologi ved Nofima og universitetene i Tromsø og Bodø. Alt ligger dermed til rette for å gjøre vår region, Nord-Norge, til verdens beste på utnyttelse av havets ressurser. Men vi må selv trykke på den biomarine gasspedalen.

På møtet «Verdiskapning fra marin biomasse» i Alta 8.-9. april, organisert av Kunnskapsparken Origo i samarbeid med flere nordnorske organisasjoner, samles industrien innen fiskeri, havbruk og andre næringer med uutnyttet biomasse. Med dette interaktive møtet vil vi oppnå at flere gründere og industriaktører utvikles, og at beslutningstakere og myndigheter blir seg bevisst potensialet som finnes i de uutnyttede marine råvarene vi har så mye av i Nord-Norge.

Kom og delta, lær og bli inspirert!

Victoria S. Paulsen, daglig leder MABIT-programmet

Ernst Kloosterman, klyngeleder Biotech North

Astrid Tugwell, daglig leder Kunnskapsparken Origo